Livsstil

Du kan vinne på trassalderen

Hans Holter Solhjell forteller deg hvordan både du og barnet ditt kan komme godt ut av trassalderen.

mamma_barn.jpg

mamma_barn.jpg

13. mai 2011 - 12.50

Konflikter forekommer i alle relasjoner. De kan dreie seg om alt fra små hverdagslige detaljer, til større eksistensielle spørsmål.

Konfliktene som oppstår i forbindelse med barn i trassalder, er heller intet unntak.

- Først og fremst må man forsøke å forstå hva som skjer i slike situasjoner. Slik at man har et godt grunnlag for både å kunne forebygge ting og for å kunne strukturere - slik at man kan gjøre det lettere både for de voksne og barna, sier Hans Holter Solhjell til HegnarKvinner.

Som eier og daglig leder av Foreldrekompetanse, setter han fokus på løsninger basert på empatisk kommunikasjon - uten ignorering, trusler og straff.

- Det dreier seg også veldig mye om måten vi som voksne møter barnas følelser på. Og det er her den største utfordringen ofte ligger for mange - både i forhold til å akseptere at barna har disse følelsene og i forhold til å møte de slik at barnet føler seg forstått.

Med en gang barnet føler seg avvist eller ikke forstått - vil de bruke mye mer krefter på å gjøre seg forstått.

- Følelsene blir sterkere når de ikke føler at du som voksen forstår hva de sier, påpeker Solhjell.

Solhjells faglige bakgrunn er pedagogikk med hovedfag fra Universitetet i Oslo. Han har blant annet undervist i psykologi ved politihøyskolen i Oslo og i studieteknikk, utviklingspsykologi og oppdragelse ved Universitetet i Oslo.

- Veldig mye går på det med kommunikasjon mellom barn og voksen og tilrettelegging, sier han.

Trassalderen - når er det?

Solhjell holder primært kurs for småbarnsforeldre med barn fra 2-6 år.

- Men det kan også være yngre eller eldre barn. Konflikthåndtering er noen man kan ha nytte av uansett, sier han og legger til at trassalder som oftest gjelder barn fra 3-4 år.

Pedagogen mener imidlertid at 'trassalder' er et litt utdatert begrep.

- Vi snakker heller om selvstendighetsalder. Med en gang man setter en negativ merkelapp på barnet, blir alt fokuset på barnet og barnets bidrag til det som skjer - og det er lite heldig, sier Solhjell.

Han mener vi som voksne lettere kan gjøre endringer.

- Og da er det mye bedre å flytte fokuset litt bort fra barnet, og over på oss selv, for å se på hva vi selv gjør i disse ulike situasjonene. Vi må finne en mer positiv og konstruktiv måte å forstå barnet på.

Han mener det er lett å møte barnet med oppgitthet eller negativitet og andre måter som ikke er med på å løse konfliktsituasjonene.

Hva gjør man når barnet nekter?

- Det kommer jo helt an på hva det dreier seg om. Noen ganger er det greit at barnet ikke vil, og at det får bestemme selv - mens andre ganger dreier det seg om noe som faktisk må gjennomføres og som de voksne må bestemme, sier pedagogen.

Han viser til at det er ulike måter å gå frem på:

- Det kommer jo også an på hvor mye tid man har og hva som har skjedd i konflikter tidligere. Det viktigste man kan gjøre er å bekrefte overfor barnet at man forstår hva de sier.

Han viser til et eksempel hvor barnet nekter å gå ut av badekaret.

- Fortell barnet at du har hørt og forstått. Dette må man ofte bruke litt lenger tid på, enn det man tror. Man må kanskje bruke flere setninger og vise barnet at jo - jeg hører og forstår hva du forteller meg. Når dette er gjort, kan du komme til ditt eget poeng - at dessverre så går ikke dette. Nå må vi opp av badekaret.

Han påpeker at barn ofte vil samarbeide lettere, når de opplever at vi forstår hva de mener.

- Ofte ønsker de bare en bekreftelse.

Dersom barnet etter dette fremdeles ikke vil opp av badekaret, må man som voksen ta grep og hjelpe til.

- Og da er neste trinn at du forklarer barnet at 'enten kan du gå ut av badekaret selv, eller så kan jeg løfte deg ut'.

Ifølge Solhjell vil det som oftest gå greit på den måten, spesielt om barnet er vant til at foreldrene gjennomfører det de sier når barnet får valget.

- Men om barnet er vant til at foreldrene gir seg om det protesterer, så tar det gjerne noen runder før barnet skjønner at det må velge. Samtidig så kan de voksne også si til barnet at ja, 'det er dumt å måtte velge', og de skjønner at barnet ikke liker å bli løftet ut. Selv om de nå faktisk løfter barnet ut.

Pedagogen mener kunsten her er å gjennomføre ting innen rimelighetens grenser, samtidig som man viser empati og forståelse.

- Det kan være vanskelig når det står på som værst, men de fleste får det til når man skjønner poenget, og får trent på det, sier han.

Positive følger

Kan det komme noe positivt ut av trassalderen?

- Ja, det kan det.Hvis foreldrene håndterer situasjonen på en måte som gjør at både barna og de voksne lærer seg å håndtere disse situasjonene, de sterke følelsene og de sterke meningene på en konstruktiv måte - på en måte som ivaretar relasjonen - så vil både foreldrene og barna bli flinkere over tid til å håndtere konflikter.

- Flinkere enn de som ikke har barn med sterk vilje og sterke meninger. De får øvd seg mer på konflikthåndtering og kan bli veldig gode på det, fortsetter Solhjell.

- Han mener få kan bli bedre på konflikthåndtering enn de med litt utfordrene og sterke barn.

- Rett og slett fordi de har mange situasjoner å øve seg på, sier pedagogen.

Han trekker også frem undersøkelser som viser at ledere som er foreldre er bedre ledere.

- Det er ikke så rart mener jeg, da foreldre har god trening i å håndtere sterke meninger og følelser, i tillegg til å planlegge og strukturere - samtidig som man tar hensyn og løser konflikter fortløpende. Det er gode egenskaper å ha for de fleste ledere, avslutter Solhjell til HegnarKvinner.