Livsstil

Fremtidens nye yrker

DNA-tolk, klimatekniker, bybonde og alderskonsulent.Her er yrkene som kan komme til å feste grepet de neste 20 årene, mens andre forsvinner.

Killengreen.png

Killengreen.png

Artikkel av: Stein Ove Haugen
16. mai 2011 - 10.55

- Journalist.

Astrofysiker og fremtidstenker Eirik Newth har akkurat ført opp et nytt yrke på dødslisten.

- Er du helt sikker?

- Ja, jeg har en kone som er journalist, og hun er sjeleglad for å ha funnet seg en annen jobb.

Han føyer til bokhandlere og forfattere på den samme listen, samtidig som han vet hvem som kommer til å være ettertraktet: IT-spesialister og ingeniører, ikke minst de i bygg og anlegg, men også konsulenter innen e-helse (elektronisk helse), som blant annet sørger for elektroniske resepter og pasientjournaler.

Det kan også dukke opp helt nye yrker frem mot år 2030 som kroppsdelmakere, nanoleger, alderskonsulenter og bybønder. Newth har sett nærmere på noen av disse yrkene, basert på en liste fra engelske Fast Future Research, men det har også kommet spådommer om fremtidens yrker fra andre, som danske Institut for Fremtidsforskning (se faktabokser).

Menneskelig app

Nylig utlyste mobiloperatøren djuice sommerjobb for verdens første menneskelige mobilapplikasjon - The Human App.

- Man skal reise rundt om i hele Norge og utføre oppdrag for kundene som appene ikke kan gjøre i dag, forklarer leder June Paulsen i djuice Norge.

- Som å rydde og vaske?

- Det vil vise seg. Det vi vet er at det vil være et mangfold av oppgaver og at vi legger noen føringer, sier Paulsen, som ikke vil utdype mer ennå.

DNA og e-helse

Newth nekter å gå baklengs inn i fremtiden. Han fester blikket 10-20 år frem i tid, og er vidåpen for nye trender. Samtidig understreker han at ikke alle forslagene er like realistiske, selv om nye arbeidsplasser og helt nye yrkeskategorier kan dukke opp.

- Innenfor e-helse kommer det til å skje spennende ting. Det har sammenheng med at genprøver blir billigere, samtidig som det kommer en ny eldrebølge med velstående eldre. Se på det amerikanske firmaet 23andMe som er den størst private gentesteren i verden, du vet at alle har 23 genpar, ikke sant?

Han rekker så vidt å trekke pusten, før nye tankerekker presser på:

- I dag er det slik at man kan bestille genprøver, men det er grenser for hva vanlige mennesker orker å google seg frem til på nettet på egenhånd. I dag er Facebook det største forumet for helsediskusjoner, med egne grupper.

I Sverige lokker allerede firmaet DNA-Guide med DNA-profiler. For noen tusenlapper kan man avdekke økt risiko for blant annet blodpropp, kreft og diabetes, skriver de på sin hjemmeside.

- Folk kommer til å kartlegge hele sitt DNA én gang i livet. Vi kan holde dem oppdatert på den forskningen som er relevant for akkurat deres genvariant, uttalte gründer Daniel Zakrisson til Arbeidsliv i Norden.

Han viser til at man i USA allerede tilbyr medisiner med advarsler til folk med visse genvarianter, og Zakrisson tror at skreddersydd medisin er fremtiden.

Vil teste seg

Foreløpig er det norske lovverket rundt DNA strengt, men Newth er så nysgjerrig på hva hans egne kromosomer skjuler at han kommer til å ta en gentest så snart det blir litt billigere.

- Fastlegene har hverken kompetanse eller økonomi til å hjelpe, så det er et marked for dem som kan tilby folk å tolke resultatene.

En som trolig har trukket vinnerloddet er dr. ing. Hilde Nilsen, leder av Nilsen Group ved Bioteknologisenteret i Oslo.

- Vi jobber med DNA hver dag, for å kartlegge mekanismene som gjør at arvestoffet blir bevart i frisk tilstand. Dermed kan vi hjelpe folk til å ha et friskt liv og forsinke aldringen, forklarer Nilsen.

Det er ingen tilfeldighet at hun endte opp med å kartlegge de ørsmå byggestenene i kroppen, hun vil forstå mest mulig av liv: Hva som kan gå galt og hva vi kan gjøre med det.

- Det har vært et bevisst valg fra jeg gikk på videregående skole.

Nilsen tror at kartlegging av DNA er et vekstområde, «ja, definitivt!», men hun ser også problemene.

- Man kan få sannsynligheter for å utvikle sykdommer som man forstår lite av. Noen amerikanske firmaer beregner sannsynligheten for å utvikle alvorlige, komplekse sykdommer som Huntington, med det resultat at mennesker har tatt livet av seg.

I dag er hun tilknyttet Universitetet i Oslo, men Nilsen sysler med tanker om å starte et eget firma.

- Ja, det er ideer vi jobber med. Vi ønsker å forbedre kjemoterapien, det vil si den kjemiske behandlingen av for eksempel kreft, men også å forhindre aldringssymptomer.

Mer enn DNA

- Det sies at 70 prosent av alle unge jenter kunne fått jobb innen helsefag i fremtiden, sier Newth, overraskende tilbakelent i ellers svært hektisk hverdager med blogging (2.300 blogginnlegg til nå, minst), foredrag og formidling av naturvitenskap i et utall kanaler.

Han har stor tro på helseturisme, og omtaler dette som en av de største vekstnæringene i verden.

- Det kommer til å komme 10 millioner helseturister i året bare til Thailand, og de vil trolig kombinere ferie med inngrep.

Da trengs det også noen som kan planlegge turene for dem.

Daglig leder Jostein Romslo i Helsereiser har hatt tro på helseturisme lenge, selv om det ikke har tatt helt av i Norge ennå.

- Vi tilbyr turer med behandlinger, men også reiser for dem som ønsker å trene for å unngå å bli syke.

Helsereiser har for eksempel opplegg for de med revmatisme eller hjerte- og lungesykdommer. De har blant annet sett på Thailand, men ikke alle orker å reise så langt.

- Vi har fått forespørsler om operasjoner og tannbehandlinger i utlandet og tror at det kommer mer av det etter hvert, sier Romslo.

Newth påpeker at hvert land har sitt unike helsevesen, og det gjør det vanskelig å importere løsninger over landegrensene, også de datatekniske. Det skaper et stort behov for flinke norske IT-konsulenter.

- I USA vil Microsoft og Google skreddersy pasientjournaler på nettet. I tillegg skjer det en utvikling rundt helse-apps og DNA-prøver.

Ingeniør-fest

Ifølge Newth kan ingeniørene også omfavne fremtiden med et bredt glis. De skal bokstavelig talt bygge landet, og trykket øker.

- Vi står foran enorme ingeniørmessige utfordringer. Det er en kraftig befolkningsvekst i Norge, blant annet som følge av høye fødselstall og innvandring. Vi blir trolig 7-8 millioner mennesker eller mer i løpet av dette århundret, ifølge Statistisk sentralbyrå. Da øker behovet for boliger og veier. Folk kommer til å flytte til byene, mens bygdene blir forlatt. Samtidig fører eldrebølgen til at behovet for livsløpsleiligheter øker, sier Newth.

Statistisk sentralbyrå har også sett på behovet for arbeidskraft de neste 20 årene. De slår fast at etterspørselen etter arbeidstakere innen helse, pleie og omsorg blir stort, mens behovet for sivilingeniører ligger mer stabilt.

- Hvordan forklarer dere det?

- Det har sammenheng med at vi ser for oss at oljevirksomheten fases ut, slik at en del ingeniører frigjøres. Det er likevel stor usikkerhet her, blant annet fordi det kan dukke opp nye oljefelt, sier forskningsleder Roger Bjørnstad hos SSB.

Han påpeker også en annen mulig feilkilde:

- Hvis det allerede i dag er et udekket behov for ingeniører, fanges det ikke opp i vår analyse.

Bachelor-behov

Ifølge SSB kommer det til å være et økende behov for arbeidstakere med universitets- og høyskoleutdannelse på bachelornivå de kommende 20 årene, spesielt innen økonomi- og administrasjon. Det samme gjelder lærere.

Disse gruppene vil da utgjøre over 200.000 personer hver.

- Hvorfor trenger man så mange innen økonomi- og administrasjon?

- Det har sammenheng med at disse passer i så mange typer jobber, både i det private og offentlige. Overalt har lavt utdannede blitt erstattet av folk med høyere utdannelse. Men det kan selvsagt være at vi har overdrevet behovet, i og med at vi har brukt utviklingen de seneste årene som retningsgivende for framskrivningene, sier Bjørnstad.

Arbeidstakere med yrkesfag fra videregående går også en lys fremtid i møtet, det samme gjør de med en master fra universitet eller høyskoler.

Taperne

Hvem er så taperne de neste 20 årene?

SSB er ikke i tvil: Det vil bli mindre behov for dem som ikke fullfører videregående skole, og til dels også dem som stopper etter å ha gjennomført videregående skole med allmenne eller økonomisk-administrative fag.

Newth har noen flere på listen:

- Medie- og kulturlivet kommer til å bli hardt presset i årene fremover, slår han fast.

Ifølge Newth blir det mindre og mindre private penger som strømmer igjennom og omsetningen vil gå ned.

- Utviklingen i USA er et forvarsel. Dette kommer til å ramme de tradisjonelle medie- husene, forlag, forfattere og plateselskaper. Viljen til å betale reduseres betydelig.

Ikke alle ser like svart på det. Blant annet forsøker flere nettsteder i Sverige og USA å få så mange som mulig til å bidra med små og store beløp til prosjekter de har tro på. Nordmenn har også latt seg inspirere, og nylig skrev DN om skuespillerne i teatergruppen Statsteateret som skal samle inn penger via Fundedbyme.no.

Det mest kjente eksempelet på dugnadsånden er likevel presidentkampanjen til Barack Obama.

Død over journalister

Når det gjelder journalister, nøler ikke Newth med dødsbudskapet:

- Nyheter kommer til å være helt annerledes enn i dag. Det kommer nye plattformer og finansieringsmodeller.

- Hva med aksjemeglere?

- De vil bestå. Det vil alltid være noen som kjøper og selger i en markedsøkonomi.

Når det er sagt, kommer maskiner til å overta mye. Han minner om at IBMs datamaskin Watson slo verdensmesteren i Jeopardy.

- Vi snakker om kunstig intelligens, der datamaskiner læres opp til å analysere data og gjøre viktig sorteringsarbeid. Det som før ble gjort av unge, høyt utdannede hvite og som senere ble outsourcet til Asia.

New York Times kunne fortelle at det nå er bevist at datamaskiner gjør arbeidet bedre enn ferske advokater som skal forberede en rettssak. I hvert fall hvis det er snakk om å gå gjennom gamle saker og kartlegge tidligere presedenser.

Newth ser for seg at maskinene kan gjøre stadig mer i fremtiden, som forarbeid i forbindelse med aksjeanalyser, modellering, design eller å stille diagnoser ved sykdom.

Puster så vidt

Det er en fattig trøst for nostalgikerne at nesten ingen yrker blir helt borte.

- Det er fortsatt noen som produserer hestesko, sier Newth.

Professor Gunnar Olofsson ved Linnéuniversitetet er inne på noe av det samme:

Til Arbeidsliv i Norden påpeker han at en del håndverksyrker lever videre, men da med høyere status, ettersom det dreier seg om luksusforbruk, slik som skreddere.

Professoren forklarer også at teknologi og etterspørselen etter nye tjenester gjør at nye yrker oppstår eller øker i omfang: Til denne listen hører blant annet barista, bryllupskoordinatorer, personlige trenere og stylister som fikser leiligheter før salg.

Dessuten vil høyskoler og universitet forsøke å finne nye nisjer, mener han. Etterpå forsterkes virkningen ved at de med lik utdannelse ansetter flere av sine egne, slik som informasjonsmedarbeidere.

-Ikke forberedt

Men før fremtiden og alle de nye yrkene er her, så må arbeidstakerne utdannes til alt fra DNA-tolker til klimateknikere. Det bekymrer forfatter, astrofysiker og fremtidstenker Newth, fordi han frykter at Norge ikke er godt nok forberedt. Det hjelper ikke at han stadig vekk forsøker å banke fornuft inn når han holder foredrag.

Selv står ett av hans egne yrker - forfatter - på dødslisten, men han har fortsatt to igjen: astrofysiker og fremtidstenker.

Men selv ikke de er helt trygge, for Newth har spådd at fremtidens forskning kan komme til å være utenfor vår kontroll: Stormakter i Asia kan komme til å overta, og de har mer penger og andre etiske normer.

Romguide:

Om Virgin Galactic lykkes med sitt romturismeprosjekt, kan dette etter hvert vokse til en lukrativ liten industri, ifølge Eirik Newth. Det vil være behov for rompiloter, vedlikeholdspersonale og folk som kan hjelpe ferske romturister med tilpasningen til det vektløse miljøet.

Nylig skrev nrk.no at de som vil betale 830 millioner kroner for en uvanlig ferie, kan sette kursen mot månen innen år 2015.

Det er det amerikanske firmaet Space Adventures og den russiske romfartsorganisasjonen, Russian Space Agency, som planlegger å tilby ekspedisjoner ut i rommet. Turen varer i 17 dager og har et innlagt stopp på den internasjonale romstasjonen, før man svinger rundt månen og tilbake til jorda. Det skulle tilsi en pris på rundt 2 millioner kroner i timen for drømmereisen.

Skal man tro Space Adventures kommer cirka 140 romturister til å ha vært ute i rommet fram mot 2020. De reiselystne kan i så fall takke nye, privatfinansierte raketter og romkapsler som vil komme om få år. Ifølge nrk.no var det nylig et aldri så lite jubileum for romturismen. I april var det ti år siden finansmannen Dennis Tito kjøpte seg tur til den internasjonale romstasjonen ISS for 20 millioner dollar, og siden har åtte privatpersoner sett jorda fra verdensrommet.

Minnekirurg:

Nevroteknologi kan komme til å gi oss så gode grensesnitt mellom hjerne og datamaskin at det blir mulig å legge til ekstra elektronisk minne for å lagre den enorme informasjonsmengden vi vil stå overfor i fremtiden.

I utgangspunktet kan minnekirurgi hjelpe folk med hjerneskader, men etter hvert vil kanskje andre opereres for å bli smartere.

Vertikalbonde/bybonde:

Byene kommer til å vokse drastisk i tiårene fremover, samtidig som utgiftene i landbruket eksploderer i takt med at oljealderen går mot slutten. Resultatet kan bli at stadig mer av maten vår lages der folk bor, i vertikale gårder på tak og i spesialbygde høyhus midt inne i byen. Vertikalbonde kan bli det perfekte yrket for urbanister med en drøm om å leve nær naturen.

Forsker og professor Dickson Despommier ved Columbia-universitetet i USA har satset på å lage skyskraperfarmer på 30 etasjer som kan mette 50.000 mennesker, ifølge Dagbladet.

- Med 160 slike kan man forsørge hele New York, sa Despommier til Time Magazine. Årsaken til at han satser på bybønder er åpenbar: I løpet av de neste 50 årene kan det bli 9 milliarder mennesker på jorden, og mange av dem vil bo i byene.

Individbrander:

I dag ser vi hvordan sosiale nettmedier kan skape kjendiser nærmest over natten. I 2011 er dette fremdeles en ganske tilfeldig affære, i 2030 vil vi ha spesialister som hjelper potensielle nettkjendiser med å forme image, spisse budskap, nå fram til riktig målgruppe og skaffe annonseinntekter.

Smalkaster:

Den brede kringkastingen av kultur og kunnskap er i ferd med å forsvinne, og erstattes av myriader av smale kanaler. Smalkasterne vil være spesialister på å tilpasse underholdning og reklame til svært små brukergrupper - helt ned på individnivå

Truede yrker:

- Artister og kulturliv (Privat finansiering svikter. Folk vil heller ha PC-spill, film og TV).

- Bokhandlere (Netthandel overtar).

- Journalister (Nye plattformer og finansieringsmodeller dominerer).

- Postansatte (E-post overtar).

- Alternative behandlere (Forbes har fortalt om svikt i etterspørselen i USA).

- Sekretærer (De ansatte sender mail og ordner avtaler selv).

- Omreisende salgsmenn (Kundene kjøper på nett eller i butikk).

- Telefonintervjuere (Nettundersøkelser overtar).

- Fotofremkallere (automatisert).

- Skreddere og syersker (Asia har overtatt mye av produksjonen, men plass til noen få i luksussegmentet).

- Møbelsnekkere (Det meste av møblene er masseprodusert).

- EDB-operatører (PC-er overtar).

- Piloter (til en viss grad erstattet av automatikk og teknologi).

- Kassadamer (Kundene skanner varene selv).

- Parkeringsvakter (Avgiftene trekkes automatisk).

- Grossist (Handelen foregår direkte over internett med produsenten).

- Vinduspusser (Selvrensende flater i fremtidens vinduer).

- Fengselsbetjent (Avvikende adferd reguleres med medisiner).

Kilde: Blant annet Eirik Newth, Forbes.com, Institut for Fremtidsforskning og Teknisk Ukeblad

Nye yrker:

DNA-tolker: Nå kan vanlige mennesker bestille gentester. Dermed åpner det seg et stort marked for dem som tilbyr seg å tolke resultatene (se hovedsak).

Eirik Newth har tidligere sagt at man ikke skal se bort fra at det om noen tiår vil finnes livsforlengende gener. Det har en skremmende side: En amerikansk genforsker har spådd at det om 200 år ikke vil være mulig for de rike å få barn med de fattige. Årsaken er at de rike i løpet av generasjonene har tilført kroppene sine så mange nye gener at de blir en egen, høyerestående rase, ifølge Dagbladet.

E-helse (personell): Fremtiden er digital. Da er det behov for personer som kan alt fra å stille diagnoser digitalt til å skreddersy elektroniske pasientjournaler, utvikle helse-apps og lage elektroniske resepter (se hovedsak). Norske DIPS har allerede tjent godt på e-journaler, ifølge DN.

Kroppsdelmaker: Når teknikker som bioprinting og kloning av egne kroppsdeler gjør det mulig å lage levende «reservedeler» til kroppen, kommer man også til å trenge mennesker som produserer, oppbevarer og tilpasser kroppsdelene.

Selv om teknologien innen medisin ofte utvikles for å hjelpe syke, tas den gjerne gradvis i bruk av friske mennesker (jf plastisk kirurgi).

Nanolege: Nanoteknologi kan i løpet av de neste par tiårene gi opphav til helt nye behandlingsteknikker som er så ulik vanlig medisinsk behandling at man trenger spesialkompetanse på området. Et eksempel: Nanomedisin vil sannsynligvis være skreddersydd hver enkelt pasient, en jobb som neppe kan automatiseres med det første.

Alderskonsulent: At eldrebølgen vil påvirke arbeidslivet hersker det ingen tvil om, og den kan åpne et gigantisk kommersielt marked. I tillegg til alle de nye hendene i omsorgen, vil vi også se spesialister som ivaretar helheten i behandlingen, fra medisinbruk til pengeforvaltning og introduksjon av hjelperoboter i hjemmet.

Internasjonal helseturisme (koordinator): Stadig flere kommer til å kombinere ferie med medisinske inngrep. Uansett om det gjelder plastisk kirurgi, besøk hos tannlegen eller hjertetransplantasjoner trengs det noen som kan håndtere og koordinere reisene.

Genbonde: I tillegg til mat, vil fremtidens dyr og planter også brukes til produksjon av medisiner og andre nyttige kjemiske forbindelser. Ytre sett vil gengårder ikke nødvendigvis skille seg dramatisk fra andre gårdsbruk, men innvendig vil de være tilpasset det spesifikke behovet, for eksempel hygiene i forbindelse med medisinproduksjon.

Klimatekniker: Klimateknologi kan bli et stort vekstområde, i takt med de økende CO2-utslippene som vil følge av utnyttelse av ukonvensjonelle oljeog gasskilder. Skal man ta kontroll over klimagassene og ikke bare tilpasse seg deres virkninger, kommer vi til å trenge klimateknikere. Mange klimateknikere. De kan blant annet skape kunstige vulkanutbrudd (for å skjerme for sola) eller produsere flere skyer.

Avatar-manager: Her brukes ikke avatar i betydningen romvesen eller representasjon av en person i et dataspill, her betyr ordet intelligente, programvarebaserte skikkelser som for eksempel kan overta noe av lærerens rolle i klasserommet. Avatar-managerens jobb er å sørge for at for eksempel elev og avatar er tilpasset hverandre.

Datasøppeltømmer/virtuell ryddehjelp: Informasjonssamfunnet har også skapt et enormt problem med digitalt søppel eller rot. Det vil si informasjon vi ikke lenger trenger, og som ofte kan gjøre det vanskelig å finne det vi har behov for og i mange tilfeller være direkte skadelig (personvern). Datasøppeltømmerens jobb er å sørge for at våre digitale liv blir så ryddige som mulig, men kanskje kommer en app til å gjøre jobben for oss?

Kontornomade: Det var finske Janne Saarikko som fikk ideen om å flyttet rundt fra firma til firma, og nå har også kontornomadene kommet til Norge. De bytter arbeidssted hver måned og får gratis arbeidsplass mot å yte noe tilbake, som nettverk, kollegialitet eller tjenester (god kaffe).

Sannhetskonsulenter: Personer som sjekker om informasjonen som ligger på nettet stemmer med virkeligheten. For eksempel: Har jobbsøkeren de evnene han utgir seg for å ha?

Kulturtolker: Globaliseringen gjør det stadig viktigere å forstå andre kulturer, blant annet beslutningsprosessene i andre land. Dermed åpner det seg et marked for dem som vil hjelpe personer og bedrifter.

Etikkpoliti: Spesialister på etikk som kan vurdere ny teknologi og de etiske aspektene dette reiser.

Hemmelige firmaagenter: De jobber undercover, blant annet for bedrifter for å fremme salg og markedsføring. Et eksempel kan være alkoholprodusenter som ansetter festdeltakere for å overbevise andre om å drikke «den rette ølen».

Kundeverter: Firmaene ansetter personer som skal være verter for kundene. På den måten skal kundene føle seg mindre som kunder og mer som venner.

Menneskelig app: Mobiloperatøren djuice søker nå etter de første som vil ha sommerjobb som mobilapplikasjon. Fire ukers arbeid gir 50.000 kroner i lønn. Personene skal reise rundt og utføre oppdrag for kundene som appene ikke kan gjøre i dag.

Kilder: Blant annet Eirik Newths forfatterblogg, Fast Feature Research, Arbeidsliv i Norden, Institut for Fremtidsforskning, Dagbladet og nrk.no.

(Finansavisen 14. mai 2011)