Livsstil

- Flere bør vaksinere seg mot influensa

Folkehelseinstituttet er bekymret for at stadig færre mennesker vaksinerer seg mot influensa. I dag er det kun en av fem i risikogruppen som lar seg vaksinere.

Artikkel av: Karen Thue
18. november 2015 - 09.34

De fleste tåler fint en influensasykdom en gang i blant. Men det gjelder ikke alle.

Nesten 1.5 millioner mennesker i Norge er i risikogruppen for å få komplikasjoner på grunn av influensa. Ifølge Folkehelseinstituttet kan viruset gi alvorlig sykdom og føre til forverring av grunnsykdom hos personer med hjerte- og lungesykdom, nevrologisk sykdom, svekket immunforsvar, diabetes og lever- eller nyresvikt. Influensa kan også gi alvorlig sykdom hos gravide og eldre.

Likevel er det kun en av fem i risikogruppen som lar seg vaksinere.

- Vi vet ikke helt hvorfor så mange velger bort vaksinen. Mange med kroniske sykdommer føler seg ikke syke og tenker nok at de vil tåle en influensa godt. I tillegg kan det være tidkrevende eller upraktisk å få tatt vaksinen. Det er ikke alle kommuner som har et lavterskeltilbud for denne vaksineringen, sier Kjersti Rydland ved Folkehelseinstituttet til NHI.no.

Antall nordmenn som velger å la seg vaksinere mot influensa har vært jevnt dalende siden 2006, og trenden fortsetter også i år. Folkehelseinstituttet anbefaler alle i risikogruppene å vaksinere seg - i tillegg til helsepersonell og pårørende til personer med nedsatt immunforsvar.

- Influensavaksine er et tilbud og folk må selvfølgelig ta valget selv. Vi mener det er viktig at folk har nok kunnskap til å ta dette valget, sier Rydland.

En spørreundersøkelse utført av SSB viser at blant personer i alderen 65 år eller eldre, svarer 27 prosent at de har tatt vaksinen, mot 21 prosent blant personer med kronisk sykdom (uavhengig av alder). For risikogruppene samlet sett var det 21 prosent som sa at de tok influensavaksinen for sesongen 2014 og 2015.

Sykehusinnleggelser

Influensa er en infeksjon som skyldes influensavirus. I Norge opptrer influensa som regel i vinterhalvåret, fra november til mars. Hvor mange som blir syke, avhenger av hvor mye viruset har forandret seg siden året før. Tilstanden medfører vanligvis feber, slapphet, tørrhoste, hodepine og muskel-/leddsmerter. Snue og sår hals i tillegg er ikke uvanlig. Det er en ubehagelig sykdom for alle, men det er som sagt hos risikogruppene at det er fare for at influensa kan bli en alvorlig sykdom.

Når en person med influensa hoster eller nyser, spres store mengder virus i luften og kan smitte andre personer. Viruset kan sveve lenge i luften når det er festet til små partikler, og det kan lett fanges opp når man puster. Det er ikke lett å unngå å bli smittet, men det er viktig med god håndhygiene og unngå å hoste og nyse på andre.

Rydland forteller at et pilotprosjekt om alvorlig influensa har forsøkt å anslå hvor mange sykehusinnleggelser i året som skyldes influensa. Studien inkluderer 7 sykehus som tilsammen dekker halvparten av Norges befolkning, og den har påvist at det ved disse sykehusene har vært 2679 influensarelaterte innleggelser.

- En annen studie om overdødelighet har funnet at det gjennomsnittlige dør 900 personer i året på grunn av influensa, enten av infeksjoner eller komplikasjoner i etterkant, forteller Rydland.

Hun sier også at de fleste innleggelsene er mennesker over 60 år.

Mer kunnskap - mindre misforståelser

Fordi influensavirus er i stadig endring, må vaksinen forandres fra år til år. Det er Verdens helseorganisasjon (WHO) som bestemmer vaksinesammensetningen, basert på overvåkning av influensavirus via influensasentre i mer enn 100 land.

- Vi må øke kunnskapsnivået og øke tilgjengeligheten slik at det blir lettere å få vaksinen og lettere å få informasjon. Det er vist at det å få en anbefaling fra helsepersonell man stoler på, øker sannsynligheten for å ta vaksinen. En kombinasjon av disse tiltakene er vist å gi best effekt, sier Rydland.

- Det trengs også mer informasjon om bivirkninger, og vi må få folk til å tro på denne informasjonen. Mange blander bivirkningene av pandemivaksinen som ble brukt i 2009 med bivirkninger av vanlig sesonginfluensavaksine. Dette er to ulike typer vaksiner som ikke gir de samme bivirkningene. Det er blant annet ikke sett noen sammenheng mellom sesonginfluensavaksine og narkolepsi, sier hun.

Vaksine mot sesonginfluensa kan som andre vaksiner gi ømhet, rødhet og hevelse på stikkstedet, men også feber, lett sykdomsfølelse og muskelsmerter. Allergiske reaksjoner eller andre alvorlige bivirkninger forekommer svært sjelden.

Rydland forteller også at det er en utbredt misforståelse at man får influensa av å ta influensavaksinen.

- Man kan bli litt slapp noen dager. Dette er ikke influensa - men en reaksjon på vaksinen, sier hun.

Risikogruppene

Influensavaksine anbefales til:

1. Gravide fra 12. svangerskapsuke

2. Beboere i omsorgsboliger og sykehjem

3. Alle fra fylte 65 år

4. Barn og voksne med:

- diabetes type 1 og 2

- kronisk luftveissykdom

- kronisk hjerte- og karsykdom

- kronisk leversvikt

- kronisk nyresvikt

- kronisk nevrologisk sykdom eller skade

- nedsatt immunforsvar

- svært alvorlig fedme (BMI over 40)

- annen alvorlig eller kronisk sykdom

Grupper som anbefales å vaksinere seg for å beskytte andre:

- Helsepersonell som har pasientkontakt. Disse er i stor grad utsatt for smitte, og dersom de selv blir smittet, kan de være en betydelig smittekilde for pasientene.

- Pårørende til personer med nedsatt infeksjonsforsvar bør vurdere å vaksinere seg for å beskytte disse.

- Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser. Hovedhensikten med vaksinasjon av svinerøktere er å beskytte grisene mot influensasmitte, og dermed hindre utvikling av virus med nye egenskaper i svinebesetningene.