Motor

Vi har kjørt Alfa Romeos «Ferrari»

Nå kommer Alfa Romeos fyrrige «dame» med toppfart på over 300 km/t - og en ny firmabil-favoritt.

Artikkel av: Øystein Byberg
25. august 2016 - 13.19

Giulia, Giulia! Alfa Romeos nye «dame» kommer sent, men godt. Kan konkurrenten til bestselgere som BMW 3-serie og Audi A4 bidra til å løfte Alfa-salget fra rundt null? Vi tok turen til Stockholm for å forsøke å få svaret på det.

Utgangspunktet kunne ikke vært bedre. Hun ser bra ut.  Som en italiensk supermodell. Til tider er hun svært fyrrig også. Og klar for å leke.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Temperamentet fikk vente. Vi startet med rimeligste utgave; 150 hk diesel og manuell kasse. Dashbordet er omtrent som det du finner i en hvilken som helst annen bil. Nå møtes du ikke med  instrumenter som sier «Gazolina» osv.  Du finner heller ikke vippebrytere eller andre særegenheter.  Unntatt startknappen, som er plassert på selve rattet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vi fant oss godt til rette i setene, selv om enkelte nok vil klage over korte sitteputer.

I det du fyrer opp høres du den gjenkjennelig lyden. Dieselknatring. En lyd det er umulig å ta feil av. Men nå du drar av gårde glemmer du disse «ulydene». I første sving får du aha-opplevelsen. Du verden så direkte og flott styringen er på denne bilen! Etter noen svingkombinasjoner er du solgt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Alfa Romeo sier selv at BMW 3-serie er benchmark. Når det gjelder kjøredynamikk er Alfa-en helt der oppe. Der den skal være.

Vi fikk dessverre ikke kjørt Giulia på langtur denne gangen. Antakelig er det en bil som føles bedre og bedre jo mer du kjører den. Det får vi komme tilbake til, på norske veier.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vår testbil var utstyrt med et litt dystert, mørkt interiør. Skulle vi kjøpt bilen, ville vi nok ha valgt noen spreke, gjerne lysere, fargekombinasjoner. Mulighetene er uendelige.

Direkte romslig er ikke Giulia. Vi satt med knærne i førersetet da vi testet baksetet og måtte lirke ut føttene sidelengs. Men så er ikke konkurrentene så mye større heller.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Den neste aha-opplevelsen kom på bane. Her var det 180 hk-variantene som var i aksjon. Så kan du spørre hva i alle dager en familiebil med en moderat dieselmotor har der å gjøre. Faktisk ganske mye.

Ved slalåmkjøring og ved unnamanøvrre merker du hvor «tight» og dynamisk Giulia er. Den danser som en ballettdanser forbi kjeglene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

På bane fikk vi også stifte bekjentskap med Alfa Romeos «Ferrari», Quadrifoglio, heretter kalt «Q», Toppfart 307 km/t. 0-100 km/t på 3,9 sekunder,  600 Nm dreiemoment, 2,9 liters V6 biturbo – og bakhjulstrekk. Ferrari har faktisk vært sterkt involvert i konstruksjonen av motoren, og da må det være bra!

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Og hei og hå hvor det går. På de første rundene av den korte banen, uten noen 180 hestere i sikte, er det bare å gi jernet. Du opplever en herlig respons. Svingene går som en lek. Lydbildet er rått! Det smeller fra eksosanlegget. Nydelig! Se videoen nedenfor, så skjønner du hva vi snakker om:

I «Q» opplever du lidenskapen som Alfa Romeo er viden kjent for. Det er forbudt kjærlighet. Denne «damen» er dyr og krever sin mann. Nesten 1,2 millioner i innkjøp. Og dyre dråper underveis.

Heldigvis har flere nordmenn allerede kjøpt bilen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Om Giuila er vakker og elegant, er Q-varianten pimpet opp med mange lag med sminke. Men heldigvis blir det ikke for mye av det gode slik at det blir vulgært.  En lekker rumpe med fire eksosrør og en spoiler vitner om at dette er noe spesielt. De store luftinntakene foran sier også sitt. Og firkløveren (= Quadrifoglio på forskjermene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Setene er en sportsbil verdig. Her sitter du selvsagt skrudd fast i sportsstoler. Starknappen som er anonym i de vanlige Giuliaene har fått farge. Rødt naturligvis. Rød sømmer i dashbordet og karbondetaljer løfter inntrykket ytterligere.

Men det er «brød og melk»-bilene som først og fremst skal selges her hjemme.

Alfa Romeo-importøren trekker frem BMW 3-serie som hovedkonkurrent, men nevner i samme åndedrag Audi A4, Mercedes C-klasse og Jaguar XE.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det som er konkurranseulempene er mangel på mulighet for firehjulstrekk og stasjonsvogn.

Alfa Romeos utsendte holdt kortene tett til brystet.  Det vi vet er at det vil komme en SUV på samme plattform.  Det betyr også at 4x4 ikke er en umulighet på Giula. 

Dieselvariantene (og naturligvis Q) gjorde en god figur, men heldigvis kan også Giulia leveres med en bensinmotor som ikke koster skjorta. To-literen er på 200 hk og kommer til Norge senere i høst.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

En tysker føles nok også hakket «sikrere», i økonomisk forstand. Det blir spennende å se hvordan leasingselskapene regner hjem bilen. Med ok restverdier bør Giulia kunne bli en interessant firmabil for flere. For rundt 450.000 kroner får du en komplett utstyrt bil.

Vi kan konkludere med at Giulia er en nydelig bil som føles så sportslig som en Alfa skal være. Q er naturligvis i en klasse for seg, men det er også prisen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Til slutt noen digresjoner:

  • Giulia betyr Julie og var en svært viktig modell for Alfa Romeo i perioden 1962-1977.
  • Giulia kommer med halogenlys som standard. Varmeseter er ekstrautstyr.
  • Q er den raskeste standard Alfa Romeo noen sinne
  • Giulia er den første nye Alla Romeo med bakhjulsdrift siden Alfa Romeo 75
  • Vektfordelingen er 50/50 og luftmotstanden er på bare 0,25 cw.
  • Startprisen med 150 hk er 388.900 kroner
  • Mens Q-versjonen i Norge koster snaue 1,2 millioner, er prisen i Danmark 1,4 millioner danske kroner, noe som tilsvarer 1,7 millioner kroner. I Sverige koster den 700.000 kroner.
  • Forventet salgsmiks i Norge er 45 prosent diesel og 55 prosent bensin, med 180 hk diesel og 200 hk bensin som bestselgere, begge med automat
  • Norsk lansering er 2. og 3. september