Motor

Testet i slalåmbakken

Rolls-Royce Cullinan - 10 av 10

Jackson hole, Wyoming: Rolls-Royce’ etterlengtede SUV er endelig her, og vi har testet den i John Wayne-land.

Rolls Royce Cullinan er bygd som en SUV, men baserer seg på den samme plattformen som toppmodellen, Phantom. Foto: Roll Royce

Rolls Royce Cullinan er bygd som en SUV, men baserer seg på den samme plattformen som toppmodellen, Phantom. Foto: Roll Royce

Artikkel av: Stein Ove Haugen / Håkon Sæbø / Finansavisen
31. desember 2018 - 12.01

Rattet er tynt og stort. Totalt uten sportslige elementer, men med en markant følelse av luksus. Det er forkrommet metall, lakkert treverk og mykt skinn. Det er en Rolls-Royce verdig og et førsteinntrykk som en fast hånd og et trygt smil. Som forventet, kanskje, men samtidig bekreftende: Det er noe uvanlig sensasjonspreget ved å stige inn og finne seg til rette bak rattet i nye Rolls-Royce Cullinan.

Mens bilmerkets lave modeller har skumle navn som Spirit, Ghost, Phantom og Wraith, er Cullinan oppkalt etter verdens største diamant, ganske enkelt og litt vulgært. Diamanten fra Sør-Afrika var på 3.106 karat før den ble kuttet opp og brukt i diverse pyntegjenstander tilhørende det britiske kongehuset. Det er opulent, men egentlig også et passende navn på en bil til om lag 5.000.000 kroner.

Ledsager

Temperaturen i denne delen av Wyoming har falt til kjølige -5 grader i løpet av natten. Solen er på vei opp og den grandiose SUV-ens varme indre kunne neppe vært mer velkomment denne kalde morgenen. V12-eren på 6,75 liter rasler tålmodig og nærmest helt stillegående på tomgang. 571 rolige hestekrefter. Komfortable 850 Nm ved behov. Dampholdig eksos velter ut av de store eksosrørene. På et av de mange høydedragene over byen Jackson, på grensen mot Idaho, starter utflukten med Rolls-Royce’ første SUV. 

Igangsettelse skjer forøvrig med den største letthet. Gasspedalen er perfekt vektet og gjør fremferden verdig. Det duver med en korrekthet få andre biler leverer. På vei ned bakkene mot byen er det nesten pinlig stille i bilen. V12-eren hvisker som en banksjef til sine mest formuende kunder. Det er omtrent ikke en lyd her inne.

Siden dette er USA, kan ikke europeiske biljournalister legge sine labber på et bilratt og uten videre tro at det er greit. En ledsager fra Rolls-Royce – selvfølgelig med spesialgodkjenning fra lokale myndigheter – må være med på deler av turen. Den joviale briten er ærlig på at det ikke er verdens verste jobb å slange seg i baksetet på en Rolls-Royce deler av dagen, men kommer samtidig med litt fiffig informasjon. Bensinen i denne delen av Wyoming er etter sigende av mindre fordelaktig kvalitet – ikke den kvalitet som best viser V12-erens fulle potensial. Det er visstnok en av få detaljer ved presselanseringen de driftige britene og enda mer driftige tyskerne i Rolls-Royce har oversett. Det ble på et tidspunkt vurdert å få kjørt inn en tankbil med høyoktanbensin, men det ble ansett som litt taktløst. Og med et resolutt stamp på gassen og et ikke særlig påtrengende «wooosh», er den store bilen oppe i hastigheter sheriffen sikkert ikke liker. Som i nær sagt alle andre luksusbiler, har også Cullinan en åttetrinnskasse fra tyske ZF, men girene er lange og toppeffekten kommer snikende. Det enorme dreiemomentet presser kroppene tilbake i de usedvanlig komfortable setene. Det levnes ingen tvil om at Cullinan er en sprek bil.

Britiske inntrykk

Noen dager før avreise til USA hadde Insignia, den norske Jaguar, Land Rover og Aston Martin-forhandleren, stablet på benene et lite arrangement for et helt spesielt knippe nordmenn. Sammen med den eneste autoriserte Rolls-Royce-forhandleren i Skandinavia, svenske Callisma, skal den nye SUV-en vises på den britiske ambassaden i Oslo.

Det glinser i Rolex-ur som koster mer enn vanlige folks BMW X5-er. Noen av jakkene har gullknapper og flere går uironisk med cravat.

Den britiske ambassadøren, Richard Wood, slår hendene sammen og serverer en veldreid spøk, slik britene er så gode på. Avvæpnende, uten tvil, men stemningen i det vakre rommet er spent. Litt unorsk. At disse menneskene – Insignia og Callismas inviterte – muligens er i ferd med å ta steget opp til bilverdenens siste og høyeste nivå, merkes på følelsen. Blikkene flakker. Hvem tør kaste seg i det, proklamere sin rikdom og unne seg en Rolls-Royce lik den som står i ambassadens have denne oktoberkvelden?

Etter litt drikke og småprat, er det klart for selve visningen. De inviterte nærmest småløper ut for å inspisere det britiske beistet. En mann med flere Ferrarier, AMG-er og Bentleyer i garasjen utbryter noe betegnende:

– Denne er perfekt for St. Moritz.

Rolls Royce Cullinan - there is a new kid in town. Foto: Rolls Royce

Alle som har besøkt det sveitsiske skistedet vet at Rolls-Royce-faktoren der er høy. Befinner man seg i slike trakter kan man kanskje overhøre noen som mener det er en av fordelene med St. Moritz. I Zermatt, derimot, er det bare lov å sitte på i små, lokale elbiler, og hva er da poenget med å kjøre en Rolls-Royce opp til parkeringshuset? Nei, en slik mastodont nytes best der skistedene lar sine gjester kjøre til hotellets røde løper.

I Oslo er ambassadehagens atmosfære satt. Porteføljen av britiske luksusbiler virker tydelig forlokkende på kveldens gjester. Her er både Wraith, Ghost og Phantom samlet, men stjernen er Cullinan i midten. Og én gjest later til å være spesielt interessert i den nye SUV-en. Det snakkes høyt om antallet Porscher som allerede har funnet veien til mannens garasje, men det er utvetydig at både interessen og en dose skepsis er til stede.

For noen er Cullinan en bil som må kjøres, skal kjøpelysten virkelig trigges. Og det er kanskje noe i det når Rolls-Royce hevder at bilmerkets nye SUV er for kundene som søker kjøreglede. For dem som vil bruke sin Rolls-Royce og ikke bare rulle forfyllet rundt i baksetet mens sjåføren ratter på kommando.

Cowboy-land
Tilbake i Wyoming skal testbilen deles med en finsk journalist. Han er tydelig misfornøyd med at dørene ikke er elektriske. Hvorfor den funksjonen er kuttet ut, kan den ellers så sindige finnen bare ikke forstå. Det kverner i hodet. Det er en skuffelse. De andre modellene fra den BMW-eide bilprodusenten har da denne finurlige funksjonen.

Vi har ved lunsjtider stoppet ved en pittoresk ranch. Området er brukt til å filme utallige Western-filmer og det krever lite fantasi for å forstå hvorfor. John Waynes nærvær kan nesten føles i landskapet. Mens inntrykkene slukes, nærmer en ingeniør seg med små skritt. Han oppklarer dørmysteriet for alle dem uten tidligere nærkontakt med en nyere Rolls-Royce. Knappene er gjemt under en overhengende list på dashbordet. Selvfølgelig har også Cullinan dører som lukker seg selv med et resolutt smekk. Ingen Rolls-Royce-eier kan finne seg i å utføre slikt manuelt arbeid. Den finske journalisten smiler som et barn. Nå er det velstand.

Foto: Rolls Royce

På stø kurs

Velstand er det også bak rattet i den enorme bilen. Cullinan er solide 42 cm lengre enn en BMW X5, og slår en Range Rover med forlenget akselavstand med hele 15 cm. At Rolls-Royce Cullinan er gedigen, er udiskutabelt. Og det samme er den mektige kjørefølelsen bilen vil berike sin eier med. Mye av grunnen må tilskrives det Rolls-Royce kaller Magic Carpet Ride, som er et intelligent luftfjæringssystem med frontmontert kamera. Det besørger et nivå av komfort nesten på høyde med det i toppmodellen Phantom. Plattformen, som hovent (og herlig) nok kalles Architecture of Luxury, deles med Phantom og er ifølge ingeniørene særegent for Rolls-Royce. Kameraene leser veibanen og forbereder understellet på kommende ujevnheter. Eier du en Rolls-Royce Cullinan kan du ikke la din fremferd affiseres av fellesskapets dårlige veier. Og doble, aktive krengningsstabilisatorer hjelper systemet i svingene, mens svingbare hjul på bakakselen gjør at bilen oppleves forholdsvis agil.

På presselanseringer av nye biler generelt, skryter ingeniører og markedsfolk alltid av vektbesparelse på noen kilo her og der. Det betyr lavere forbruk og mindre utslipp. Men hos Rolls-Royce er det annerledes. Her beklages ikke Cullinan marktrykk på freidige 2,66 tonn før utstyr. Det trekkes frem som et kjøpsargument at det i løpet av bilens utvikling er addert over 100 kilo med lydisolering. Glasset er det tykkeste du får i noen SUV på marked, vises det til. Dette er uvanlig kost, selv for en luksusbil.

Alt dette gjør Cullinan svært stillegående. Så stillegående at bilen kan smykke seg med tittelen «verdens mest stillegående SUV». Den er definitivt i en egen liga.

Også Cullinans interiørfinish er klatret til et nivå ingen SUV noen gang har vært på tidligere. Det inkluderer Lamborghini Urus, Bentley Bentayga og den nærmest folkelige Porsche Cayenne Turbo med alle de utvidede skinnpakkene tyskerne kan klare å kaste inn.

Nei, i Cullinan er alt bare bedre. Treverket du står fritt til å velge – matt eller blankt – er eksepsjonelt vakkert utført. Det er besnærende pertentlig satt sammen av mange små biter og 18 kuer går med når det tykke skinnet skal sys sammen til ett av verdens beste bilinteriører. Krommen er så elegant at gledestårene presser seg på. Det eneste kritikkverdige må være at Phantom er enda bedre. Cullinan må i så måte ikke forveksles med toppmodellen, men for mange vil SUV-en være minst like ettertraktet.

En dypere forståelse

Torsten Müller-Ötvös har sittet i Rolls-Royce’ direktørstol i litt over åtte år. Han er like britisk som en Messerschmitt, men viser samtidig en tilsynelatende genuin entusiasme for det anglofile. Han elsker å prate om bilene fabrikken i Goodwood sender ut, og han er tydelig på hvorfor verden behøver en Rolls-Royce-SUV.

– Kundene krevde bilen, sier han avslappet.

Og er det noe Rolls-Royce er vant med, så er det å lytte til kundene, eller ultra high net worth individuals, som Müller-Ötvös kaller dem. Mange krever spesialtilpasning av bilene sine, men etter hvert økte SUV-etterspørselen til et nivå hvor Rolls-Royce ikke lenger kunne sitte stille.

Müller-Ötvös forteller at kundene har mange biler fra før, men at de virkelig ønsket seg en superluksuriøs bil de kunne kjøre selv. Og de ville ha en bil med substans og pondus. En bil som lar omgivelsene forstå at det ikke er noen hvem som helst i en Bentlety Bentayga som kommer rullende.

Men én retningsledende trend fant Müller-Ötvös og hans team ut om kundene, mens de jobbet frem Cullinan-konseptet.

– De eier alle sammen Range Rovere, sier den tyske direktøren og ler.

Range Roveren står støtt blant verdens absolutt rikeste, og det er denne Cullinan er ment å akkompagnere. For i motsetning til de øvrige firedørsbilene fra Rolls-Royce, er den klare tilbakemeldingen fra kjøperne at Cullinan er for å kjøres, ikke bli kjørt i. Den må være brukervennlig og lettkjørt, mener Müller-Ötvös.

Opp, opp, opp

For å vise at Cullinan duger til andre oppgaver enn bare å demonstrere ekstrem rikdom, har Rolls-Royce lagt opp til kjøring i USAs bratteste slalåmbakke. Foten av bakken skråner ned mot Jackson Hole.

– Jeg så Harrison Ford i en Aston Martin Rapide her for noen dager siden. Han er her ganske ofte, kommer det bakfra.

Foto: Rolls Royce

Ledsageren i baksetet er slettes ikke ferdig med å slange seg, men gir også nyttige instruksjoner i det bilens store snute rettes mot himmelen og slalåmbakken skal forseres. Det skjer med letthet, men så er det heller ikke så fryktelig bratt. Og der det faktisk er bratt, velges enklere ruter så ikke Cullinan skal havne i vanskeligheter. Firehjulstrekksystemet er BMW xDrive-basert og elektronisk styrt, men forsterket for å hanskes med V12-erens 850 Nm fra 1.600 omdreininger.

Det går radig opp bakkene og på humpete grusvei, men ingen av veistumpene er mer utfordrende enn at en Suzuki Jimny fra 1980 hadde klart seg minst like godt. Cullinans vadedybde er på respektable 54 cm, men en Range Rover tar deg langt dypere med sine 90 cm. Og i Cullinan er det ingen lavgirserie til de gangene veien faktisk tar helt slutt.

Mot toppen av bakken går en eldre, lokal kar. Han snur seg forarget etter å omsider ha hørt V12-eren hviske stadig tydeligere. Men han velger passivt aggressivt å ikke vike for den over 5,3 meter lange bilen.
– I går var det en småkonge til fots som trodde han kunne forstyrre kjøringen vår her oppe, men vi fikk varslet grunneieren som igjen varslet politiet. De arresterte fyren og gav ham 1.000 dollar i bot for trespassing, sier ledsageren tilfreds.

På et høydedrag venter den korpulent grunneieren, og den britiske ledsageren stikker hodet ut av vinduet for å ytre sitt ønske om en gjentagelse av gårsdagens utfall.

– Don’t worry. I’ll have him arrested, bjeffer grunneieren. Han har på en stor hatt og ser ganske ugrei ut.

Du kødder ikke med Rolls-Royce når de leier et fjell, og i byen Jackson Hole – der det er stor sjanse for at Cullinan-tettheten vil bli ganske solid med årene – tolereres ikke krenkelse av eiendomsretten.

En privatflypilot forteller senere at det i årets høysesong, august, var privatfly for nesten én milliard dollar på bakken ved byens flyplass. Her har Bill Gates, Harrison Ford og Wallmart-eierne sine ville vesten-landsteder. Det er til Jackson Hole Federal Reserve-lederne legger ett av sine årlige møter.

Arv

At Cullinan er Rolls-Royce første SUV, er forresten ikke helt sant. Det 114 år gamle selskapet klarte allerede i 1907 å overbevise Indias Maharajaer om at det kunne være stas å bruke bilene til tigerjakt og sikkert andre dubiøse formål.

Om noen av dagens eiere har like dekadente hensikter er usikkert, men det er imidlertid bekreftet at to nordmenn allerede har lagt inn bestilling på bilen. Det forteller Callisma-gründer og medeier, Charlie Mannerfelt, som deltok på tilstelningen i Oslo.

Mannerfelt er trygg på at bilens noe pragmatiske fremtoning vil gjøre Cullinan mer salgbar i Norge enn de øvrige modellene, og det kan det hende han får rett i. Om det til slutt blir prisen, eller det mildt sagt fremtredende utseende på Cullinan som skremmer vekk Norges rikeste, er likevel vanskelig å si.

Men vil du ha markedets – med en ganske stor margin – absolutt mest luksuriøse SUV, er Cullinan svaret.

Kjappe telefonselgere og kløktige markedsførere forteller at «dette er Rolls-Roycen av trådløse dampstøvsugere». Og med samme logikk er Cullinan SUV-enes Rolls-Royce. Så god er den.

Testen er tidligere publisert i Finansavisen Motor 24. november 2018

Kilde: Finansavisen