Næringsliv

- Dette er til barnets beste

Først når jurister og økonomer blir en del av barnevernet, kan man snakke om reell tverrfaglighet.

Cecilia Dinardi

Cecilia Dinardi

Artikkel av: Marianne Løland Skarsgård
7. mai 2012 - 14.20

For to uker siden deltok jeg i Debatten i NRK sammen med barneminister Inga Marte Torkildsen, Barneombud Reidar Hjermann og flere politikere. Temaet var Christoffer-saken og hva vi kan lære av dette. Alle var samstemte om at vi må øke kompetansen blant ansatte som jobber med barn, og at allmennheten i større grad må tørre å gripe inn når de har mistanke om at et barn utsettes for omsorgssvikt.

Som tidligere barnevernsbarn har jeg selv fått kjenne på kroppen hva det vil si at voksne lukker øynene og forholder seg passive når de ser et barn som ikke har det bra. Jeg har også opplevd hvordan mangelfull kompetanse kan medføre dype konsekvenser for det enkelte barnet. Og jeg forsto allerede som 16-åring at byråkratiet ikke alltid følger reglene.

Jeg mener vi bør vurdere å gi jurister og økonomer større innpass i barnevernet. Flere mellomledere og ledere med juridisk bakgrunn vil kunne styrke fokus på håndhevelsen og etterlevelsen av regler og forskrifter. Økonomer har også en viktig kompetanse innen ressursforvaltning og effektivisering.

Gjennom årene har jeg sett hvordan politikere og organisasjoner stadig vekk har lagt mer vekt på kompetanseheving og økning av ressurser innen barnevern, utdanning og helse. I løpet av de siste 25 årene har det også skjedd en grundig gjennomgang og oppdatering av barne- familie,- og helselovgivningen. Vi kan trygt slå fast at lovgivningen i høy grad er tilfredsstillende og at det har skjedd en forbedring av barnevernet gjennom økte pengebevilgninger.

Til tross for dette får vi stadig høre nye historier om regelbrudd og grove avvik fra regler innen norske barneverninstitusjoner. Her er noen eksempler:

• Fylkesmannen i Hordaland avdekket alvorlige brudd på lover og forskrifter som gjelder for ansettelse på en barneverninstitusjon. Institusjonen hadde ikke innhentet politiattest hos sine ansatte, og var ikke kjent med endringene i barnevernloven

• Fylkesmann i Sør-Trøndelag avdekket at et ungdomshjem bryter rutiner for kroppsvisitasjon, ransaking og beslag. Ungdomshjemmet hadde ikke tatt med i sine interne rutiner den nye forskriften og de ansatte var ikke kjent med de nye reglene.

• Rapporter fra flere deler i landet viser at skoler og barnehager ikke sender bekymringsmeldinger, slik de plikter etter loven.

• For noen uker siden slo Helsetilsynet fast at 40 av 44 kommuner sviktet barnevernsbarn i 2011. Bekymringsmeldinger ble ikke fulgt opp, barna ble ikke hørt, tiltak ble ikke evaluert.

Problemet i dagens barnevern er altså ikke regelverket, men selve håndhevingen og etterlevelsen av det.

Mens jurister spiller en viktig rolle i næringslivet, så er de nesten fraværende i deler av velferdslivet. Vi snakker ofte om at vi må ha et mer tverrfaglig barnevern. Men da siktes det som regel til faggrupper innen helse,- og omsorgssektoren, jurister og økonomer inngår ikke i dette tverrfaglig-begrepet.

I dagens barnevern har vi et viktig barnefalig perspektiv som må være sentrum for alt arbeid som gjøres for barn og unge. Barnevernsarbeidere gjør en helt sentral jobb for barnevernets brukere og barnefaglig kompetanse er den viktigste kompetansen. Vi må bare ikke la dette tilsløre det samfunnsøkonomiske perspektivet.

Viktigheten av forebygging bør i større grad ses som et samfunnsøkonomisk spørsmål. Gjør vi ikke dette vil det slå tilbake senere og koste samfunnet dyrt.

Det er på tide å tenke på barnevernet mer som en investering og ikke kostnad. Det er lett å tenke at et barn som ikke «fanges opp» kan bli en stor kostnad for samfunnet. Vi bør heller snu på det: tenk hvilken ressurs et barn som havner på rett kjøl kan bli, hvilket bidrag han/hun vil gjøre i samfunnet gjennom arbeid og verdiskaping.

Vi må tørre å tenke nytt for å sikre en god og riktig håndheving av lovgivningen og bedre økonomisk styring av dagens barnevern. Dette er til barnets beste - og samfunnsøkonomisk smart.

Men dette krever også at flere jurister og økonomer søker seg inn i velferdslivet.