Næringsliv

Syv av ti ledere føler seg ønsket

72 prosent av ledere tror deres arbeidsgiver har et langsiktig ønske om å ha dem i bedriften.

Jobb - Foto - Scanpix

Jobb - Foto - Scanpix

Artikkel av: Karen Thue
25. oktober 2012 - 08.44

Norsk Ledelsesbarometer er en undersøkelse som gjennomføres av kunnskapssenteret De Facto på vegne av organisasjonen Lederne, og tar for seg arbeidsforhold knyttet til norske mellomledere. Årets undersøkelse går i dybden på det som kalles "hard HR", og avdekker flere tilfeller som er stikk i strid med den norske arbeidslivsmodellen.

Nå viser et nytt funn at bruk av såkalte normalfordelingskurver for å kartlegge arbeidstakere, og deretter presse ut de svakeste, ikke er uvanlig i norske bedrifter.

- Det at 72 prosent av ledere sier at de tror deres arbeidsgiver har et langsiktig ønske om å ha dem i bedriften, er vel og bra og vitner om at mange føler seg verdsatt. Men det er likevel bekymringsfullt at 10 prosent er uenige. Mye tyder på at dette funnet skyldes at arbeidstakere blir satt opp mot hverandre etter en normalfordelingskurve, og at arbeidsgiver presser ut de som scorer lavest, sier Jan Olav Brekke, forbundsleder i Lederne.

- Dreper arbeidsmotivasjon

Bård Kuvaas, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon på BI, mener karakterer og rangering på jobben virker direkte drepende på arbeidstakeres motivasjon.

- Å rangere sine medarbeidere ut fra karakterer, for så å fortelle flertallet av dem at de er gjennomsnittlige, er en motivasjonell katastrofe. Det er den mest absurde ledelsesteknikken jeg kan tenke meg og den har ikke forskningsmessig støtte verken logisk eller empirisk, sier Kuvaas.

10 prosent i året skal ut

I det som kalles "hard HR" er det vanlig med individuell vurdering av hver enkelt arbeidstaker. Dette skjer gjerne gjennom individuelle mål både på resultater og verdier satt av toppledelsen, som regel uten innflytelse fra de som skal måles. I tillegg får hver enkelt arb eidstaker karakterer på mye av det de foretar seg. Forsker i De Facto, Bitten Nordrik, forteller at et verktøy som kartlegger arbeidstakere etter en normalfordelingskurve ikke er uvanlig.

- Det er vanlig å vurdere at 80 prosent ligger innenfor normalen, at 10 prosent ligger over og at 10 prosent ligger under. De laveste 10 prosentene anbefales etter dette prinsippet å skiftes ut, eller realiseres over i noe annet, som det heter. Disse tallene passer godt med det vi finner i årets Ledelsesbarometer, sier Nordrik.

Som forsker på norsk arbeidsliv forteller hun at hun stadig oftere kommer over normalfordelingsverktøyet i bruk, ofte implementert av et av de store internasjonale konsulentselskapene. Hun forteller også at verktøyene ofte brukes uten at arbeidstakere er informert.

Strider med norsk lov

Brekke i Lederne uttrykker stor bekymring over både styringsmodellen og funnene i undersøkelsen.

- Det som gjør dette enda mer betenkelig er at arbeidstakerne ofte ikke en gang vet at de vurderes ut fra en slik kurve. Og det er faktisk i strid med norsk lov å innføre slike styringssystemer uten å opplyse om det. Hvis ansatte får karakterer eller evalueres etter liknende skala, må et minimum være at de får full informasjon om hvordan resultatene anvendes og lagres, sier Brekke.

Han trekker fram eksempelt med debatten som har stormet rundt Microsoft etter det ble kjent at selskapet i en årrekke har drevet med karaktergivning og rangering av sine medarbeidere. Dette har både ført til at it-giganten har opplevd en voldsomt høy turnover og at de siste ti årene foretningsmessig omtales som "det tapte tiår".

FØLG HEGNARKVINNER PÅ FACEBOOK HER