Næringsliv

Innvandrere fra fire land gir pluss - 16 land gir minus

Bare innvandrere fra fire av de 20 landene gir pluss i regnskapet. Så mye kan innvandringen komme til å koste Norge.

Foto: Scanpix

Foto: Scanpix

Artikkel av: Stein Ove Haugen
8. september 2013 - 09.48

Finansavisens innvandringsregnskap har tidligere viste at ikke-vestlige innvandrere i snitt gir opphav til 4,1 millioner kroner i netto statlige utgifter.

Nå har Finansavisen utvidet datasettet med sysselsettingsstatistikk for ulike innvandrergrupper, og med dette som utgangspunkt er kostnadene for de 20 største innvandrergruppene i Norge beregnet.

Når man legger sammen de fremtidige og påløpte kostnader for de ulike gruppene, blir summene betydelig.

Legger man sammen de syv innvandrergruppene med størst netto utgifter pr. hode, finner man at disse tilsammen vil koste Norge netto 646 milliarder kroner i perioden 2015 til 2100, skriver avisen.

Tar vi med de neste ni landene er utgiftene for de 16 landene i minus samlet på 900 milliarder kroner.

Pluss og minus Innvandringen fra Sverige, Danmark, Storbritannia og Tyskland er de eneste som gir pluss, med et samlet netto positivt bidrag på 95 milliarder kroner, mens de statsfinansielle utgiftene knyttet til innvandringen fra Litauen, Polen og Russland gir en netto utgift på 99 milliarder kroner.

De største utgiftene er knyttet til pakistanere, irakere og somaliere, som samlet gir en netto utgift på 445 milliarder kroner, viser oversikten i Finansavisen.

Hovedårsaken er at under halvparten av innvandrerne fra disse landene er i jobb.

Resultatet blir at netto statsfinansielt bidrag fra de 20 største innvandrergruppene som allerede er kommet, er på minus 805 milliarder kroner, står det å lese i Finansavisen lørdag.

Basert på oljefondets verdi fredag, på 4.580 milliarder kroner, er dermed nesten en fjerdedel av oljefondet bundet opp til innvandrerne som allerede er kommet, skriver avisen.

Forutsetter perfekt integrering Summen forutsetter at norskfødte etterkommere er perfekt integrert og at alle har like stort konsum av offentlige tjenester, en forutsetning SSB selv kaller diskutabel.

Fremgangsmåten er drøftet med SSB, som gir uttrykk for at metoden er meningsfull selv om resultatene står for Finansavisens regning.