Næringsliv

Hver somalier som henter ektefelle i hjemlandet koster Norge 9 millioner kroner

Mens sysselsettingen stuper blant somaliske innvandrere, henter de fleste ektefeller fra hjemlandet. Det blir dyrt for den norske velferdsstaten.

Artikkel av: Stein Ove Haugen
26. februar 2014 - 13.23

Selv om de ligger på bunnen av SSBs sysselsettingsstatistikk, og ikke tilfredsstiller det gjeldende forsørgerkravet på 246.000 kroner i dokumenterbar inntekt før skatt, klarer likevel de fleste gifteklare somalierne å hente seg ektefelle fra hjemlandet, skriver Finansavisen i dag.

I perioden 2007 til 2012 inngikk somaliske innvandrere nesten 1.200 ekteskap. I mer enn 600 av tilfellene ble ektefellen hentet fra Somalia, fremgår det av en oversikt i avisen.

Dette viser ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) som er innhentet av Human Rights Services.

«5,5 milliarder kroner i medgift»- I familieetableringssaker for ektefeller fra Somalia gift med somaliske borgere i Norge, er det et unntak fra underholdskravets størrelse når referansepersonen i Norge har uførepensjon eller alderspensjon som tilsvarer fullt minstepensjonsnivå med høy sats, sier områdeleder Anne Kari Kollstrøm i Utlendingsdirektoratet (UDI) til Finansavisen.

Mens en gjennomsnittlig ikke-vestlig innvandrer gir opphav til statsfinansielle svekkelser på 4,1 millioner 2012-lønnskroner, fører den lave sysselsettingen blant somaliere, på under 28 prosent, til at hver somalier gir opphav til hele 9 millioner kroner i fremtidige nettoforpliktelser for statskassen.

Når en ny ektefelle hentes fra Somalia vil denne forpliktelsen ha samme effekt som medgift. De tilreisende bruder og brudgommer har i praksis utløst en «statlig medgift» på til sammen 5,5 milliarder kroner i perioden, skriver avisen.

Vil heve grensen Etter det Finansavisen forstår ønsket regjeringen å heve forsørgerkravet, som i dag er på 246.000 kroner, til 350.000 kroner, men Venstre og KrF allerede har klart å justere dette ned til 300.000 kroner.

Videre skal angivelig både Venstre og KrF kreve såkalte «skjønnsmessige vurderinger» både med hensyn til forsørgerkravet og aldersgrensen, skriver avisen.