An Error Occurred: Forbidden

Oops! An Error Occurred

The server returned a "403 Forbidden".

Something is broken. Please let us know what you were doing when this error occurred. We will fix it as soon as possible. Sorry for any inconvenience caused.
Næringsliv

Bruk av personbilder

Hvem bør man spørre før man benytter bilder av personer? Og gjelder de samme reglene for eldre bilder som er skannet fra papir?

Advokat/partner Mathias Lilleengen, Bing Hodneland advokatselskap DA. Foto: Selskapet

Advokat/partner Mathias Lilleengen, Bing Hodneland advokatselskap DA. Foto: Selskapet

20. februar 2016 - 09.51

Av: partner/advokat Mathias Lilleengen, Bing Hodneland

Spør fotograf eller billedbyrå

De fleste er kjent med grunnleggende opphavsrett: man må ha tillatelse fra den som har tatt et bilde for å kunne bruke bildet i en utgivelse eller publisere det på annen måte. Dette følger av åndsverkloven. Reglene sikrer at fotografen kan styre hvem som bruker bildene og hvordan, i tillegg til å bli kompensert for bruken.

For å forenkle jobben med å både finne bilder og klarere rettighetene til dem, benytter mange seg av bildebyråer. Bildebyråer fungerer som mellommenn mellom fotograf og publisist, og har som regel store databaser hvor man kan finne illustrasjonsbilder av nær sagt hva som helst, inkludert bilder med personer avbildet. Ved å klarere direkte med fotografene, forenkler bildebyråene klareringsprosessen, og utgivere kan forholde seg direkte til byrået fremfor en rekke enkeltfotografer.

Spør den som er avbildet

Det er imidlertid også andre rettigheter enn opphavsrett som kan gjøre seg gjeldende for slike fotografier. Åndsverkloven § 45c er en personvernbestemmelse som er gitt for å sikre at ikke bilder av enkeltpersoner blir offentliggjort uten at det foreligger visse grunner for dette. Bruk av slike bilder krever samtykke både av fotograf og den som er avbildet dersom bruken ikke oppfyller et av unntakene i § 45c.

Unntakene omfatter blant annet avbildninger av aktuell og allmenn interesse, avbildninger der personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet, med videre. Disse vilkårene vil sjelden være oppfylt for bilder som kun brukes til illustrasjon. Det tryggeste er å basere seg på et samtykke fra den som er avbildet. Uansett om man benytter seg av bilder fra bildebyråer eller fotograf, bør man altså kontrollere om det må innhentes samtykke for bruk av bildet, og i så fall om de avbildete personer har samtykket. For biografier gjelder det egne regler. Her kan personbilder som allerede er offentliggjort gjengis uten hinder av åndsverkloven § 45c, men det må som regel betales vederlag til fotografen.

Kan vel ikke spørre døde folk?

Hvis fotografen er død, så er likevel rettighetene vernet ut dødsåret og 15 år etter, eventuelt 50 år fra utløpet av det år bildet ble laget hvis det gir et lenger vern. I verneperioden må man spørre fotografens arvinger.

Vernet for den som er avbildet gjelder ut dødsåret og 15 år etter. Igjen er det arvingene som må spørres om lov.

Spør utgiver

Hvis man kommer over gamle bøker eller fotografier hvor verken fotograf eller avbildet har rettigheter lenger, så kan det være fristende å skanne og utgi. En forfatter som Hamsun, eller fotograf som Gunnar Theodor Sjøwall har begge vært døde lenge. Rettighetene til Hamsuns bøker har falt i det fri. Betyr det at jeg kan ta Gyldendals pocketutgave av Victoria fra 2013 til kr. 169, skanne den og selge for kr. 99 til alle klassekameratene til sønnen min som skal skrive særoppgave om denne boken? Nei, den går ikke. Utgiver har utformet design og satsspeil til denne boken. Det gjelder et prinsipp om «satsbeskyttelse». Prinsippet kan utledes av markedsføringsloven og innebærer kort sagt at det ikke er lov å snylte på andres arbeid. Det satsbilde som en utgiver har utarbeidet, er beskyttet mot illojal utnyttelse. Markedsføringsloven verner på denne måten Gyldendals investeringer i bokutgivelsen. Så lenge Victoria stadig er i handelen – og det er den - vil min kopiering ha en negativ effekt på salget. Hvor lenge varer denne satsbeskyttelsen? Tja, noen mener 50 år fra verket ble utgitt er en absolutt grense. Andre tror vernet varer så lenge Victoria er i handelen eller har en viss kommersiell verdi.

Spurte Norsk Folkemuseum Sjøwall?

Oslo tingrett avsa i begynnelsen av februar dom i sak mellom arvingene etter fotografen Gunnar Theodor Sjøwall og Norsk Folkemuseum. Fotograf Sjøwall tok på 1920- og 30-tallet bestilte fotografier som på 1970-tallet havnet i Norsk Folkemuseums eie. Blant disse fem portrettbilder av Dronning Maud på hennes 60-årsdag i 1929. På 1990-tallet begynte museene å overføre sine kataloger digitalt. Disse ble etter hvert lagt ut på Internett. Sjøwalls arvinger gikk til sak mot Norsk Folkemuseum med krav om oppreisning og erstatning for bruk av fotografiene på Internett.

Arvingene tapte, men det ikke var ikke fordi at rettighetene til bildene var falt i det fri. Arvingene tapte fordi opprinnelig bestilling av fotooppdraget ga bestiller rett til å utnytte bildene. Til tross for at den opprinnelige bestillingen ble gjort på en tid ingen så for seg bruk av bildene på internett, og til tross for en lovendring i 1995 som ga fotografer opphavsrett til fotografier. Det er uklart om dommen vil bli anket. Blir dommen stående, kan det innebære at museer ofte kan utnytte bilder som er gjort på bestilling og som museene har i sitt eie digitalt. Dommen løser derimot ikke spørsmål om bruk av bilder som ikke er gjort på bestilling.

Hva hvis man ikke spør?

Dersom et bilde brukes som illustrasjon uten at den avbildete har samtykket, vil dette kunne utløse krav på erstatning. Det fikk det svenske meieriet Lindahls erfare da de hadde brukt et bilde av en gresk mann på sine bøtter med tyrkisk yoghurt. Grekeren oppdaget forholdet etter at han hadde prydet yoghurtemballasjen i mange år, og krevet 50 millioner som plaster på såret. Partene ble til slutt enige om en minnelig ordning med kompensasjon for tidligere og fremtidig bruk på ca. 2 millioner kroner.

I en dom fra 2009 ble Magasinforlaget AS og redaktøren dømt til å betale 120 000 kr. til en mann av libanesisk opprinnelse. Bildet av mannen som deltok i en demonstrasjon ble brukt til å illustrere en innvandringskritisk artikkel, uten at mannen hadde samtykket. Bruken ble heller ikke ansett å ligge innenfor unntakene i § 45c, blant annet fordi artikkelens tema ikke hadde noen sammenheng med konteksten bildet ble tatt i.

Fra Forleggerforeningens juridiske utvalg er det også rapportert om flere saker som har blitt forlikt før de nådde rettssalene. Den mest kjente er en lærebok i samfunnsfag. Boken måtte trekkes tilbake og utgis i nytt opplag. Et illustrasjonsfoto for en artikkel om studentlivet på Blindern på 70-tallet (3 studenter i tidsriktig cordfløyel som drakk øl og diskuterte Vietnamkrigen), var ikke klarert med de avbildede. En av dem hadde siden studentlivet flyttet til Vestlandet, blitt lærer og en sentral skikkelse i lokal avholdspolitikk.

Spør advokaten!

Du bør alltid undersøke om bruken av bildet er klarert med fotografen og de som er avbildet. Uten uttrykkelig avtale, avklarer ikke billedbyråene den avbildedes rettigheter.

I tvilstilfeller kan det lønne seg å søke juridisk bistand før utgivelse, fremfor å bli erstatningsansvarlig i ettertid.

Av: partner/advokat Mathias Lilleengen, Bing Hodneland

 

 

 

An Error Occurred: Forbidden

Oops! An Error Occurred

The server returned a "403 Forbidden".

Something is broken. Please let us know what you were doing when this error occurred. We will fix it as soon as possible. Sorry for any inconvenience caused.