Næringsliv

Sjeføkonomens opprop mot formuesskatten

Norge er verdensledende. Men storfiskene forsvinner ut.

Elisabeth Holvik. Foto: NTB scanpix.

Elisabeth Holvik. Foto: NTB scanpix.

Artikkel av: Odd Steinar Parr
15. august 2016 - 15.30

Da Norges Bank la frem sin rentebane i juni, ble sannsynligheten for et rentekutt på 0,25 prosentpoeng i september oppgitt til 100 prosent.

Men etter de sterke konsumpristallene i forrige uke, tror flere og flere eksperter nå at Norges Bank står over å kutte renten 22. september.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik er også blant dem.

I juni antok Norges Bank at inflasjonen vil stige til under tre prosent, for så å avta gradvis utover året.

- I tillegg (til konsumprisene) stiger andre priser i økonomien enn dem som er med i Norges Banks foretrukne inflasjonsmål. Boligprisene stiger for eksempel kraftig, men er ikke direkte med i konsumprisindeksen (KPI), kun i form av husleie. Den reelle prisstigningen i økonomien er derfor høyere enn det som fremkommer i KPI, skriver Holvik i sin seneste månedsrapport.

- Strukturell krise

Å kutte renten videre vil ifølge sjeføkonomen også innebære en betydelig risiko for finansiell ustabilitet.

- Når inflasjonen stiger, blir realrenten etter skatt enda lavere. Enda lavere renter og høyere inflasjon vil gi investorer enda sterkere incentiver til å investere i eiendom. Den kraftige prisveksten i Oslo er et resultat av flere forhold, men rekordlav realrente etter skatt, svært lav boligbygging, kombinert med mangel på trygge alternative investeringer, er viktige drivere, fortsetter hun.

Holvik påpeker også at innføringen av eiendomsskatt i Oslo på boliger på over fire millioner har bidratt til kraftigere prisstigning på leiligheter under fire millioner kroner, og en utflating av prisene på dyre boliger.

- Vi tror Norges Bank vil holde renten uendret i september. For å unngå at kronekursen styrker seg, vil de si at de vil vurdere å kutte renten i løpet av høsten. Norsk økonomi opplever en strukturell krise, og det må møtes med andre virkemidler enn midlertidige virkemidler som rentekutt og økt pengebruk over statsbudsjettet, skriver sjeføkonomen videre.

Formuesskatten

Hun mener enda lavere styringsrenter i liten grad vil hjelpe til med å skaffe risikovillig kapital til omstilling og nyetablering av bedrifter, og ei heller vil bidra til å styrke norsk eierskap.

Holviks klare standpunkt er at dagens utforming av formuesskatten diskriminerer norske eiere.

- Over tid bidrar den til at norske bedrifter selges ut av landet. Det er svært uheldig i en tid med økt proteksjonisme blant mange av våre handelspartnere. En bedrift som i dag eies av en norsk eier bosatt i Norge, må hvert år betale formuesskatt for verdien av bedriftens produksjonsmidler, skriver Holvik.

- En norsk eier må legge inn kostnaden forbundet med formuesskatt i kostnaden ved å eie bedriften. Denne kostnaden slipper en utenlands eier. Neddiskontert formuesskatt på bedriften blir dermed en ekstra kostnad en norsk eier må betale for en bedrift, og den utenlandske eieren kan derfor by mer for bedriften - alt annet like, legger hun til.

Storfisker rømmer

Sjeføkonomen viser til en kronikk styreleder i SpareBank 1 SMN, Kjell Bjordal, skrev i Adresseavisen tidligere i år om det omfattende salget av norske bedrifter til utlandet.

Og eksemplene var flere fra næringer vi er verdensledende i, herunder fiskeoppdrett, fôr, avl og ernæring.

- Alle de tre globalt ledende fôrselskapene, Ewos, Skretting og Biomar er solgt ut av landet. Det samme er avlsselskapet AquaGen og Salmobreed, som har eierskapet til den videreutviklede nordatlantiske laksen. Pharmaq, som er verdensledende på vaksine til fisk og har bidratt til at laks er den første industrielle husdyrproduksjonen i verden uavhengig av antibiotika, er også solgt, lister Holvik opp.

Hun skriver at 30-40 prosent av den evigvarende retten til å drive havbruk langs norskekysten er eid av utlendinger.

- Gevinsten av salgene har typisk gått inn i et allerede opphetet eiendomsmarked, blant annet for å spare formuesskatt. Svakhetene i skattesystemet er velkjent. Det er på høy tid at vi reiser debatten om norsk eierskap i lys av den debatt som nå føres i våre naboland, fortsetter Holvik.

Hun peker også på krisen i en annen næring der Norge har verdensledende teknologi; offshore undervannsteknologi.

- Mangel på risikovillig privat kapital i Norge kan føre til at en del av denne teknologien blir solgt ut av landet, avslutter Holvik.