Næringsliv

Truer flyktninger i Norge til ulovlig skatt

Eritreere i Norge må betale skatt til Eritrea for å finansiere regimet de fleste av dem flyktet fra.

Michele Paganelle, Alem Araya og Mussie Weldeslasie, eksil-eritreere. Foto: Are Haram.

Artikkel av: Redaksjonen
30. august 2016 - 10.57

Fra et kontor i tredje etasje nederst på Karl Johan samler staten Eritrea inn skatteinntekter fra eritreere i Norge. Ifølge Finansavisen må de skatte for sin inntekt fra Norge, enten de fortsatt har eritreisk statsborgerskap eller norsk.

To prosent

Skatten på to prosent av brutto inntekt, enten vi snakker om lønnsinntekt, trygd, pensjon eller studielån, inndrives ved at de som ikke betaler mister borgerrettigheter og privilegier.

Mussie Weldeslasie har fått oppholdstillatelse i Norge som flyktning fra Eritrea. Håpet er på sikt å få norsk statsborgerskap. For å få dokumentene og bekreftelsene fra Eritrea som kreves, samt alle øvrige dokumenter han måtte trenge i andre sammenhenger, må han betale 2-prosentskatten, skriver Finansavisen.

Krevde betaling

- Jeg møtte Abraham Woldu på kontoret i Karl Johans gate. Har spurte om jeg hadde betalt 2-prosenten, og jeg svarte nei. Da krevde han at jeg først måtte betale for årene jeg har bodd i Norge, før jeg kunne få noen som helst dokumentasjon fra Eritrea, forteller Weldeslasie til Finansavisen.

Woldu er mannen som står oppført som leder av Eritreiske Informasjonsforbund, som i Brønnøysund er registrert som «Embassy of the State of Eritra» (ingen stavefeil, red.anm.).

Ekteparet Michele Paganelli og Alem Araya prøvde i 2005 å kjøpe en tomt i Arayas tidligere landsby i Eritrea. Ifølge Finansavisen var beskjeden fra Eritreiske Informasjonsforbund klar: Det kan dere bare glemme inntil dere har betalt 2-prosentskatten for årene dere har bodd i Norge.

Finansavisen har tilgang til en rekke kvitteringer for innbetalt 2-prosentskatt fra flere personer i Norge. De er enten utstedt av det eritreiske finansdepartementet, ambassaden i Stockholm eller «Eritrean Embassy», altså kontoret i Karl Johans gate i Oslo.

Har ikke levert regnskap

Forbundet og «ambassaden» har aldri levert noe regnskap. Woldu driver også kneipen «Den Glade Munk» i Storgata i Oslo. Da Finansavisen oppsøkte ham der en formiddag i forrige uke, ville Woldu først ikke besvare noen spørsmål.

- Eritreiske Informasjonsforbund står oppført som ambassade for Eritrea. Er det riktig?

- Nei.

- Er dere et konsulat?

- Vi er ikke helt konsulat heller, men kontaktperson for alle eritreere som bor i Norge, mellom ambassaden og folkene i Norge, sier Woldu til Finansavisen.

Opphetet stemning

Ved bardisken sitter en håndfull menn av afrikansk opprinnelse, som nå blander seg inn i samtalen.

- Du er journalist og han sa at han ikke har tid. Kom en annen dag. Kom igjen! Du hørte hva han sa til deg? Du skal ut!

På dette tidspunktet er stemningen slik at Finansavisen avtaler med Woldu at han skal få resten av spørsmålene på epost.

- Hvor mye penger har dere krevd inn i Norge?

- Det vet jeg ikke. Det er det bare ambassaden i Stockholm som vet, sier Woldu på telefon neste dag.

- Giroene viser at pengene betales til «ambassaden» i Oslo, på et norsk kontonummer?

- Ja, men pengene går til ambassaden i Stockholm.

Woldu hevder også at ingen blir nektet å reise til Eritrea, selv om de ikke har betalt 2-prosenten.

Ingen politiske flyktninger

- Mange av de 20.000 eritreerne i Norge har flyktet fra regimet i Eritrea. Er det rimelig at de må betale regimet de flyktet fra?

- Nei, det er ingen politiske flyktninger. Dette er bare økonomiske flyktninger. Ingen blir politisk forfulgt i Eritrea. Det er mange som har reist tilbake til Eritrea uten norsk statsborgerskap, og de har ikke fått noen problemer, sier Woldu til Finansavisen.