Næringsliv

Kunstneropprøret mot åndsverkloven § 71

Hvem eier det som ansatte og oppdragstakere skaper? 

Limita Lunde. Foto: Bing Hodneland

Limita Lunde. Foto: Bing Hodneland

Artikkel av: Advokatfullmektig Limita Lunde, Bing Hodneland advokatselskap DA
20. mai 2018 - 10.10

I dag skapes de fleste opphavsrettslige verk, som ledd i et ansettelses- eller oppdragsforhold. Mange bedrifter benytter i stor grad selvstendige oppdragstakere som erstatning for fast arbeidskraft og spørsmålet om hvem som eier verkene som skapes i oppdragsforholdet er en stadig aktuell problemstilling.

#utenmusikk

I forbindelse med arbeidet med ny åndsverklov ble det foreslått en ny bestemmelse som innebar at når arbeids- og oppdragstakere skapte åndsverk i forbindelse med arbeidsforholdet/oppdragsforholdet, skulle eieren av disse være arbeidsgiver/oppdragsgiver dersom enkelte vilkår var oppfylt.

Flere norske artister og artistorganisasjoner mobiliserte mot lovforslaget med kampanjen #utenmusikk som blant annet gikk ut på å fjerne musikken fra deres musikkvideoer. Formålet va å sette søkelyset på hvor viktig det var å få fjernet bestemmelsen fra lovforslaget. Stortinget gav etterhvert etter for det såkalte kunstneropprøret og fjernet paragrafen fra lovforslaget.

Åndsverk skapt av arbeidstakere

Utgangspunktet er at det er den som har skapt et åndsverk som får eierskap til dette. Dette gjelder også når verket skapes i arbeidsforhold. Dersom opphavsretten skal utnyttes av andre, eksempelvis arbeidsgiver, forutsetter dette en overdragelse av rettighetene.

Med unntak av enkelte spesialregler om datamaskinprogramer skapt i arbeidsforhold, finnes det ingen generelle bestemmelser i åndsverkloven som regulerer forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker når det gjelder åndsverk skapt i arbeidsforhold. Dette innebærer at man som utgangspunkt må basere overføring av rettighetene til verket på avtale.  Det mest praktiske er å innta en bestemmelse i arbeidskontrakten som regulerer rettighetene til verk som skapes av arbeidstakere.

Dersom det ikke foreligger en avtale som overfører rettighetene til arbeidsgiver er det i norsk rett en ulovfestet regel som kan tre inn i de tilfellene der forutsetningen med arbeidsforholdet er at det skal skapes åndsverk som arbeidsgiver skal gjøre bruk av. To vanlige eksempler er en fotograf som er ansatt for å ta bilder eller en journalist som er ansatt for å skrive artikler. I slike tilfeller anser man ofte overføringen av rettighetene i større eller mindre grad som en forutsetning for arbeidsforholdet og det arbeidet man er lønnet for å utføre og rettighetene går over til arbeidsgiver i den grad det er rimelig og nødvendig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål.

Hva som er nødvendig og rimelig vil måtte vurderes konkret for hvert enkelt arbeidsforhold. I noen tilfeller vil den konkrete vurderingen tilsi helt begrenset rettighetsovergang, mens i andre tilfeller innebære at opphavsretten anses overdratt i den helhet til arbeidsgiver.

Åndsverk skapt av oppdragstakere

Den mest utbredte oppfatningen i juridisk teori at dette ulovfestede prinsippet om automatisk overgang av rettigheter først og fremst gjelder i ansettelsesforhold. Et mer omdiskutert spørsmål er om det er grunnlag for å anvende dette også i oppdragsforhold.

I juridisk teori er det antatt at den ulovfestede regelen om overgang av opphavsrett til arbeidsforhold også kan være utgangspunkt ved vurderingen om det skal skje en overgang av opphavsrett i oppdragsforhold, men spørsmålet må foreløpig anses å være uavklart. Fordi spørsmålet hittil er uavklart både i teori og praksis for oppdragstakere var det tillegget om at overføringsreglene også skulle anvendes i enkelte typer oppdragsforhold det som vakte mest oppsikt da lovforslaget ble fremlagt i runde to.

Tilbake til start

I forbindelse med kunstneropprører uttalte departementet at forslaget om at reglene også skulle gjelde i oppdragsforhold kun var ment som en kodifisering av gjeldende rett og at ved å innta den i loven ville det ikke innebære noen endring av dagens regler.

Mens det er bred enighet om at reglene er gjeldende rett i arbeidsforhold er det ikke like opplagt at man kan ta prinsippet om overføring til inntekt for et like klart prinsipp i oppdragsforhold. Dette utgjorde også noe av kjernen i det såkalte kunstneroppgjøret.

Stortinget vedtok 15. mai ny åndsverklov, men uten den omstridte paragraf 71. Kulturkomiteen var imidlertid tydelig i sine merknader til beslutningen om ta ut paragraf 71: Rettstilstanden er ikke endret, og det generelle prinsippet gjelder fortsatt. I arbeidsforhold er man altså tilbake til slik reglene har vært siden 30-tallet, opphavsrett går over til arbeidsgiver i den grad det er nødvendig og rimelig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål. I oppdragsforhold er vi tilbake til å måtte gjøre en konkret vurdering av det enkelte avtaleforhold for å kartlegge i hvilken grad rettigheter eventuelt har gått over til arbeidsgiver.

Både før og etter ny åndsverklov er gode klausuler i arbeidsavtaler og oppdragsavtaler fortsatt det viktigste verktøyet for å unngå uklarhet og konflikter, også for kunstnerne.

Artikkelen er skrevet av advokatfullmektig Limita Lunde, Bing Hodneland advokatselskap DA