Næringsliv

Finanstilsynet er bekymret

Finanstilsynet har lagt frem rapporten «Finansielt utsyn» onsdag. 

Morten Baltzersen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Morten Baltzersen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Artikkel av: Martine Holøien
5. desember 2018 - 10.35

- Det gir grunn til bekymring at gjeldsbelastningen i husholdningene fortsatt stiger. For at norsk økonomi skal være godt rustet til å møte sjokk som kan ramme økonomien, er det viktig at soliditeten som bankene har bygget opp siden finanskrisen, ikke svekkes, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Gjelden vokser

Norske husholdningers gjeld vokser fortsatt raskere enn inntektene og utgjør nå om lag 230 prosent av husholdningenes disponible inntekt. Denne gjeldsbelastningen er høy både historisk og sammenlignet med andre land, og det er fare for at gjeldsbelastningen øker ytterligere de nærmeste årene, heter det i rapporten. 

- Mange husholdninger er sårbare ved renteøkning og inntektsbortfall. Høy gjeld med flytende rente innebærer at økte renter raskt vil svekke mange husholdningers økonomi. Det kan forsterke et eventuelt tilbakeslag i norsk økonomi og gi bankene økte tap, særlig på lån til næringslivet, sier Baltzersen.

Boliglånsundersøkelsen

Høstens undersøkelse av nye boliglån viser ifølge rapporten at andelen låntakere med samlet gjeld over 500 prosent av brutto inntekt har økt noe sammenliknet med fjoråret. Det samme gjelder for lån med belåningsgrad over 85 prosent og for lån der låntaker har utilstrekkelig betjeningsevne etter en renteøkning på fem prosentpoeng. Låntakernes gjennomsnittlige gjeldsgrad har økt med 19 prosentpoeng sammenliknet med fjorårets undersøkelse. Gjennomsnittlig gjeldsgrad hos låntakere som tar opp nye boliglån, er nå kommet opp i 334 prosent for nedbetalingslån og 287 prosent for rammelån.

- Boliglånsundersøkelsen tyder på at boliglånsforskriften har bidratt til å begrense andelen nye boliglån til husholdninger med svært høy gjeldsgrad eller svært høy belåningsgrad. Den gjennomsnittlige gjeldsgraden blant låntakerne har likevel økt betydelig. Gjeldsgraden og belåningsgraden er særlig høy blant yngre låntakere, sier Baltzersen.

Økte boligpriser

Boligprisene har økt moderat de siste månedene, men prisnivået er høyt.

- Det er usikkerhet om den videre utviklingen i boligmarkedet. Den gode utviklingen i norsk økonomi ventes å fortsette og vil bidra til å holde etterspørselen etter boliger oppe. Samtidig kan økte renter, mange nye boliger på markedet og lavere befolkningsvekst bidra til å dempe boligprisene, sier Baltzersen.

Bedre rustet

Videre heter det i rapporten at norske banker har god lønnsomhet, blant annet som følge av lave utlånstap. Det har gjort det mulig å tilfredsstille høyere kapitalkrav i stor grad ved tilbakeholdte overskudd. Lavere risikovekter har også bidratt til økt målt kapitaldekning. Norske banker har også økt den uvektede kjernekapitalandelen siden finanskrisen. Bankene tilfredsstiller kravene til likviditetsbuffere og har fått mer langsiktig markedsfinansiering. Norske banker er dermed bedre rustet enn tidligere til å yte kreditt ved et økonomisk tilbakeslag og økte tap.

Deler Finanstilsynets bekymring

- Norges Eiendomsmeglerforbund deler Finanstilsynets bekymring for kombinasjonen av høye boligpriser og høy gjeldsbelastning. Samtidig ser vi at boligforsyningen tar seg opp og at kombinasjonen av en streng boliglånforskrift og moderat renteøkning bidrar til å bremse låneopptaket, sier adm. direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.

- Vi håper at den moderasjonen vi nå ser i boligprisutviklingen kan bidra til å moderere den usunne gjeldsveksten og dempe systemrisikoen, sier han videre.