An Error Occurred: Forbidden

Oops! An Error Occurred

The server returned a "403 Forbidden".

Something is broken. Please let us know what you were doing when this error occurred. We will fix it as soon as possible. Sorry for any inconvenience caused.
Næringsliv

Snart kan selskapet ditt dø uten revisors velsignelse

Vedtatte endringer i aksjeloven vil gjøre det enklere for aksjeselskaper som ikke har revisor til å gjennomføre enkelte selskapsrettslige disposisjoner.

Artikkel av: Advokat/partner Camilla Fiskevoll, Bing Hodneland advokatselskap DA
22. desember 2018 - 08.49

Aksjeselskaper er i utgangspunktet revisjonspliktige. Aksjeloven åpner likevel for at aksjeselskaper som har driftsinntekter som er lavere enn 6 millioner kroner, balansesum som er lavere enn 23 millioner kroner, og som ikke sysselsetter mer enn 10 årsverk, kan fravelge revisor. Har selskapet benyttet denne muligheten, skal selskapets årsregnskap ikke revideres.

Etter aksjeloven er det en lang rekke disposisjoner som kun kan gjennomføres dersom en revisor involveres. Dette gjelder blant annet når selskapet stiftes ved tingsinnskudd, eller gjennomfører en kapitalforhøyelse ved tingsinnskudd, ved oppløsning og avvikling av selskapet, fisjoner og fusjoner samt ved gjennomføring av disposisjoner som etter aksjeloven kan gjennomføres på grunnlag av en mellombalanse, for eksempel utdeling av ekstraordinært utbytte.

For selskaper som har fravalgt revisor, kan det bli relativt kostbart for selskapet å gjennomføre disse disposisjonene, fordi en må engasjere en revisor som ikke kjenner selskapet fra før.

Under erkjennelse av kostnadene som selskapene påføres, ikke alltid står i forhold til hensynene som ligger bak kravet om revisorbekreftelse mv, er det nå vedtatt endringer i aksjeloven som i større grad fritar aksjeselskaper som har fravalgt revisor, fra å innhente revisors «velsignelse».

Avvikling av aksjeselskaper

Aksjeloven har detaljerte regler for framgangsmåte for oppløsning og avvikling av et aksjeselskap. Beslutning om å oppløse selskapet fattes av generalforsamlingen med 2/3 flertall, og generalforsamlingen skal velge et avviklingsstyre som trer i stedet for styret og daglig leder. Oppløsningsbeslutningen skal meldes til Foretaksregisteret, og det gjelder en 6 ukers kreditorfrist før endelig sletting kan meldes. Avviklingsstyret skal lage en oversikt over selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser, og gjøre opp en balanse med sikte på avviklingen. Både oversikten og balansen skal revideres. Etter avsluttet oppgjør skal det framlegges et revidert oppgjør for generalforsamlingen for godkjennelse.

Når avviklingsperioden strekker seg over et årsskifte, skal selskapet avlegge årsregnskap som skal revideres.

Etter gjeldende regler skal oversikt over eiendeler, rettigheter og forpliktelser, avviklingsbalansen, sluttoppgjøret og eventuelt årsregnskap revideres uavhengig av om selskapet har revisor eller ikke.

At selskapet ikke har vært gjenstand for løpende revisjon, gjør at revisors arbeid kan bli kostbart fordi revisor ikke kjenner selskapet. Ofte er bakgrunnen for at selskapet skal oppløses nettopp at selskapet har svak økonomi. Byrden med å oppfylle lovens krav, kan derfor bli uforholdsmessig stor.

Kravet om at årsregnskap som avlegges under avviklingen, skal revideres, er fjernet med virkning fra 1. januar 2019.

Videre vil det med virkning fra 1. mars 2019 ikke lenger være krav om at oversikten over selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser, avviklingsbalansen og sluttoppgjøret skal revideres.

Endringene gjelder bare for selskaper som har fravalgt revisor. Selskaper som har revisor, vil ha de samme pliktene til å revidere avviklingsbalanse mv., som før.

I tillegg til disse endringene er det vedtatt at avviklingsstyret som særskilt selskapsorgan skal fjernes med virkning fra 1. mars 2019. Regelen blir nå at det sittende styret skal forestå avviklingen uten at generalforsamlingen trenger å treffe særskilt beslutning om det.

Utbytteutbetaling etter mellombalanse

Hovedregelen er at utbytte bare kan utdeles på grunnlag av sist avlagte årsregnskap, og bare i den grad det etter utbytteutdelingen er tilbake netto eiendeler som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet egenkapital. Det betyr at utdeling av utbytte i løpet av 2018 bare kan besluttes på grunnlag av årsregnskapet per 31. desember 2017, og at egenkapital bygd opp i 2018 først kan utdeles når årsregnskapet for 2018 er vedtatt.

I 2013 ble aksjeloven endret slik at grunnlaget for utdeling kan være en mellombalanse. Å benytte mellombalanse vil være hensiktsmessig når selskapet har en positiv egenkapitalutvikling i løpet av året, og en ønsker å utdele utbytte før neste årsregnskap er avlagt.

Aksjeloven krever at mellombalansen skal utarbeides og revideres etter reglene for årsregnskap, og at den skal godkjennes av generalforsamlingen.

Kravet om at mellombalansen må være revidert gjelder også for selskaper som ikke har revisor. Siden selskapet ikke har vært gjenstand for løpende revisjon, vil kravet om at selskapet må engasjere en revisor, kunne innebære en uforholdsmessig stor kostnad. Det har trolig gjort at det har vært mindre aktuelt for disse selskapene å utdele utbytte på grunnlag av en mellombalanse.

Det er vedtatt endringer i aksjeloven som innebærer at mellombalanser ikke skal revideres dersom selskapet har fravalgt revisor. Endringen gjelder alle typer disposisjoner som etter aksjeloven kan foretas med grunnlag i en mellombalanse. Foruten beslutning om ekstraordinært utbytte, gjelder det disposisjoner i form av lån til aksjeeier, selskapsfinansierte aksjeerverv, selskapets erverv av egne aksjer, kapitalforhøyelse ved fondsemisjon og kapitalnedsettelse.

Alle selskaper har plikt til å sende årsregnskapet til Regnskapsregisteret uavhengig av om årsregnskapet er gjenstand for revisjon eller ikke. På denne måten sikres det offentlighet og notoritet med utbytteutdelinger og andre egenkapitaldisposisjoner om skjer med grunnlag i årsregnskapet.

Det er vedtatt at selskapet skal sende mellombalanser til Regnskapsregisteret for å sikre samme notoritet og offentlighet for beregningsgrunnlaget for disposisjoner som gjøres på grunnlag en mellombalanse, som ellers vil framgå av årsregnskapet når disposisjonen har sitt grunnlag i årsregnskapet. Disposisjoner som gjøres på grunnlag av mellombalanse kan først gjennomføres på det tidspunktet mellombalansen er registrert i Regnskapsregisteret og kunngjort i Brønnøysundregistrene. Dersom utdelingen av utbytte mv. gjennomføres før dette tidspunktet, vil disposisjonen være ugyldig, og det vil foreligge tilbakebetalingsplikt.

Det er foreløpig ikke fastsatt når lovendringen vedrørende mellombalanser skal tre i kraft. Bakgrunnen for dette er at det må gjøres tekniske tilpasninger i Regnskapsregisteret og Foretaksregisteret og dessuten at det må utarbeides forskrift om innsendelse av mellombalanse. Lovendringen vil tre i kraft når dette er på plass.

Disposisjoner som fortsatt krever revisor

I forarbeidene til lovendringene har departementet vurdert om en også skal fjerne kravet til revisorbekreftelse for tingsinnskudd i selskapet ved stiftelse og kapitalforhøyelse. Departementet har konkludert at disse reglene fortsatt bør gjelde også for selskaper som har fravalgt revisor. Det samme gjelder for styrets redegjørelse i forbindelse med fisjoner og fusjoner, som altså fortsatt skal bekreftes av revisor uavhengig av om selskapet har revisor eller ikke.

Så selv om regelendringene innebærer en betydelig lettelse for selskaper som har fravalgt revisor, er det fortsatt noen selskapsrettslige disposisjoner som krever en revisors velsignelse.

Artikkelen er skrevet av advokat/partner Camilla Fiskevoll, Bing Hodneland advokatselskap DA.