Næringsliv

Restech traff blink med luftkanon

INDUSTRI: Restechs linekastere finnes i dag ombord på redningsfartøy over hele verden. Nå får stadig flere opp øynene for kanonen som arbeidsverktøy.

LANGE LINER: Krutt er i dag mest utbredt i linekastere i verden, men trykkluft er både enklere å bruke og krever mindre vedlikehold, mener Restech-sjef Roger Kristensen. Selskapets kanon kan skyte en line nesten en kvart kilometer. Foto: Hans Iver Odenru

LANGE LINER: Krutt er i dag mest utbredt i linekastere i verden, men trykkluft er både enklere å bruke
og krever mindre vedlikehold, mener Restech-sjef Roger Kristensen. Selskapets kanon kan skyte en line nesten
en kvart kilometer. Foto: Hans Iver Odenru

Artikkel av: Hans Iver Odenrud
2. april 2019 - 13.11

BODØ, NORDLAND: – Vi har vært her i 30 år, men det er nok knapt noen som bor i Bodø som har hørt om oss, sier Roger Kristensen, daglig leder i Restech Norway.

Det er lunsjtid hos selskapet, og samtlige 8 ansatte samler seg rundt bordet i fellesområdet.

Restech har gått bort fra å ha faste morgenmøter. Nå er det lunsjen som er samlingspunktet, der alle oppdateres om hva som skjer i selskapet.

I lokalet en kort kjøretur unna byens flyplass har selskapet funksjoner for produksjon, montering, salg og administrasjon.

I fjor omsatte Restech for oppunder 18 millioner kroner ved å selge et produkt «ingen trodde de trengte».

Dropper kruttet

En lokal kaptein hos Redningsselskapet slo seg på slutten av 70-tallet sammen med to ingeniører fra Widerøe. Med kjøkkenbenken som arbeidspult, tegnet og konstruerte trioen en prototype for en ny linekaster.

Pyrotekniske linekastere har vært, og er fortsatt, mer utbredt, men disse typene er «oppbrukt» når skuddene er fyrt og kruttet er brent.

– Vår linekaster bruker komprimert luft i stedet for krutt, sier sjefen.

Restech ble startet på bakgrunn av denne ideen med Kristensen som første ansatt.

– Jeg fikk ansvaret for forhandlingene knyttet til produksjonen, samt å få på plass underleverandører og forhandlere, sier han.

Han beskriver oppstarten som relativt krevende. Få aktører så nytten av produktet i starten og teknologien var ukjent.

– De første par-tre årene var ganske slitsomme og trange. Det var en treg materie å dra i gang eksporten og vi lærte at det fort tar tre til fem år før man når break-even. Heldigvis hadde vi tålmodig kapital, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet

OBLIGATORISK: Restech har kuttet ut morgenmøtet og gjort lunsjen til dagens felles samlingspunkt.

I dag har selskapet solgt 6.500 linekastere over hele verden.

I likhet med Kristensen, har de fleste aksjonærene vært med siden starten.

Kristensen selv har en eierandel på 2,95 prosent.

– Vi er fortsatt bare lokale aksjonærer og det er svært lav omsetningen av aksjer, sier han.

IMO-krav

Alle land som er tilknyttet FN er også forpliktet til kravene som stilles fra sjøfartsorganisasjonen IMO. Konvensjonen «Safety Of Life at Sea» (SOLAS) stiller en rekke krav til hva som skal være om bord på båter av en viss størrelse.

Disse skipene må ha en linekaster som kan kunne skyte en line 230 meter med fire skudd.

Selv om lineskyterne i utgangspunktet ble installert som et sikkerhetstiltak, brukes de i dag også i økende grad som arbeidsverktøy.

– Det er utrolig mange operasjoner til havs hvor det blant annet legges flytelinjer som på et tidspunkt skal plukkes opp, eller hvor utstyr skal overføres mellom båter. Linekasterne har fått ganske mange bruksområder og det er utviklet mange forskjellige prosjektiler.

Prisen for Restechs linekastere er høyere enn det pyrotekniske alternativet, men Kristensen mener deres produkter er mer lønnsomme over tid siden levetiden er langt lenger og servicebehovet er mindre.

Kundegrunnlaget var i utgangspunktet redningsselskaper, kystvakten, Forsvaret og oljebransjen i Norge, men i dag kommer mesteparten av omsetningen fra utlandet.

Selskapet har blant annet levert utstyr til det brasilianske oljeselskapet Petrobrás’ båter, en rekke lands kystvakter og redningsselskaper. I tillegg er flere cruiseselskaper i dag på kundelisten.

Selskapet har de tre seneste årene gjennomført omfattende utviklings- og investeringsprosjekter over driften, noe som har preget resultatene i årene 2016 til 2018.

Made in Norway

Selskapet har tidligere hatt underleverandører i flere land, men tok i fjor en beslutning om å kalle hjem igjen mesteparten av prpoduksjonen.

I Norge er det kun DNV GL som kan godkjenne de ferdige produktene, men også produksjonsmetoden skal tilfredsstille klassifikasjonsselskapets krav.

– Det var hos underleverandørene vi hadde minst kontroll og størst problemer. Nå vil nesten alt fra produksjon til montering, levering og salg styres herfra, sier Kristensen.