Næringsliv

Vil fjerne begrepene styrbord og babord

Begrepene styrbord og babord på sjøen er forvirrende for mange, viser en undersøkelse. Flere ønsker å bruke høyre og venstre, men det kan skape mer forvirring.

Foto: Scanpix

Foto: Scanpix

Artikkel av: NTB
18. juli 2019 - 06.12

Undersøkelsen, som forsikringsselskapet If står bak, viser at mer enn en av ti nordmenn over 18 år, som har vært til sjøs de siste fem årene, har opplevd ulykker eller nestenulykker på grunn av usikkerhet om hva som er styrbord og babord på en båt.

Halvparten av dem som har en mening om begrepene, mener det ville ha vært både tryggere og enklere å ferdes til sjøs dersom vi i stedet brukte høyre og venstre. Bare drøyt hver tredje av de spurte svarte at de i stor grad eller svært stor grad kjenner til vikepliktsreglene til sjøs.

Blant gruppen som ønsker å bytte ut begrepet styrbord med høyre og babord med venstre, er det en klar overvekt av kvinner og yngre personer.

Men å bytte begrepene kan tvert imot føre til flere farlige situasjoner.

– Ikke overrasket

Generalsekretær Endre Solvang i Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) sier til NTB at han ikke er overrasket over at så mange vil forenkle begrepsbruken. Men han mener at det ikke er noen god idé.

– Skal man føre båt, bør man kunne sjøveisreglene og begrepene som følger med. Det er det dessverre mange i aldersgruppen 39 år og oppover som ikke kan, da de ikke har tatt båtførerbeviset, for det kreves jo ikke for denne aldersgruppen, sier han.

Å bruke høyre og venstre istedenfor er heller ikke så enkelt, for disse begrepene kan ikke «oversettes» direkte fra land til sjøs.

Forskjell på land og sjø

– Styrbord og babord er konstanter (det samme hele tiden). Høyre og venstre er relative begreper og endrer betydning avhengig av hvilken retning du er i. Er retningen akterover i båt, blir høyre babord og venstre styrbord. Er retningen i baugen, blir høyre og venstre riktig, altså henholdsvis styrbord og babord, forklarer Solvang.

Han mener at skal man først føre båt, bør man kjenne til de korrekte sjøbetegnelsene for retning.

– Vi bør nok beholde dem. For seilerne i konkurransesammenheng er disse begrepene enda viktigere å beholde. Jeg tror heller at vi må få opp båtførerkompetansen enn å forenkle utover det som er forsvarlig begrepsmessig sett. Skal du kjøre bil, må du ha førerkort. Det innebærer både at du kan teoriene, begrepene og praksis. Det samme bør vi nok kunne forvente også i fremtiden av båtførere, sier Solvang.

Mange skader

Solvang får støtte for dette synet av produktsjef for båtforsikring i If, Atle C. Strøm.

– Uansett hva vi kaller de to sidene, understreker dette at tryggheten til sjøs må bli større. Det gjøres best med god kunnskap, og ikke minst ved at alle om bord inkluderes, sier Strøm.

I fjor ble det meldt inn 12.219 skader på fritidsbåter til norske forsikringsselskaper. Det er en økning fra 2017 på hele 24 prosent. Samlet økte skadeutbetalingene med 15,2 prosent til 540 millioner kroner. En del av denne økningen kan nok forklares med en fantastisk sommer og økt båtbruk.

Statistikken viser at det årlig i Norge dør 35 personer i fritidsbåtulykker. Regjeringen la så sent som tirsdag fram en handlingsplan for å redusere antall slike ulykker til null.

(©NTB)