Personlig økonomi

Advokatens soleklare Røeggen-råd

- De fleste banker vil alvorlig overveie å dekke tapet. Ingen ønsker en ny Røeggen-dom akkurat nå, sier Deloitte-advokat Joakim Marstrander.

Ivar Petter Røeggen . Foto: Scanpix

Ivar Petter Røeggen . Foto: Scanpix

Artikkel av: Stein Ove Haugen
23. april 2013 - 11.15

22. mars 2013 ble en stor dag for småspareren Ivar Petter Røeggen. Etter syv års kamp ble DNB i selveste Høyesterett dømt til å betale Røeggen tapet han pådro seg ved å investere i såkalte garanterte spareprodukter.

Røeggen lånte drøyt 500.000 kroner gjennom DNB i Kristiansund høsten 2000, men mente seg lurt da han ved bindingstidens slutt i 2006 sto igjen med 230.000 kroner i tap. Det var dette DNB ble dømt til å betale tilbake - pluss renter.

Les også: Røeggen-saken triller videre til norsk toppfotball

Les også: Flere klager på banken etter Røeggen-dommen

Ingen fri bane til erstatningRetten felte DNB for manglende opplysninger. Samtidig hadde banken gjort regnefeil på ni strukturerte spareprodukter, hvorav i DNB Sektor og DNB Global, som Røeggen hadde investert i.

DNB-sjef Rune Bjerke har lovet å gjøre opp, og satte først av 60 millioner til erstatning for de 300 som har klaget til Finansklagenemda. Senere har avsetningene blitt økt til 450 millioner kroner - som "et overslag de berørte kunder kan ha krav på".

Forbrukerrådet har krevd at alle som har solgt strukturerte spareprodukter må dekke kundenes tap, men ifølge advokat Anne Cathrine Røed i Grette er Røeggen-dommen nødvendigvis ingen fri bane til erstatning.

Noe av det samme påpekte en av HegnarOnlines juseksperter, advokat og partner Joakim Marstrander i Deloitte Advokatfirma, da han i forrige uke var i studio hos Radio Norge i programmet "Norge Direkte".

En lytter ville rett og slett vite hva han bør gjøre hvis han hadde investert i slike strukturerte spareprodukter.

- Behandling som Røeggen ikke gitt - Røeggen-dommen som nettopp falt i Høyesterett ble fattet på helt konkret grunnlag. Saken ble avgjort på bakgrunn av manglende opplysninger og konkrete feil fra DNBs side, sa Marstrander.

- Det betyr at det egentlig ikke er så mye prinsipielt å hente ut fra dommen, verken når det gjelder ansvarsgrunnlaget eller erstatningsbeløpet. Det er ikke gitt at andre saker om strukturerte produkter nødvendigvis rent rettslig vil behandles på samme måte som Røeggen-saken, la han til.

Om en har tapt penger på strukturerte spareprodukter, og mener å ha krav på kompensasjon, tror advokaten likevel definitivt det er riktig "timing" å gå til banken og kreve kompensasjon nå.

- Om en måned eller to kan det være for sent. Da vil ikke lenger Forbrukerombudets, medias og ikke minst opinionens øyne i så stor grad være rettet mot dette.

- Kanskje folk flest om noen måneder begynner å bli lei av klagingen fra folk som har kjøpt finansielle produkter de ikke har forstått, sa Marstrander.

Les også: Feilen kan koste DNB én milliard kroner

Les også: Mener bedragerisøksmål mot DNB kan føre frem

Stigende marked - hva kan du kreve da?Hvordan vet en om en har krav på erstatning?

- Går en går til banken nå, er det naturlig å ta utgangspunkt i de alminnelige erstatningsreglene, svarte advokaten.

- I Røeggen-saken fikk en medhold i at avtalen måtte settes til side som urimelig og ugyldig og Røeggen fikk dekket sin "negative kontraktsinteresse", altså det beløpet han hadde investert, fortsatte han.

Hadde markedet vært stigende, kan det ifølge Marstrander tenkes at det ville vært mer taktisk å prosedert på mislighold.

- I slike tilfeller kan en nemlig kreve dekket "positiv kontraktsinteresse", slik at en skal stilles økonomisk som om investeringen var slik en hadde grunn til å tro at den skulle være.

- Hadde aksjemarkedet i perioden gått opp, vil en derfor etter omstendighetene kunne kreve hele denne verdistigningen dekket, sa han.

Les også: Nesten 2.000 «Røeggen-saker» skal behandles

Les også: Storebrand gransker 22 spareprodukter

- Gå til banken nåHva kan en gjøre for å legge press på banken sin for å få gehør?

- Jeg anbefaler investorene å henvende seg til banken nå og be om kompensasjon. Jo lavere beløp en har tapt, desto større mulighet er det for at en får dekket tapet.

- Det bør skinne gjennom at en vil forfølge saken gjennom Finansklagenemnda eller rettsapparatet. De fleste banker vil alvorlig overveie å dekke tapet. Ingen ønsker en ny Røeggen-dom akkurat nå, avsluttet Deloitte-advokaten.

Følg HegnarOnline på Facebook her!