Personlig økonomi

Billige piratkopier kan svi - her kan du få 76.000 i bot

Hva bør du tenke på hvis du er på ferie og ser Nike-sko eller Dolce & Gabbana-briller til gi bort-pris?

Dolce $amp; Gabbana- briller - Foto - Synsam

Dolce $amp; Gabbana- briller - Foto - Synsam

Artikkel av: Stein Ove Haugen
26. april 2013 - 16.11

En av HegnarOnlines juseksperter, advokat og partner Joakim Marstrander i Deloitte Advokatfirma, svarer ukentlig på spørsmål i Radio Norge-studio i programmet "Norge Direkte".

I forrige uke ville en lytter vite hva han bør tenke på hvis han er på ferie og ser Nike-sko eller Dolce & Gabbana-briller til gi bort-pris. Er det ulovlig å kjøpe Louis Vuitton-etterligninger eller en falsk Adidas-fotball?

Har du juridiske spørsmål, send inn her.

Sterkere vern for opphavsmenn Marstrander kunne fortelle at varemerkeloven nylig har fått skjerpet strafferamme for overtredelser, og at det er gitt ytterligere vern for opphavsmenn etter åndsverkloven.

- I mange europeiske land får forbrukere som kjøper kopiprodukter store bøter. Trendene både nasjonalt og internasjonalt er derfor at merkevareinnehavere og opphavsmenn gis sterkere vern enn de har hatt tidligere, sa han.

Ifølge advokaten er det for næringsdrivende ulovlig etter varemerkeloven å innføre eller omsette produkter med kjennetegn som kan forveksles med andres kjennetegn.

- Tollvesenet er aktive med å beslaglegge slike kopiprodukter og rettighetshaverne er nøye på å forfølge sakene. Det finnes derfor bare i begrenset utstrekning organisert omsetning av slike kopiprodukter i Norge, sa Marstrander.

Fritt frem her hjemme Når det gjelder hva som regnes som "næringsvirksomhet", er det ifølge partneren ikke gitt at dette begrepet etter varemerkeloven samsvarer med det tilsvarende begrepet etter skatteloven og andre lover.

- I nyere rettspraksis ser vi at selv innførsel og omsetning av små kvanta ned mot 50 enheter anses å stride mot varemerkeloven, så det skal altså ikke særlig mye til for å anses for å drive næring, fortsatte han.

For forbrukere er det fritt frem. Norske myndigheter har til nå ikke ønsket å kriminalisere vanlige forbrukere som kjøper seg kopiprodukter i utlandet til eget bruk. Også i England og andre land er reglene slik.

- Fordi tollvesenet er såpass oppmerksomme på å hindre innførsel av kopiprodukter, hender det fra tid til annen at det uten hjemmel beslaglegges varer hos forbrukere som vitterlig hadde rett til å ta med seg disse varene hjem.

- Vi ser at disse beslagene sjelden følges opp av forbrukerne, antakelig både fordi det blir uforholdsmessig arbeidskrevende og også ubehagelig og flaut å kreve tilbakelevering av beslaglagte kopivarer, sa Marstrander.

Bøter på 10.000 euro i ItaliaHva slags straff eller bot risikerer en?

- Selv om det ikke er ulovlig for forbrukere å befatte seg med kopiprodukter overhodet i Norge, bør en undersøke hvordan reglene er i det landet en kjøper varene.

- I mange EU-land er det nå strenge bøter for kjøp av kopiprodukter også for forbrukere. I Italia er det gitt bøter opp mot 10.000 euro for slike kjøp, advarte advokaten.

Næringsdrivende risikerer teoretisk sett straff opp mot ett år, men stort sett reageres det ifølge Marstrander bare med bøter på slike saker.

Hva med varer som ikke er direkte kopier, men bare en slags etterligning?

- Forbudet etter varemerkeloven gjelder bare varer som kan forveksles, slik at forbrukerne kan ta feil av kopien og originalen, sa Marstrander.

- Kan varene ikke forveksles, men bare ligner hverandre, vil det ikke foreligge brudd på varemerkebestemmelsene. For næringsdrivende kan snylting som ikke er "forvekselbar" likevel rammes av markedsføringsloven § 25 om "god forretningsskikk" næringsdrivende imellom, avsluttet Deloitte-advokaten.

Følg HegnarOnline på Facebook her!