Personlig økonomi

Retten til å angre på internett

Ny lov om angrerett kan gjøre netthandel mer attraktivt enn ordinære butikkjøp

Advokatfullmektig Marion Mee Aassved, Bing Hodneland advokatselskap DA.

Advokatfullmektig Marion Mee Aassved, Bing Hodneland advokatselskap DA.

Artikkel av: Øystein Byberg
16. august 2014 - 07.45

Artikkel av:  advokatfullmektig Marion M. Aassved, Bing Hodneland advokatselskapi Bing Hodneland advokatselskap DA.

Netthandelen i norske husholdninger gikk i 2013 ned 3 prosentpoeng – til 73 % – sammenlignet med tall fra 2012. Ny lov om angrerett kan gjøre netthandel mer attraktivt enn ordinære kjøp i butikk. 

Ny lovAngrerettloven (lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler) trådte i kraft 20. juni 2014. Loven gjør EUs direktiv 2011/83/EU om forbrukerrettigheter til norsk lov. Angrerettloven får anvendelse der en forbruker kjøper varer og tjenester via fjernsalg – telefon eller internett, og der kjøpet har en verdi over kr 300, inkl. frakt og tilleggskostnader. Også kjøp av finansielle tjenester er omfattet av loven, slik som tjenester knyttet til bank og forsikring, betaling og investeringer.

Angrerett - bedre forbrukervern ved kjøp over nettI angreretten ligger at forbrukeren som hovedregel skal kunne avbryte kjøpet kostnadsfritt. Er varen sendt til forbrukeren eller tjenesten påbegynt kan angreretten likevel benyttes. Forbrukeren må i slike tilfeller holde returkostnader for den bestilte varen, eller betale et rimelig vederlag for den utførte tjenesten dersom forbrukeren selv har bedt om at tjenesten iverksettes før utløp av angrerettsfristen. Forbrukeren gis altså en rett til å gå i fra kjøpet – ombestemme seg, noe som i utgangspunktet gir forbrukeren et bedre vern ved kjøp av varer og tjenester via fjernsalg enn ved kjøp over disk i butikk.

Angrerett i 14 dagerAngreretten varer i inntil 14 dager etter at kjøpet ble gjort, så fremt selgeren har overholdt sin opplysningsplikt til forbrukeren. Det er knyttet sanksjoner til manglende overholdelse av opplysningsplikten, og angreretten kan i visse tilfeller utvides i inntil 12 måneder til gode for forbrukeren, hvis selgeren ikke har oppgitt alle relevante opplysninger.

Selgeren skal dokumentere avtalenLoven legger bevisbyrden for at opplysningsplikten er overholdt på selgeren. Selgeren skal gi forbrukeren tilgang til inngått avtale på varig medium – enten på papir eller i elektronisk lagret format. Dette vil på sikt kunne redusere potensielle tvister om hva som ble kommunisert mellom forbrukeren og selgeren, og gjør netthandel mer ryddig.

Selgeren skal opplyse om relevant informasjonLoven stiller krav til hvilke opplysninger selgeren skal gi forbrukeren på en klar og forståelig måte, blant annet:

  • Beskrivelse av varens eller tjenestens viktigste egenskaper og funksjoner.Beskrivelse av varens eller tjenestens viktigste egenskaper og funksjoner.

  • Rette adressat for eventuelle klager: Foretaksnavn, geografisk adresse og telefonnummer.Rette adressat for eventuelle klager: Foretaksnavn, geografisk adresse og telefonnummer.

  • Oversikt over de totale kostnader for kjøpet av varen eller tjenesten, medregnet avgifter og tillegg for frakt og levering. Der de siste tilleggskostnadene ikke lar seg beregne nøyaktig, skal selgeren opplyse om hvordan slike kostnader vil bli beregnet.Oversikt over de totale kostnader for kjøpet av varen eller tjenesten, medregnet avgifter og tillegg for frakt og levering. Der de siste tilleggskostnadene ikke lar seg beregne nøyaktig, skal selgeren opplyse om hvordan slike kostnader vil bli beregnet.

  • Informasjon om ordningene for betaling, levering, oppfyllelse, leveringsfrist og hvordan selgeren håndterer reklamasjoner. Informasjon om ordningene for betaling, levering, oppfyllelse, leveringsfrist og hvordan selgeren håndterer reklamasjoner. 

  • Opplysninger om at det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt tidsfrister og fremgangsmåte for slik angrerett.Opplysninger om at det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt tidsfrister og fremgangsmåte for slik angrerett.

Staten har utformet et angreskjema for forbrukere og et skjema som selgere kan fylle ut for å opplyse om angreretten. Skjemaene kan lastes ned fra:

http://www.signform.no/dss/statlige-blanketter?view=forms&id=12

Praktiske unntak fra angrerettenIfølge SSB utgjorde kjøp av reiser og innkvartering 72 % av de varer og tjenester som ble gjort via internett i 2013. Kjøp av billetter til ulike arrangementer utgjorde omtrent 54 % av handelen. Angreretten gjelder ikke slike kjøp. Angrerettloven gjør unntak for avtaler som gjelder bestilling av hotell, transport av varer, bilutleietjenester, catering og tjenester knyttet til fritidsaktiviteter der det i avtalen er fastsatt en bestemt dato for når tjenestene må gjennomføres, slik som kulturarrangementer.

Angreretten vil være i behold for varer som er forseglet, dersom forseglingen ikke brytes av forbrukeren. Typiske varer med forsegling er film, musikk, elektronisk utstyr, programvare, eller varer som av hygieniske årsaker er forseglet, slik som bade- og undertøy, kosmetikk, kroppspleieprodukter og helsekostprodukter. Det er ikke angrerett ved kjøp av legemidler eller medisinsk utstyr. Andre unntak fra angreretten er spesialtilvirkede gjenstander, kjøp av varer og tjenester hvis pris avhenger av svingninger i finansmarkedet, eller levering av varer som raskt forringes eller raskt går ut på dato.  

Klarere regler – økt trygghet?Ifølge SSB handler for første gang flere kvinner enn menn på nettet. Kvinner har tradisjonelt gjort andre vurderinger før kjøp, og er mer opptatt av trygghet. De nye bestemmelsene gir tydeligere plikter til både forbruker og selger. Endringen kan bidra til et mer oversiktlig regelverk og gi økt trygghet i form av økt forutberegnelighet, noe som kan redusere usikkerhet om hva forbrukeren kan kreve av rettigheter. Dersom lovendringene evner å gi forbrukerne følelsen av netthandel er sikkert og trygt, ligger alt til rette for en ny vekst i netthandelen.

Artikkelen er skrevet av advokatfullmektig Marion Mee Aassved Bing Hodneland advokatselskap DA.