Personlig økonomi

- Aksjer er dyrt, men billig

Overvekt i aksjer betaler seg. - Fantastisk avkastning, men mye flaks, sier forvalter Espen Seidel.

Finansco-forvalter Espen Seidel. Foto: Selskapet.

Finansco-forvalter Espen Seidel. Foto: Selskapet.

Artikkel av: Odd Steinar Parr
23. juni 2015 - 10.09

Lave renter og presumptivt dyre aksjer gjør dagens marked utfordrende for investorer.

Et investeringsobjekt flere og flere ser ut til å lande på er kombinasjonsfond, et fond som investerer i både aksjer og rentebærende papirer (obligasjoner og sertifikater).

Ifølge Verdipapirfondenes Forening tegnet norske privatkunder kombinasjonsfond for netto 5,35 milliarder kroner i løpet av de første fem månedene i år.

Det er én milliard mer enn i hele fjor, da nettotegningen ble 4,36 milliarder kroner for denne fondstypen.

- Fond som demper risikoen- Ut fra mitt perspektiv gir dette god mening. Investorer søker balanse, og i et kombinasjonsfond får du en balansert portefølje og en forvalter som kontinuerlig måler aksjer og renter mot hverandre, sier Espen Seidel til Hegnar.no.

- Om aksjer eller renter gir best valuta for kapitalen kan i perioder endre seg fort og ganske mye. Aksjer har en risikoprofil som mange ikke er komfortable med, og med slike fond demper du risikoen, fortsetter han.

Seidel er ansvarlig forvalter for Finansco Dynamisk Aktivaallokering (FDA), et såkalt fond-i-fond som investerer i både aksjer og renter.

Det vil si: Seidel plukker aksje- og rentefond forvaltet av andre.

FDA er i skrivende stund investert i fire norske fond: Holberg Kreditt (fondets største investering, med rundt 13 prosent av midlene), Storebrand Vekst, Storm Bond Fund og DNB Obligasjon.

I tillegg består porteføljen av ti fond som investerer utenlands.

Fordelingen mellom aksjer og renter varierer, men referanseindeksen er 60 prosent aksjer (MSCI World) og 40 prosent renter (ST1X - norske 3-måneders statsobligasjoner).

Overvektet i aksjerFor tiden er FDA-forvalteren overvektet i aksjer.

Da mai-rapporten ble sluppet for to uker siden, hadde han 71 prosent i aksjer. Nå er det «bare» 67 prosent.

- Siden rapporten kom har vi halvert eksponeringen vår mot japanske aksjer (Aberdeen Japan), som har vært vår beste investering det siste året. Japan-pengene gikk rett inn i DNB Obligasjon - norske obligasjoner med god kredittverdighet, forklarer Seidel.

- Hvordan fondet skal skrus sammen, er noe vi revurderer fortløpende, fortsetter han.

Og overvekten i aksjer har betalt seg. Hittil i år har FDA klart en avkastning på 11,1 prosent, mot 5,8 prosent for referanseindeksen.

Hovedindeksen på Oslo Børs, som altså er 100 prosent aksjer, er til sammenligning opp 12,1 prosent i samme periode.

Fondet er dermed inne i sin beste periode i sine knappe tre års levetid.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Roar Tveit, forvalter av Holberg Kreditt. Foto: Eivind Yggeseth/Finansavisen.

 

- God porsjon flaks- Året har vært fantastisk så langt. Men når alt går din vei, og du «ligger litt foran deg selv», gjelder det bare å være ydmyk. Ja, vi har truffet på vårt markedssyn, men innser også at vi har hatt en god porsjon flaks som har hjulpet oss til å gjøre det enda bedre enn vi har fortjent, sier Seidel.

I sin siste rapport advarer han kundene mot å forvente fremtidige resultater på dette nivået.

- Istedenfor å sole oss i glansen og ta 100 prosent av æren for at vi har fått bedre betalt enn forventet, må vi ta hensyn til «flaks-komponenten». Så bra resultater kan ikke forventes over tid.

- Du kan ha god allokering og gjøre ting riktig på mange måter, men du kan også ha uflaks. Ting utenfor din kontroll kan også gå mot deg, så dette går begge veier, fortsetter forvalteren.

Konkurransedyktig avkastningAvkastningen hittil i år står seg også godt i forhold til andre norske kombinasjonsfond med globale mandater.

Tall fra Bloomberg viser at Nordea Plan 65 kommer nærmest med 8,7 prosent. Storebrand Kombinasjon ligger på 8,1 prosent, mens Swedbank Allokering-NOK/IA2 og Odin Flex har klart hhv. 8,0 og 7,6 prosent.

De siste 12 månedene har FDA steget 24,3 prosent, mot 21,6 prosent for referanseindeksen - og 6,7 prosent for Oslo Børs.

I samme periode har Nordea Plan 65 22,5 prosent avkastning, mens Danske Invest Horisont 65, DNB Aktiv 50, Storebrand Kombinasjon og Odin Flex ligger på 16,5-16,8 prosent.

FDA leder an også over de to siste årene, med 37,2 prosent avkastning.

Nordea Plan 65 er fortsatt nærmest med sine 36,4 prosent, mens Storebrand Kombinasjon og DNB Aktiv 50 har hhv. 33,2 og 30,1 prosent avkastning.

- Aksjer er dyrt, men billigI rapporten skriver du at «aksjer er dyrt, men likevel billig». Kan du forklare det enkelt?

- Aksjer er på mange måter dyrere enn i en del perioder tidligere i historien. Samtidig ser vi ingen alternativer som er billigere enn aksjer. Ja, aksjer er dyre, men det er en god grunn til det.

- Investorer føler på kroppen en smertelig lav bankrente. En lav rente er veldig positivt for selskaper som har belåning, og som har renter som en kostnad. Lavere diskonteringsrente øker verdien av fremtidig inntjening. Derfor forklarer lave renter at dyre aksjer er attraktivt, forklarer Seidel.

Merker dere den økte etterspørselen etter kombinasjonsfond?

- Helt klart. Aksepten for denne måten å tenke langsiktig sparing på er økende. Samtidig får vi som liten aktør ikke ting gratis som i de store bankene, der kunder i nettbanken flytter millioner fra konto til fond i systemet.

- Vi må i større grad gå i dialog med kundene. Å forvalte penger handler om tillit. Den må du bygge med hver enkelt, og det tar tid, sier FDA-forvalteren.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Japans sentralbanksjef Haruhiko Kuroda. Foto: REUTERS/Thomas Peter.

 

- Ikke klok på norske aksjerDere har mest aksjer i Europa nå. Hvorfor?

- Ting er så dystre der at mange har glemt å tenke positivt. Vi ser at optimismen kommer, og at det tar til å spire og gro litt. Ledighetstallene er fortsatt triste, men har begynt å endre seg i riktig retning.

- Vi tror bedringsprosessen kan gå ganske langt de neste par årene. Makroen vil bedre seg, og aksjer vil stige, hevder Seidel.

Norske aksjer, derimot, blir ikke forvalteren like klok på.

- Jeg ble tatt på sengen av hvor robust Oslo Børs var da oljeprisen falt. Hvis jeg ved inngangen til 2014 hadde blitt spurt om hvor børsen hadde vært hvis oljeprisen halverte seg, hadde jeg spådd massakre. I stedet endte den året opp fem prosent, forteller han.

Seidel innrømmer at en litt mindre eksponering mot Oslo Børs enn før har vært en av årets bommerter.

- Norge har vært en bra region, men vi har truffet minst like bra i andre regioner, og delvis blitt kompensert. Spørsmålet er om Oslo Børs vil fortsette å gå med dagens oljeprisnivå.

- Mange selskaper opplever gode tider, grunnet svekket krone og bedre europeisk økonomi. Men er det nok til å veie opp for trangere kår i olje og energi? Jeg er usikker, sier FDA-forvalteren.

- De livsfarlige årene bak ossMed drøye 400 millioner kroner til forvaltning er Seidels fond langt unna de største kombinasjonsfondene i det norske markedet, med sine 5-6 milliarder kroner.

I sommer når fondet tre års historikk. Er dere fornøyde med dagens forvaltningskapital?

- Veldig fornøyde. Vi har nå lagt bak oss de livsfarlige første tre årene. Som liten og uavhengig må du treffe litt fra starten av. Det gjorde vi, og nå har vi kommet opp i en størrelse hvor vi tåler en trykk, noe som gir oss en ro i forvaltningen, svarer Seidel.

Har dere nådd en kritisk masse?

- Det har vi. Livet som liten, uavhengig aktør er ikke lett. Vi er underlagt samme krav som de store systemene. For å starte verdipapirforetak i dag må du ha enten mye penger i ryggen eller ville deg selv mye vondt, forteller forvalteren.

Men å være liten gir vel fleksibilitet?

- Likviditet hadde vært et spørsmål hvis vi hadde handlet direkte i aksjer, men vi investerer i andre fond. Å være liten er ingen fordel i seg selv. Fleksibiliteten handler mer om at vi er uavhengige og ikke har føringer i forhold til hvilke fond vi investerer i, sier Seidel.

Forvalteren forteller at fondet tjener penger med dagens nivå på forvaltningskapitalen.

- Vi ansatte ny forvalter i mars, og det har gjort oss mer robuste. Alt står og faller ikke på ett hode lenger, avslutter Seidel overfor Hegnar.no.