Personlig økonomi

Dommerslakt

«Din inkompetanse og grad av udugelighet er kriminell». Det var ikke i Hemsedalsaken.

Advokat/partner Jon Wessel-Aas i Bing Hodneland advokatselskap DA.

Advokat/partner Jon Wessel-Aas i Bing Hodneland advokatselskap DA.

Artikkel av: Advokat (H)/partner Jon Wessel-Aas, Bing Hodneland advokatselskap DA
15. august 2016 - 13.07

Slik lød en av flere meldinger til en dommer, fra en mann som var misfornøyd med dommerens rettsavgjørelser mot ham. Han hadde oppsøkt dommeren på jobb og sendt meldinger til henne privat, for å uttrykke sin misnøye med avgjørelsen.

For disse handlingene og ytringene ble mannen nylig dømt av Høyesterett, for overtredelse av straffelovens forbud mot motarbeidelse av rettsvesenet. Det ble ansett som rettsstridig atferd mot en aktør i rettsvesenet.

Vold, trusler eller annen rettsstridig adferd

Bestemmelsen finner vi i straffeloven § 157. Bestemmelsen verner aktører i rettsvesenet (dommere, advokater, vitner med flere) mot vold, trusler eller annen rettsstridig adferd som er egnet til å påvirke dem som aktører eller som gjøres som gjengjeldelse for deres handlinger som aktører.

Bestemmelsen er ikke vanskelig å begrunne. Hensynet bak bestemmelsen er, som Høyesterett uttalte, ”at en velfungerende rettsstat er avhengig av at dommere og andre aktører i rettsvesenet kan skjøtte sine oppgaver i visshet om at loven verner dem mot utilbørlig adferd fra personer som måtte være misfornøyd med deres embetsførsel”.

De fleste forstår at man ikke lovlig kan bruke trusler eller vold mot andre generelt, og selvsagt heller ikke mot dommere og andre aktører i rettsvesenet. Men ”annen rettstridig adferd” kan altså også omfatte mishagsytringer som ikke nødvendigvis kan oppfattes som trusler.

Vid ytringsfrihet

Når det gjelder adgangen til å kunne komme med kritikk og mishagsytringer mot en rettsavgjørelse, uttalte Høyesterett at ytringsfriheten i utgangspunktet må være vid. Maktkritikk er jo en særlig beskyttet del av ytringsfriheten. Høyesterett presiserte derfor følgende:

”Det må være vide grenser for å kritisere innholdet i rettsavgjørelser, og i tilknytning til dette også dommerens faglige nivå og dømmekraft, før det kan bli tale om straffansvar. Det må gjelde selv om kritikken har et følelsesladet og usaklig preg.”

Grenser for ytringsfrihet

Når kritikken eller mishagsytringene rettes mer direkte mot dommere, går det ifølge Høyesterett likevel en grense:

”Hvorvidt adferden er rettsstridig, avhenger imidlertid ikke bare av innholdet i det som er sagt, men også i høy grad av tid og sted og situasjonen for øvrig. Utsagn som ikke vil være rettsstridige om de fremsettes for eksempel i en ankeerklæring eller i et brev adressert til vedkommende domstol, kan være straffbare dersom de fremsettes på en slik måte at de griper forstyrrende inn i privatliv eller arbeid.”

I den konkrete saken hadde domfelte først kommet forstyrrende inn i et rettsmøte i en annen sak for med fakter og ord å gi uttrykk for at dommeren var en idiot. Dagen etter ringte han til hennes private mobiltelefon og, etter å ha hisset seg stadig mer opp, anklaget henne for å være et dårlig menneske og en grusom personlighet. Deretter sendte han henne to tekstmeldinger med omtrent samme budskap. Dette overskred grensen for det rettstridige – og dermed det straffbare.

Hadde vedkommende uttrykt det samme uten å gjøre det direkte overfor dommeren mens dommeren administrerte et annet rettsmøte og ved å ringe på dommerens private mobiltelefon, hadde det nok ikke vært straffbart.

I dagens medievirkelighet ser man for eksempel at folk uttrykker tilsvarende misnøye i forskjellige fora på Internett. Der må takhøyden være stor, så lenge ytringene ikke inneholder elementer som kan oppfattes som trusler eller lignende.

Dommere på kjøttkroker

En som nok gikk for langt i så måte, etter å ha fått en avgjørelse mot seg, innledet et blogginnlegg om saken slik:

”Jeg har et mareritt hvor jeg leier en torpedo for å kidnappe flere dommere fra [x] lagmannsrett og Høyesterett. Dommerne henges bakbundet opp i noen svære kjøttkroker, hvor de deretter flås levende. Etter å ha mørnet i 4 dager, kapper vi opp skrottene med motorsag og kjører delene gjennom en rusten kjøttkvern. Via et Catering firma [sic] sendes dommerfarsen til Høyesterett – kamuflert som delikate burgere.”

Vedkommende fjernet dette avsnittet etter henvendelse fra retten om at det ellers ville bli inngitt anmeldelse.

Hemsedal-saken

Mange sinn koker som nevnt i den aktuelle Hemsedal-saken. Noen av dem har nok kokt over de grensene som loven angir, og det er ikke usannsynlig at vi vil se eksempler på straffeforfølgelse i enkelte av tilfellene.

Artikkelen er skrevet av advokat (H)/partner Jon Wessel-Aas , Bing Hodneland advokatselskap DA.