Personlig økonomi

En helt syk skattefelle

- Helt urimelig, sier eksperten (oppdatert og utvidet).

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix.

Artikkel av: Odd Steinar Parr
3. april 2017 - 14.50

Selvangivelsen (som nå heter skattemeldingen) blir sendt ut i morgen, tirsdag 4. april.

Da vil de fleste finne foreløpige tall på hva de får igjen eller må betale i restskatt.

Samtidig starter også den viktige jobben: å gå gjennom meldingen og sjekke om alle tallene stemmer.

Og ikke minst: Om alle fradragene du kan ha krav på, har kommet med i beregningen.

En syk overgangsregel

Et av disse fradragene kan være særfradraget for store sykdomsutgifter.

Bestemmelsen ble opphevet fra og med inntektsåret 2012, men samtidig vedtok Stortinget en overgangsregel som vil gjelde inntil ny ordning er vedtatt.

En slik ny ordning er ikke vedtatt, og overgangsreglene gjelder derfor også for inntektsåret 2016, som nå skal gjøres opp.

Overgangsreglene går ut på at du får særfradraget for store sykdomsutgifter også for dette året, hvis du også fikk det for inntektsårene 2010 og 2011.

Det er kun disse skattyterne som fortsatt kan kreve særfradrag for store sykdomsutgifter pådratt fra og med 2012.

Dette er åpenbart regler som gir folk ekstra smerte utover den smerten sykdommen faktisk medfører.

- Regelen ekskluderer mennesker som har blitt syke i årene 2012-16. Jeg har selv en datter med ME og gluten- og laktoseintolerans. Dette medfører ekstra store økonomiske utgifter til det daglige. Hadde hun blitt syk i 2011, og vilkårene for særfradrag hadde vært oppfylt, ville hun også fått fradrag i 2012-16, skriver en leser til Hegnar.no.

Alle skal ikke få fradrag

På en høring i Stortingets finanskomité 20/10 2014 tok Skattebetalerforeningen til orde for å gi fradraget til alle til ny ordning er på plass.

Siden har lite skjedd.

- Det er helt urimelig at to personer med like store faktiske kostnader i forbindelse med sykdom skal betale forskjellig skatt, avhengig av om de ble syke før eller etter 2010. At en velger å gjøre forskjell strider mot to grunnleggende hensyn, nemlig at like tilfeller skal behandles likt og skatteevnesynspunktet, sier fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen til Hegnar.no i dag.

Et av de grunnleggende og bærende elementer ved skattereglene er ifølge Lothe at like tilfeller skal behandles likt.

- Det bør være selvsagt at for eksempel to personer med identisk lønnsinntekt, og ellers like fradrag, betaler den samme skatten. Når det innføres regler som gjør at bare de som tidligere har hatt en fordel skal kunne få den i fremtiden, strider det klart mot dette grunnleggende hensynet, understreker han.

Et annet viktig hensyn bak utformingen av skattereglene er altså skatteevnesynspunktet - at skatten utmåles etter skattyters evne til å bære den.

- Forskjellsbehandlingen går på tvers av også dette hensynet. To personer med identiske inntekter og fradrag har den samme skatteevnen, uavhengig av hvilke fradrag de har hatt tidligere inntektsår, fortsetter Lothe.

Tilsyn fra første krone

Var du - eller den du forsørger - så «heldig» å få særfradrag for store sykdomsutgifter i 2010 eller 2011, vil du få det samme fradraget for inntektsåret 2016. Kostnadene må overstige 9.180 kroner, og du får fradrag for 67 prosent av kostnadene.

Utregningen av fradraget foretas maskinelt gjennom systemet ved fastsettelsen, slik at du i skattemeldingen skal føre opp 100 prosent av de fradragsberettigede kostnadene.

Vær oppmerksom på at du likevel har krav på særfradrag for ekstra tilsynskostnader som skyldes sykdom/svakhet hos barn du forsørger, selv om kostnadene er under 9.180 kroner per år.

Særfradraget gjelder også om du har hatt kostnader med ombygging eller tilpasning av bolig grunnet varig sykdom eller svakhet godkjent før 2012, og samtidig fått godkjent å fordele fradraget fremover i tid.

Merk at kostnader til tannbehandling ikke regnes som sykdomsutgifter i dette tilfellet.

Privat behandling

Skattefritt tilskudd fra det offentlige for å dekke merutgiftene sykdommen gir (for eksempel grunnstønad eller hjelpestønad), må trekkes fra når du regner ut om kostnadene har vært store nok. Dette gjelder også hvis du har fått erstatning etter ulykke.

Har du mottatt behandling, pleie eller opphold i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helsevesen, får du særfradrag for utgiftene bare om offentlig helsevesen ikke har et tilsvarende tilbud.

I tillegg må behandlingen ifølge etaten være vurdert som faglig forsvarlig.

Dokumentasjon i orden

Utgifter du derimot kan få godkjent er

  • lege (egenandeler i den offentlige helsetjenesten)
  • medisin
  • egnede medisinske hjelpemidler
  • merutgifter ved fordyret kosthold
  • ekstra slitasje på klær og sengetøy
  • fysioterapi
  • forhøyet forsikringspremie
  • tilsyn, pleie og nødvendig hjelp i hjemmet

Skatteetaten krever nærhet mellom sykdommen/svakheten og kostnaden, og du må ha dokumentasjonen i orden. Du trenger ikke sende inn dokumentasjon, men må kunne legge den frem ved forespørsel.

Forskjellsbehandlingen fortsetter

Vi har i arbeidet med denne saken vært i kontakt med både Skatteetaten og Finansdepartementet, og stilt dem flere spørsmål.

Hvorfor har ikke Skattebetalerforeningen fått gehør for at alle skal få særfradrag for store sykdomsutgifter frem til ny ordning er på plass?

Synes ikke Finansdepartementet at forskjellsbehandlingen av syke er veldig urimelig?

Hva skjer med den nye ordningen, når er den evt. på plass, og går det an å si noe om hva en slik ny ordning vil gå ut på?

Skatteetaten har henvist oss til departementet, som sent mandag ettermiddag kom departementet tilbake med svar.

Og konklusjonen er at forskjellsbehandlingen fortsetter som før.

- I tilleggsproposisjonen for 2014 ble det varslet at regjeringen ville utrede en ny ordning med sikte på å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet, og at særfradraget for store sykdomsutgifter skulle videreføres med 2013-regler inntil en ny ordning var ferdig utredet. Utredningen av et fradrag med denne målsetningen har vist at det vil medføre betydelige administrative kostnader og være lite treffsikkert, skriver statssekretær Jørgen Næsje i en e-post til Hegnar.no.

- Vi beholder derfor særfradraget for store sykdomsutgifter slik det er. Det gir økonomisk forutsigbarhet for de som er inne i ordningen, avslutter han.