An Error Occurred: Forbidden

Oops! An Error Occurred

The server returned a "403 Forbidden".

Something is broken. Please let us know what you were doing when this error occurred. We will fix it as soon as possible. Sorry for any inconvenience caused.
Personlig økonomi

Knut N. Kjær mener småsparere kan lære av oljefondet

Knut N. Kjær. Foto: Peder Klingwall, Vizpro.

Knut N. Kjær. Foto: Peder Klingwall, Vizpro.

Artikkel av: Odd Steinar Parr
18. januar 2018 - 13.21

Den største salen på Felix konferansesenter i Oslo var fylt til randen da investeringsrådgiverne i Finansco i forrige uke inviterte til FINANSCOdagen 2018.

Blant årets foredragsholdere var Knut N. Kjær.

Den tidligere sjefen for oljefondet spurte rett og slett om den enkelte privatinvestor har noe å lære av oljefondet.

- Man skulle i utgangspunktet tro at det var ikke så mye å lære, men noen grunnleggende prinsipper gjelder, enten man er stor eller liten, innledet Kjær.

- Oljefondet er fornuft satt i system

Det første spørsmålet er hvor høy risiko du skal ta.

- Velge risikonivå og bli værende, det kan alle sammen gjøre, sa Kjær.

- Avkastningen over tid bestemmes av hvor mye risiko man er villig til å ta. Langsiktige investorer kan ta en høy andel av finansiell sparing i aksjer. Skal pengene være tilgjengelige i nærmeste fremtid, det vil si opptil 5-6 år, bør man være forsiktig med aksjer, fortsatte han.

Finansco-sjef Espen Seidel (bildet under) er enig i at mange har en del å lære av nettopp oljefondet. 

- Vi mener forvaltningen av oljefondet på mange måter er sunn fornuft satt i system. Den type tankegang bør være tilgjengelig for folk flest også når de investerer sine private penger. Oljefondets disiplin og systematikk har vært en inspirasjon til hvordan vi anbefaler våre kunder å investere, sier han til Hegnar.no.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Espen Seidel. Foto: Peder Klingwall, Vizpro.

Finansco-sjef Espen Seidel. Foto: Peder Klingwall, Vizpro.

- Utenkelig ikke å gå i aksjer

Samtidig gjorde den tidligere oljefond-sjefen det klart at det ikke er mulig å tjene penger uten å ta risiko.

- Aksjer har høy risiko, men gir den klart beste sikringen av realverdier på sikt. For eksempel er én dollar investert i olje i 1900 fortsatt én dollar. Samtidig ser vi at all realavkastning i obligasjoner har kommet etter 1980. Etter kontinuerlig oppgang i 37 år er vi her på toppen av boble. Mens en dollar investert i obligasjoner i 1900 ville gitt omtrent 10 dollar i dag, ville plassering i aksjer ha gitt omtrent 500 dollar - korrigert for generell prisstigning, fortalte Kjær (se graf under).

- Det er derfor ikke rart at en langsiktig investor ønsker å gå i aksjer. Jeg vil faktisk si at det er utenkelig ikke å gå i aktiva som gir løpende utbytter og avspeiler realøkonomien. Ulempen er at det gir høyere risiko, la han til.

Artikkelen fortsetter under grafen.

Kilder: Dimson, Marsh & Staunton, «Triumph of the Optimists»/oppdateringer fra Morningstar/Credit Suisse Annual Return Yearbooks.

Dette er et syn Finansco-sjef Seidel deler.

- Den vanskeligste jobben er å vite når man ikke skal eie aksjer. Selv om aksjemarkedet kan svinge mye, har det en tendens til å stige over tid. Verdiskapning i aksjeselskapene driver aksjekursene opp. Selger man på feil tidspunkt, kan det være vanskelig å komme seg inn i markedet igjen, og man går glipp av den gode realavkastningen aksjemarkedet leverer på sikt, sier han til Hegnar.no.

- Den største risikoen for Norge

Det oljefondet handler om, ifølge Kjær, er spredning av risiko i statens formue.

- Det vi gjør i Norge, er at vi går fra aktiva med lav forventet avkastning og høy risiko (olje) til aktiva med høy forventet avkastning (aksjer), påpekte han.

Kjær kom videre inn på det han mener er den største risikofaktoren for den norske nasjonalformuen.

- Nåverdien av fremtidig arbeidsinnsats utgjør 75 prosent av Norges nasjonalformue. Det er denne arbeidsinnsatsen som gir skatteinntekter. Oljefondet utgjør noe mindre enn 10 prosent. Hvis den økonomiske politikken bidrar til å svekke produktiviteten, kan hele fordelen med et oljefond forsvinne, fortsatte han.

Les også: Hun tror mange har misforstått boligprisene

- Indeksfond er smart og billig

Et spørsmål som ifølge Kjær er like relevant for en privatinvestor som et oljefond, er hvor aktiv forvaltningen av sparepengene skal være.

- Forvaltning kan drives svært rimelig ved å handle mekanisk de fleste aksjer i markedene. Men faren ved slik indeksforvaltning er at den ekstra fortjenesten kan glippe. Men å finne og følge forvaltere som har kompetanse til å velge de beste aksjene/obligasjonene er krevende, sa han.

For privatinvestorer mener Kjær at indeksfond kan være en god løsning. Investeringsrådgiverne hos Finansco deler dette synet, og håndterer sine kunder deretter.

- Tror du at du er flink nok til å velge aksjer selv, eller skal du kjøpe markedet gjennom indeksfond? Forskning viser at de færreste aktive forvaltere i gjennomsnitt slår markedet, og indeksfond fremstår smart og billig. Å bygge ekspertise som kan gi deg den ekstra fortjenesten er lettere jo større man er, fortalte Kjær (foto: Peder Klingwall, Vizpro).

- «Vanlige folk» har ikke ressurser som et stort fond. De fleste bør bruke rådgivere og sette bort forvaltningen. Men det er mange akrobater der ute, og setter du bort forvaltningen er det en god regel å vite hva eksperten gjør. Å legge strategien og ta beslutningen på hvor høy risikoen skal være i sparingen, må den enkelte fortsatt gjøre selv, sa den tidligere oljefond-sjefen videre.

Les også: Hun tror mange har misforstått boligprisene

- Største feilen en investor gjør

Den kanskje viktigste lærdommen en privatinvestor kan hente fra oljefondet, er ifølge Kjær disiplin.

- Den største feilen i investeringer er å følge flokken. Handle når det føles trygt, det vil si når det er dyrt. Selge når det faller, og man er engstelig. Men da ender du fort med å selge på verst tenkelige tidspunkt, sa han.

- For alle investorer er det viktigste ikke å være en sau som følger flokken, men å gå motsatt vei. Det kan gjøres enkelt ved å binde seg til masten. Hvis 50 prosent av finansformuen skal være i aksjer, og din andel faller til 40 prosent, kjøper du deg opp til 50 prosent igjen. Å kjøpe mer aksjer når kursene faller, er ikke alltid like gøy. Men det er slik rebalansering oljefondet gjør, fortalte Kjær.

Christian Kallevig Arnesen, senior investeringsrådgiver og partner i Finansco, bekrefter at de jobber mye med å tilføre kundene nødvendig disiplin.

- Det er når markedsrisikoen føles lav at den faktisk er høy - og omvendt. Dette er det vanskelig for kundene å erkjenne når man står midt i stormen, eller er på en markedstopp. Da kan en god investeringsrådgiver sørge for at god disiplin trumfer følelser, sier han til Hegnar.no.

- Unoterte aksjer ikke for alle

Den nåværende styrelederen i Sector Asset Management og FSN Capital kom også inn på muligheten langsiktige investorer har til å hente «ekstra» avkastning i unoterte og private markeder, som eiendom, infrastruktur og privat equity (oppkjøpsfond).

- Oljefondet utnytter ikke denne fordelen, bortsett fra litt i eiendom, påpekte han.

Men dette kan være i endring. Norges Bank Investment Management (NBIM) ba i et brev for to uker siden om å få investere i unoterte aksjer (aksjer som ikke er børsnoterte). Finansavisen omtalte dessuten denne uken en ekspertgruppe som anbefaler at oljefondet får investere i unoterte aksjer.

- Jo lenger horisont og jo mer penger du har, desto mer ikke-likvide instrumenter kan du gå inn i. Dette krever kompetanse, sa Kjær.

Les også: Alt kan gå galt, men ikke gjør disse arvetabbene

- Nedsiderisikoen ganske stor

Nettotilførselen av oljeinntekter i oljefondet har falt gradvis siden 2012, og i 2016 ble denne negativ for første gang i historien. Altså: Det ble tatt penger ut av fondet.

I tillegg mener Kjær at oljefondet - som den private investor - står overfor en annen utfordring fremover: Avkastningen på både aksjer og obligasjoner.

- Sannsynligheten for et fall er mye større enn en like stor økning. Den forventede avkastningen på en portefølje investert 50/50 i amerikanske aksjer/renter har ikke vært lavere på 140 år. Det handler om demografi, produktivitet, oppbygging av gjeld og høye priser i utgangspunktet. Alt dette tilsier at man bør være mer forsiktig fremover, sa han (se graf under).

Artikkelen fortsetter under grafen.

Kilde: Bloomberg/Sector Asset Management.

Kjær mener nedsiderisikoen for oljefondet nå er ganske stor.

- Fondet er nå mer modent, og har blitt så stort på statens balanse. Når verdien av fondet korrelerer så tett med statens øvrige inntekter og med utgiftene, blant annet gjennom oljeprisen, tilsier det forsiktighet, fortsatte han, og understreket at det er hans personlige mening. 

Stusser på 70 prosent aksjer

Kjær stusser også på timingen av Stortingets vedtak i fjor om 70 prosent aksjeandel i oljefondet.

- Slik situasjonen er nå, burde man nok heller ha tatt ned risikoen, sa han.

Kjær fikk avslutningsvis et spørsmål fra salen om oljefondet og Norges Bank bør skilles.

- Ja. I dag snakker vi om verdens største fond som driver sentralbank «litt på si». Jeg tror det må et styre inn, bestående av folk som bare jobber med fondet. Og styret bør ha kompetanse fra internasjonal kapitalforvaltning, men også ha ledererfaring og det må forstå samfunnsoppdraget, sa han.

- Sentralbankens oppgaver er svært viktige og utfordrende. Norges Bank fortjener et styre som er 100 prosent dedikert til å utøve pengepolitikken og sikre den finansielle stabiliteten, avsluttet den tidligere oljefond-sjefen.