An Error Occurred: Forbidden

Oops! An Error Occurred

The server returned a "403 Forbidden".

Something is broken. Please let us know what you were doing when this error occurred. We will fix it as soon as possible. Sorry for any inconvenience caused.
Personlig økonomi

Ut og stjæle bilder?

Advokatfullmektig Sunniva Lange i Bing Hodneland advokatselskap DA. Foto: Selskapet

Advokatfullmektig Sunniva Lange i Bing Hodneland advokatselskap DA. Foto: Selskapet

Artikkel av: Advokat/partner Mathias Lilleengen og Sunniva Lange i Bing Hodneland Advokatselskap
18. august 2018 - 08.22

Hva gjør du hvis du trenger et bilde til en artikkel, en annonse, en nettside eller lignende, og ikke har et som passer? Hvis svaret er «finner et på Google» er du ikke alene, men har du ikke klarert med rettighetshaveren til bildet på forhånd kan det bli dyrt.

Fotografen har enerett

En person som tar et bilde får enerett til dette. Denne eksklusive retten oppstår idet bildet tas og avhenger ikke av registrering eller annen handling fra fotografen. Eneretten innebærer at fotografen kan bestemme over bruken av bildet og eventuelt ta betalt for at andre benytter det. Retten til å råde over bildet er i utgangspunktet den samme uavhengig av om bildet er blitt knipset ved et uhell, eller det er et mesterverk som er resultat av en stjernefotografs betydelige innsats. Det kan likevel tenkes situasjoner der det er nødvendig å skille mellom de bildene som etter åndsverkloven kvalifiserer til å være åndsverk, og de som ikke gjør det.

Fotografisk verk eller vanlig bilde?

Hvorvidt et bilde har såkalt verkshøyde, og dermed er et åndsverk, har betydning for hvor lenge et bilde vernes etter åndsverkloven. Verkshøydevurderingen går ut på i hvilken grad verket er «uttrykk for original og skapende åndsinnsats».

Kulturdepartementet uttaler i forarbeidene til ny åndsverklov at det «har forståelse for at det i mange tilfeller vil være krevende å avgjøre om et fotografi oppfyller kriteriene» for verkshøyde, og at det blant annet vil avhenge av «i hvilken grad fotografen har utnyttet foreliggende valgmuligheter ved frembringelse av fotografiet, som kameravinkel, utsnitt, belysning, farger, kontraster mv. slik at det ved individuell skapende åndsinnsats er frembrakt noe som fremstår som originalt». Departementet uttaler videre at det ikke er «hensiktsmessig å angi nærmere kriterier for vurderingen, som uansett vil måtte bero på en konkret vurdering, hvor også utviklingen i praksis har betydning for grensedragningen».

Noen bilder vil det imidlertid være nokså klart at er åndsverk, for eksempel kunstfotografier der det ligger mye arbeid og tanke bak de ulike valg som fotografen har gjort. I den andre enden av skalaen finner vi typiske Facebookbilder som er tatt med mobil «fra hofta» av folk som verken har evner eller ambisjoner om å fotografere noe annet enn det som kameraet fanger. Slike bilder vil nok som hovedregel ikke ha verkshøyde. Nå som digitalisering og smarttelefoner har endret folks foto-vaner, og bilder tas og deles over en lav sko, er det grunn til å tro at mange, men ikke alle, bilder som tas nå for tiden er bare fotografier, ikke fotografiske verk.

Reproduksjon av foto

Når det gjelder en ren reproduksjon av et eksisterende fotografisk bilde, er denne ikke ansett som et nytt fotografisk bilde med eget vern etter loven. En fotokopi utgjør ikke et nytt fotografisk bilde med ny vernetid. Ved ren reproduksjon og digitalisering mv. av et eksisterende fotografi oppstår ikke et nytt fotografisk bilde med eget vern. Definisjonen av fotografisk bilde skal i slike tilfeller knyttes til det eldre, opprinnelige eksisterende bilde, slik at fotografiets vernetid følger av det opprinnelige bildes vernetid.

Hvor lenge er bildet beskyttet?

Vernetiden for bilder som er åndsverk, varer fra bildet er tatt til 70 år etter utløpet av fotografens dødsår. For bilder som ikke er åndsverk, varer vernetiden fra bildet er tatt til 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, men uansett 50 år fra utløpet av det året bildet ble tatt.

Når man skal bruke en annens bilde kan det være enkelt å benytte ett som er ”falt i det fri” – det vil si at vernetiden er utløpt og bildet fritt kan brukes av andre.  Da kan det bli nødvendig å vurdere om bildet kan være et åndsverk, dersom bildet er falt i det fri etter regelen for vanlige bilder, men fortsatt er vernet dersom det er et fotografisk verk.

Bildebyrå

Mange fotografier overdras samlet til f.eks. bildebyrå som skal forvalte rettighetene til en avdød fotograf. Disse bildebyråene vil antageligvis kategorisere samtlige fotografier som fotografiske verk såfremt fotografen arbeidet profesjonelt som fotograf. Dette er en forenkling av grensedragningen som departementet foreskriver i forarbeidene til ny åndsverklov. Det er derfor ikke utenkelig at spørsmålet om grensedragning mellom fotografiske verk og fotografier vil kunne komme på spissen i fremtiden.

«Men bildet ligger jo allerede på nettet?»

En nokså vanlig misoppfatning er at dersom fotografen først har akseptert at bildet legges ut på nettet og i teorien er tilgjengelig for alle, så spiller det ikke noen rolle om du eller jeg legger ut det samme bildet. Det er jo allerede tilgjengelig for alle, så da gjør det vel ikke noe om vi legger det ut på vår side også?

Senest nå i august svarte EU-domstolen på dette spørsmålet i en sak der en skoleelev hadde brukt et bilde hun fant på en reiseside på nettet, i en skoleoppgave, uten å ha innhentet fotografens samtykke. Skolen lastet så opp oppgaven på sin hjemmeside.  EU-domstolen uttalte at selv om et bilde er lagt ut på en nettside med fotografens samtykke, er det å legge ut et bildet på en ny nettside en ny «communication to the public» som krever nytt samtykke.

 Blant grunnene EU-domstolen oppga for at det må være slik, ble det nevnt at fotografen har rett til å bestemme om og hvor lenge bildet skal ligge tilgjengelig på nett, og idet det postes på en annen side enn der fotografen har gitt samtykke til, mister fotografen kontrollen på dette og får ikke fjernet bildet når han eller hun ønsker det. Domstolen uttalte i tillegg at fotografen mister muligheten til å tjene penger på bildet dersom den første publiseringen av bildet gir hvem som helst rett til å benytte det på sine sider.

Klarering

Dersom det ikke finnes noen unntaksregel (som for eksempel sitatretten) som passer, må fotorettighetene klareres med rettighetshaver. Den opprinnelige rettighetshaveren til et fotografi er som nevnt den personen som har tatt bildet. Men dersom fotografen er død, kan rettighetshaver være en arving. Fotorettighetene kan også ha blitt overdratt ved avtale til en annen person eller for eksempel et billedbyrå.

Dersom det ikke er mulig å klarere rettighetene fordi fotografens navn er ukjent eller bildet er publisert uten angivelse av kontaktperson eller vilkår for å benytte bildet, er det tryggest å la være å bruke bildet.

Lovlig bruk uten samtykke?

I utgangspunktet er det altså ulovlig å publisere et bilde uten fotografens samtykke, men det finnes unntak. Åndsverkloven har også en sitatrettsregel, som kan gi deg lov til å bruke (sitere) bilder uten samtykke eller vederlag. Begrunnelsen for at sitatretten kan gå foran opphavsretten i noen tilfeller, er hensynet til ytringsfrihet, og tilrettelegging for diskusjon og meningsutveksling i samfunnet.

Hvordan benytte sitatretten?

Det fremgår av åndsverksloven at det er «tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger». Et bilde kan altså publiseres på et nytt nettsted dersom disse vilkårene er oppfylt.

Dersom fotografiet allerede er lovlig offentliggjort er det første vilkåret oppfylt. Vilkåret om at sitatet må være gjort «i samsvar med god skikk» innebærer blant annet at fotografen skal krediteres, og at man ellers følger de normer for sitering som gjelder på området. Siteringen skal være lojal overfor fotografen, og ikke være en urimelig utnyttelse av fotografens rettigheter. Dersom bildet for eksempel plasseres i en tekst, der konteksten gjør det naturlig å vise nettopp dette bildet for å illustrere hva teksten handler om, vil dette kunne være tilfredsstillende, og i tråd med sitatrettsregelen. 

Videre skal det kun siteres «i den utstrekning formålet betinger». Bildet må stå i en sammenheng med teksten, og bildet må ha en funksjon på den måten at det bidrar til sammenhengen i det øvrige innholdet. Å bruke et bilde til pynt faller ikke inn under sitatretten. 

Personer på bildet har eget vern

Selv om man har fått samtykke fra fotografen eller har rett til å bruke bildet i medhold av sitatretten, har avbildede personer et eget vern mot offentliggjøring av sitt personbilde. Som hovedregel må de avbildede samtykke før bildet publiseres. Her finnes også unntak, som vi ikke går nærmere inn på her.

Dyrt å trå feil

Selv om den rettslige beskyttelsen av fotografier i utgangspunktet er lik uavhengig av bildets karakter, vil naturlig nok bildets kvalitet og kunstneriske verdi kunne ha enorm betydning for hvilke konsekvenser det kan få å benytte bildet urettmessig. Dersom et bilde er brukt urettmessig vil fotografen kunne kreve erstatning, også og denne vil normalt settes en god del høyere enn ved avtalt bruk.

An Error Occurred: Forbidden

Oops! An Error Occurred

The server returned a "403 Forbidden".

Something is broken. Please let us know what you were doing when this error occurred. We will fix it as soon as possible. Sorry for any inconvenience caused.