Personlig økonomi

Statsbudsjettet 2019: Alt om skatt

Statsbudsjettet 2019: Vil kutte eiendomsskatten

Regjeringen foreslår kutt i eiendomsskatt, formuesskatt, selskaps- og personskatt.

Siv Jensen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix.

Siv Jensen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix.

Artikkel av: Odd Steinar Parr
8. oktober 2018 - 10.02

Regjeringen har nettopp lagt frem sitt forslag til statsbudsjett for 2019.

Blant forslagene er reduksjon av maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom fra 7 til 5 promille, med virkning fra og med 2020.

- Mange må kutte

Regjeringen foreslår samtidig at eiendomsskattegrunnlaget ikke skal kunne overstige 70 prosent av markedsverdien.

- Vi ønsker at flest mulig skal få lavere eiendomsskatt i årene som kommer. Med endringene vi foreslår, vil mange kommuner måtte sette ned eiendomsskatten. Det håper vi bolig- og hytteeiere vil merke, sier finansminister Siv Jensen i en kommentar.

Regjeringen foreslår også at det skal bli obligatorisk for kommunene å bruke SSBs boligverdier når de skal beregne eiendomsskattegrunnlaget for bolig.

- I dag bestemmer kommunene selv om de vil bruke SSBs boligverdier eller egne lokale takseringer når de regner ut grunnlaget for eiendomsskatt. Vi mener alle kommuner bør bruke samme metode, fordi det gir likebehandling av boligeierne uavhengig av hvor de bor, forklarer Jensen.

Fra 23 til 22 prosent

Videre foreslår regjeringen å redusere selskaps- og personskatten fra 23 til 22 prosent i 2019.

- Regjeringen gir skattelettelser som fremmer sparing og investeringer, og dermed gjør økonomien mer vekstkraftig. Når vi senker skattesatsene for personer og selskap blir det mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser, vi gir familier større økonomisk frihet og gjør det mer attraktivt å jobbe, sier Jensen.

Hun understreker at det ikke må bli en konkurranseulempe å være lokalisert i Norge.

- Andre land setter også ned satsen på selskapsskatt. Til tross for at denne regjeringen har redusert nivået år for år, har vi fortsatt den høyeste selskapsskatten i Norden, sier finansministeren.

Vil øke utbytteskatten

I budsjettforslaget skriver regjeringen at lavere skatt på alminnelig inntekt vil gjøre det mer lønnsomt for eiere som arbeider i eget selskap å ta ut faktisk arbeidsinntekt som aksjeutbytte (inntektsskifting).

- Det skyldes at reduksjonen i satsen på alminnelig inntekt både reduserer skatt på selskapsoverskudd og skatt på utbytte fra overskudd etter skatt. For å redusere motivet til slik inntektsskifting økes skatten på utbytte mv., slik at den samlede marginalskatten på utbytte mv. (inklusive selskapsskatt) holdes om lag uendret på 2015-nivå, heter det.

Dette gjennomføres ved at oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. økes fra 1,33 i 2018 til 1,44 i 2019.

- Redusert skattesats på alminnelig inntekt for både personer og selskap vil stimulere til økte investeringer, økt arbeidstilbud og økt sparing. Forslaget vil også redusere gevinsten av skattemessige tilpasninger over landegrensene.

- 13.000 mindre i skatt

Regjeringen minner om at skattereduksjonen på alminnelig inntekt delvis blir motvirket av økt trinnskatt, men mener at marginalskattesatsen på arbeidsinntekt totalt sett reduseres for de aller fleste.

Forslaget innebærer at samlede netto skatte- og avgiftslettelser under denne regjeringen er rundt 25 milliarder kroner.

- En vanlig familie med to fulltidsinntekter vil med dette forslaget betale over 13.000 kroner mindre i skatt til neste år enn i 2013. Det bedrer velferden både for fellesskapet og den enkelte. Når du får bestemme over en større del av din egen inntekt, blir det attraktivt å jobbe litt mer, sier finansministeren.

Vil kutte formuesskatten

Regjeringen innført i 2017 en verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld. Rabatten er på 20 prosent i 2018.

- Dette er i tråd med enigheten om en skattereform på Stortinget. Jeløya-plattformen tar til orde for å redusere formuesskatten ved å øke denne rabatten ytterligere og å øke bunnfradraget, går det frem av budsjettforslaget.

Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld til 25 prosent, og å øke bunnfradraget til 1,5 millioner kroner (tre millioner for ektepar).

- Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler kommer norske eiere til gode, og gjør det mer lønnsomt å kanalisere privat sparing til investeringer i næringsvirksomhet. Verdsettelsesrabatten bidrar også til å dempe skattefavoriseringen av bolig relativt til næringsvirksomhet, heter det videre.

Vil øke trinnskatten

Regjeringen innførte trinnskatten i 2016 for å dekke inn hoveddelen av provenytapet i personbeskatningen som følge av lavere skattesats på alminnelig inntekt, men slik at samlet skattesats (summen av sats på alminnelig inntekt og trinnskatt) ble redusert.

Regjeringen foreslår at satsene i trinnskatten settes til 1,9 prosent i trinn 1 (opp fra 1,4 prosent i 2018), 4,2 prosent i trinn 2 (opp fra 3,3 prosent), 13,2 prosent i trinn 3 (opp fra 12,4 prosent) og 16,2 prosent i trinn 4 (opp fra 15,4 prosent).

Innslagspunktene foreslås justert med forventet lønnsvekst.

Budsjettforslaget er at trinn 1 slår inn på 174.500-245.650 kroner, trinn 2 på 245.650-617.500 kroner, trinn 3 på 617.500-993.300 kroner og trinn 4 på 993.300 kroner og oppover.

Regjeringen foreslår videre å øke maksimalt minstefradrag i lønn og trygd med anslått lønnsvekst til 100.800 kroner (fra 97.610 kroner). Maksimalt minstefradrag i pensjonsinntekt foreslås økt med veksten i ordinær alderspensjon til 85.050 kroner.

Personfradraget i alminnelig inntekt foreslås lønnsjustert fra 54.750 kroner i 2018 til 56.550 kroner i 2019.

- Lønnsjusteringen av personfradraget innebærer en lettelse for pensjonister fordi lønnsveksten er noe sterkere enn veksten i alderspensjon. Dermed vil pensjonister bli overkompensert, skriver regjeringen.

Fradrag for pensjonister

I forbindelse med pensjonsreformen i 2011 ble det innført et skattefradrag for pensjonsinntekt, et fradrag som trappes ned med pensjonsinntekten.

- Fradraget sikrer at pensjonister med minste pensjonsnivå for enslige ikke skal betale skatt. Forslagene om lavere skattesats på alminnelig inntekt og høyere trinnskattesatser i 2019 krever at skattefradraget justeres noe for at inntektsgrensen for å betale inntektsskatt for pensjonister skal opprettholdes på dagens nivå. Regjeringen foreslår derfor å sette det maksimale fradragsbeløpet til 30.000 kroner, går det frem av budsjettforslaget.

Videre foreslås innslagspunktene for nedtrapping i trinn 1 i skattefradraget for pensjonsinntekt økt med anslått vekst i minste pensjonsnivå fra 193.250 til 198.200 kroner. Innslagspunktet for nedtrapping i trinn 2 foreslås økt med vekst i ordinær alderspensjon fra 290.700 til 297.900 kroner.

Alle som må reise et stykke til jobb, må merke seg at bunnbeløpet i reisefradraget foreslås økt med anslått prisvekst fra 22.350 til 22.700 kroner, og at endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Grenser for naturalytelser

Stortinget vedtok i Revidert nasjonalbudsjett 2018 endringer i reglene for skattlegging av naturalytelser.

Regjeringen foreslår at den skattefrie grensen for personalrabatter settes til 7.000 kroner. Beløpsgrensen for skattefri overtidsmat settes til 200 kroner.

I Revidert nasjonalbudsjett 2018 vedtok Stortinget også enklere regler for skattlegging av personer som er skattemessig bosatt i utlandet, men som arbeider i Norge.

- Reglene, som får virkning fra 1. januar 2019, innebærer at lønnsmottakere blir skattlagt etter en bruttoskatt med en bestemt sats som er uavhengig av inntekten, skriver regjeringen.

Satsen ble i Revidert nasjonalbudsjett 2018 foreslått til 25 prosent, noe Stortingets flertall har sluttet seg til. Satsen vedtas derfor gjennom Stortingets skattevedtak for 2019.

Alt dette er urørt

Øvrige beløpsgrenser holdes nominelt uendret, noe som blant annet gjelder

  • nedre grense for å betale trygdeavgift
  • maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv.
  • maksimalt foreldrefradrag
  • særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms
  • kilometersatsene i reisefradraget
  • maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner
  • skattefri nettoinntekten og formuestillegg i skattebegrensningsregelen
  • særfradraget for enslige forsørgere
  • maksimal årlig og samlet sparing med BSU

Nye skatteregler for tips

Regjeringen vil pålegge arbeidsgivere plikt til å innrapportere tips. De vil også måtte foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift for tips på samme måte som for ordinær lønn.
- Regjeringen mener arbeidstakerne bør få samme rettigheter til sykepenger og pensjon fra folketrygden uavhengig av om de får betalt i form av tips eller ordinær lønn, forklarer Jensen.

Regjeringen minner om at tips er skattepliktig også etter dagens regler, men at det i praksis ikke blir skattlagt.

- Det skyldes at arbeidsgiverne ikke har plikt til å innrapportere tipsen de ansatte mottar, går det frem av budsjettforslaget.

Reverserer sukkeravgift

Vi tar også med at regjeringen foreslår å reversere avgiftsøkningen på sjokolade- og sukkervarer.

- Avgiften er ikke godt nok utformet. Hvilke produkter som er omfattet og ikke kan fremstå som vilkårlig. Denne utfordringen ble forsterket da avgiften ble økt som en del av budsjettforliket i fjor, fordi det økte skillet mellom produkter som er avgiftspliktige og andre lignende produkter som ikke er avgiftspliktige, sier Jensen.

Regjeringen foreslår å reversere avgiftsøkningen til prisjustert nivå for 2017, noe som ifølge regjeringen også vil gjøre det mindre lønnsomt med grensehandel og netthandel fra utlandet av avgiftsbelagte produkter.

Det vil nå bli satt ned et utvalg som skal vurdere både denne avgiften og avgiften på alkoholfrie drikkevarer.

Les alt om skatte- og avgiftsopplegget her.

Skattene og avgiftene - post for post