Personlig økonomi

Nordmenn vil bruke 51 milliarder kroner på julefeiringen

Nordmenn planlegger å bruke 1.118 kroner mer på årets julefeiring enn i fjor. – Husk at det også kommer en tid etter julen, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Artikkel av: NTB
4. november 2018 - 07.44

– Det går bra i norsk økonomi, arbeidsledigheten har falt og lønnsveksten har økt. I sommer så vi at nordmenn økte feriebudsjettet med litt over 2.400 kroner. Nå fortsetter vi å tråkke på forbruksgassen på vei inn i jula, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.

En undersøkelse Ipsos har laget for DNB viser at hver nordmann i snitt planlegger å bruke 12.288 på årets julefeiring – en økning på 10 prosent fra beløpet vi planla å bruke under jula i fjor.

6.145 kroner på gaver

Julegaver er den største utgiftsposten for mange i forbindelse med julefeiringen. I år tror de spurte i undersøkelsen at de i snitt vil bruke 6.145 kroner på gaver, som er rundt 400 kroner mer enn i fjor. Også på flere andre ting, som julebord, klær og pynt, planlegger nordmenn å øke forbruket.

Sandmæl i DNB advarer likevel mot å miste kontrollen på hvor mye penger man bruker under handelen.

– Husk at det også kommer en tid etter jul. Det er fort gjort å bruke mer enn planlagt, og da kan januar bli ekstra mørk, sier hun.

Forbrukerøkonomen anbefaler at man planlegger handelen skikkelig før man setter i gang.

– Sett opp et budsjett over hva du skal bruke på julegaver, julemat, kalender og julebord. Følg med på forbruket slik at du holder deg til planen, sier Sandmæl.

Brukte gaver og opplevelser

Leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender synes nordmenns iver etter å gi hverandre julegaver er en hyggelig side ved julefeiringen.

– Samtidig vet vi at veldig mange av oss har fått julegaver som vi ikke bruker, eller kaster eller gir videre. Da er det lurt å spørre om ønskelister, sånn at man gir det folk ønsker seg. Vi oppfordrer også til å gi brukte ting eller opplevelser i gave, det kan være både enkelt og rimelig, og det reduserer miljøbelastningen drastisk, sier hun.

DNBs undersøkelse viser at nordmenn planlegger å bruke en hundrelapp mer på julemat i år enn i fjor. For mange er julemat ensbetydende med kjøttfulle retter, men til tross for at kjøttproduksjon har blitt utpekt til en stor kilde til utslipp av klimagasser, vil ikke Riise ta ribba fra folk.

– Det er mange som er flinke til å kutte kjøttforbruket resten av året, og akkurat i jula synes jeg det skal være lov å ta seg en festmiddag. Det viktigste er at restene ikke går til spille, sier Riise.

(©NTB)