Personlig økonomi

Hva gjør du når naboen tar seg til rette?

Kan du kreve at kommunen forfølger en ulovlig oppført brygge i vannkanten eller naboens tilbygg som ødelegger for din utsikt? Ikke nødvendigvis.

Liz-Helen Løchen. Foto: Selskapet

Liz-Helen Løchen. Foto: Selskapet

Artikkel av: Advokatfullmektig Liz-Helen Løchen, Bing Hodneland Advokatselskap DA
12. april 2019 - 14.27

Dersom du klager på et forhold du mener er i strid med plan- og bygningsloven eller vedtatte planer, er hovedregelen i plan- og bygningsloven at kommunen har en plikt til å forfølge det ulovlige forhold. Unntaksvis kan imidlertid kommunen velge å ikke forfølge en ulovlighet fordi de mener at det ulovlige forholdet er av «mindre betydning».

Hva menes med ulovligheter av «mindre betydning»?

Begrepet «mindre betydning» må forstås i lys av hovedregelen om at kommunen har en plikt til å forfølge ulovligheter. Regelen skal sikre respekt for regelverket og ivareta borgernes tillit til forvaltningen.

Det sentrale ved vurderingen av om en overtredelse er av «mindre betydning», vil være overtredelsens omfang og avvikets betydning for de interesser som plan- og bygningsloven skal sikre. Om overtredelsen kan medføre fare eller ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser vil også kunne være av betydning. Det å gi konkrete eksempler på hva som er en ulovlighet av «mindre betydning» er dermed vanskelig fordi det kan variere fra kommune til kommune og være avhengig av hva slags plangrunnlag som ligger til grunn for vurderingen.

Muligheten for å anse en ulovlighet som en overtredelse av mindre betydning, innebærer i praksis at kommunene i noen grad kan velge hvilke ulovligheter som skal følges opp.

Kontroll av kommunens vurdering

Hva skal du gjøre hvis kommunen kommer til at det ulovlige ikke skal forfølges fordi det er av mindre betydning?

En beslutning om at et forhold er av «mindre betydning» er ikke et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand og kan ikke påklages videre. Når kommunens beslutning om ulovlighetsoppfølging ikke er å anse som enkeltvedtak, skal din klage til kommunen på manglende ulovlighetsoppfølging avvises på grunn av manglende klagerett. Et slikt avvisningsvedtak er på sin side et enkeltvedtak og kan påklages.

For mange høres dette komplisert ut. En fornuftig, men likevel omdiskutert, løsning i praksis har derfor vært at når Fylkesmannen som klageinstans har fått inn en klage på en avvisning, så har Fylkesmannen ved kontrollen av avvisningsvedtaket hatt mulighet til å ta stilling til det underordnede spørsmålet. Altså om overtredelsen er av «mindre betydning».

Dersom vilkåret ikke er oppfylt, foreligger det ikke rettslig grunnlag for å avvise klagen. I slike tilfeller har Fylkesmannen kunnet oppheve kommunens avvisningsvedtak og vist til at kommunen har en plikt til å forfølge det ulovlige forholdet. Gjennom en slik praksis har man kunnet sikre en overordnet kontroll med at kommunene følger opp forhold som er i strid med loven.

Endring i praksis

Som nevnt er praksisen omdiskutert og det har vært ulike løsninger i forvaltningen. En nylig avsagt uttalelse fra Sivilombudsmannen klargjør derfor nå rettskildebildet.[1]

Sivilombudsmannens synspunkt er at Fylkesmannen ikke skal foreta en vurdering av om det foreligger en ulovlighet av «mindre betydning». Fylkesmannen skal kun vurdere om det var riktig av kommunene å avvise klagen, det vil si om beslutningene det klages på er et enkeltvedtak som er undergitt klagerett etter forvaltningsloven.

Ivaretakelse av rettsikkerheten og lovendring

Muligheten Fylkesmannen har hatt til å foreta en enkelt overprøving av kommunens vurdering og samtidig sørge for at kommunen forfølger ulovligheter forsvinner.

Konsekvensene av Sivilombudsmannens uttalelse er dermed at klagesaker om ulovlighet flyttes over fra forvaltningen og til domstolene. I praksis betyr det at du som privatperson må ta ut søksmål mot den som står for utførelsen av det ulovlige forhold for å få dom på at forholdet må opphøre. En slik prosess er selvsagt tid- og kostnadskrevende, til forskjell fra en klage for forvaltningen som er gratis.

I tillegg kan enhver borger klage til Sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen er imidlertid ikke forpliktet til å ta opp en sak og velger selv hvilke saker han forfølger.

Som et tredje alternativ kan Fylkesmannen på eget initiativ velge å forfølge et forhold gjennom en lovlighetskontroll etter kommuneloven. Det er opp til Fylkesmannen å avgjøre om de vil gjøre det eller ikke og i praksis vil valget ofte bero på ressurshensyn og kapasitet.

Selv om konsekvensene av Sivilombudsmannens uttalelse trolig er at det blir noe mer kostnads- og tidkrevende å få overprøvd sine mistanker om et ulovlig forhold, er din rettsikkerhet ivaretatt gjennom de nevnte fremgangsmåtene dersom naboen tar seg til rette.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har likevel gitt uttrykk for at det kan være behov for en lovendring for å presisere hva som ligger i kommunens plikt til å forfølge ulovlige forhold. Hva som blir utfallet av en slik lovendring gjenstår å se.