Personlig økonomi

Her blir flest tatt av fotoboks

Foto: Kyrre Lien / NTB/Scanpix.

Foto: Kyrre Lien / NTB/Scanpix.

Artikkel av: NTB
8. juli 2019 - 06.45

I fjor betalte norske bilister nær 200 millioner kroner i fotoboksbøter. Kameraet i Rælingstunnelen i Lillestrøm fanger opp flest.

Både målt i antall anmeldelser, forenklede forelegg og kontroller var det fotoboksen i Rælingstunnelen mot Lillestrøm på riksvei 159 som i 2018 tok flest aggressive trafikanter. Denne fotoboksen sanket inn hele 11,6 millioner kroner i fjor.

På andre- og tredjeplass følger fotoboksen på E18 ved Svartskog mot Oslo og boksen på riksvei 4 ved Åneby i Nittedal. Disse sto for henholdsvis 7,5 millioner og 6,5 millioner kroner.

– Det viser at dette er strekninger med mye trafikk der trafikantene holder høy fart. Det er bare de som kjører for fort, som blir registrert, sier Vivi-Ann Haukås, som leder Utrykningspolitiets senter for automatisk trafikkontroll (ATK), til NTB.

På fjerde- og femteplass kommer en fotoboks i sørgående retning i Fløyfjelltunnelen på E39 i Hordaland og en fotoboks på riksvei 3 ved Øksna i Hedmark. Etter å ha blitt tatt i disse fotoboksene, betalte norske råkjørere rundt 4 millioner kroner per fotoboks i bøter.

Totalt er det 448 fotobokser i Norge, ifølge Statens Vegvesens vegkart.

Virker ofte ikke

De siste fem årene har hele 930 millioner kjøretøy passert landets fotobokser. I fjor mistet 737 personer lappen etter å ha blitt tatt i fotoboks.

Mange fotobokser er imidlertid ute av drift i lange perioder. Blant de 25 fotoboksene der flest bilister ble tatt i 2018, strekker driftstiden seg fra rundt 7.500 til under 1.000 timer.

– På generelt grunnlag vil det være noe vedlikehold av fotobokser. Men det kan også være bevisst at fotobokser flere steder ikke er i bruk, sier Haukås.

– Hva er bakgrunnen for at de ikke er i bruk?

– Det vil jeg ikke si noe om, sier hun.

Mange henleggelser

Det ble innbetalt over 196 millioner kroner i bøter fra fotobokser i 2018, noe som er en nedgang fra 246 millioner i 2017.

Statens vegvesen oppgir at de i 2018 knipset 143.700 bilder av sjåfører som holdt for høy fart. Tall fra politiet viser at 64.000 av sakene endte med henleggelse i fjor. Haukås forklarer at det er flere årsaker til henleggelsene.

– En årsak kan være utrykningskjøretøy som blir registrert i en fotoboks, men senere etterkontrollert og henlagt som lovlig eller ikke straffbart forhold. Det kan også skyldes at kriteriene for å bøtelegge ikke er til stede, for eksempel på grunn av teknisk feil ved måling eller at vi ikke klarer å identifisere føreren. Henleggelser kan også i marginale tilfeller skyldes utenlandske kjøretøy, sier hun.