Politikk

- Veiutbygging er lønnsomt

En ny undersøkelse viser at Norge tenker feil om veiutbygging.

Foto: Scanpix

Foto: Scanpix

Artikkel av: Øystein Byberg
26. september 2012 - 09.54

En ny rapport konkluderer med at Norge må tenke nytt om veibygging. Den viser at Norge tenker feil om veiutbygging. Ifølge Nasjonal Transportplan er investeringer i jernbane og vei samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Hvis Norge beregner og prioriterer som Storbritannia og USA vil langt flere veiprosjekter bli lønnsomme.

Cambridge Systematics har på oppdrag fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) sammenlignet den norske, amerikanske og britiske metoden for å beregne lønnsomhet i veiinvesteringer, og konkluderer med at fordi Norge mangler en rekke viktige fordeler i sine beregninger blir veibygging ulønnsomt. Vilrid Femoen i Opplysningsrådet for Veitrafikken mener konklusjonene i rapporten presser frem en debatt om lønnsomhetskalkulering av veiinvesteringer.

- Nesten alle prosjekter blir i dag feilaktig dømt som samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Konsekvensen er dårlige veier og høyere bompengeavgifter, sier Femoen.

Regjeringen har nedsatt en ekspertgruppe som skal se på behovet for å endre beregningsmodellene slik at en større del av den langsiktige mernytten av investeringer fanges opp. Ekspertgruppen vil legge frem sine anbefalinger den 1. oktober i en NOU som skal overleveres finansminister Sigbjørn Johnsen.

- De fleste i fagmiljøet er enige om at en rekke faktorer mangler i de samfunnsøkonomiske beregningene som ligger til grunn for veibygging i Norge. Nå er tiden inne for å beregne den reelle og langsiktige nytten av bedre veier, regional utvikling inkludert, sier Femoen.

Cambridge Systematics anbefaler blant annet å inkludere den positive effekten som økt fremkommelighet har for folk når det gjelder å komme frem i tide.

- Noen eksperter hevder også at bedre levekår og økt livskvalitet kan tas med i beregningene når samfunnsøkonomisk nytte av et bedre veinett skal beregnes. Dette handler om effekten på bosetting, levekår, arbeidsmønster, boligmarkedet og næringsutvikling, sier hun.