Politikk

Med rett til å glemmes

En ny dom gir deg en viss rett til å få fjernet «gammel moro» fra Googles hukommelse.   

Jon Wessel-Aas, partner/advokat i Bing Hodneland advokatselskap. Foto: Selskapet

Jon Wessel-Aas, partner/advokat i Bing Hodneland advokatselskap. Foto: Selskapet

Artikkel av: Øystein Byberg
17. mai 2014 - 07.45

Artikkel av:  advokat/partner Jon Wessel-Aas og cand. jur. Svein Dale Soleng, Bing Hodneland advokatselskap DA.

I en nylig avsagt dom fra EU-domstolen slås det fast at enkeltpersoner kan kreve at feilaktige og utdatert informasjon om seg selv slettet fra søkemotorenes resultater. Dommen viderefører personvernprinsippet om at den enkelte har rett til å bli «glemt».

En gammel kunngjøring

I 1998 publiserte den spanske avisen «La Vanguardia» en kunngjøring om tvangssalg av eiendommen til Mario Costeja González («González»). Kunngjøringen knyttet salget til en pågående gjeldstvist som gjaldt tilbakeføring av mottatt sosial stønad. Etter kunngjøringen ble tvisten løst. 12 år etter leverte den omtale González inn en klage til det spanske Datatilsynet.  Han reagerte på at den gamle kunngjøringen fremdeles dukket opp ved Google-søk på navnet hans.

González’ klage til Datatilsynet var todelt. For det første krevde han at avisen fjernet den aktuelle kunngjøringen fra nett, eventuelt at den ble beskyttet med tekniske hjelpemidler som forhindret at den dukket opp på nettsøk. Datatilsynet avviste denne delen av klagen, da avisen både hadde rett til og var pålagt å publisere kunngjøringen.

Datatilsynet opprettholdt andre del av klagen, som var rettet mot Google Spain og Google Inc. González krevde at søkemotorselskapene fjernet eller skjulte personopplysningene hans, slik at de ikke lenger dukket opp i koplingene til «La Vanguardia».

Klagen gikk sin gang gjennom det spanske rettsystemet, før den endte i Audicencia Nacional, den spanske høyesterett. Før domsavsigelse ba retten EU-domstolen om å avgjøre tre spørsmål i anledning saken

Men hvor holder søkemotoren til..?

For det første ble EU-domstolen bedt om å avgjøre hvilken lands lovgivning saken skulle avgjøres etter. Google Inc., som står drifter søkemotoren har ikke kontorer i Spania, og tilbyr heller ingen tjenester der. Google Spain er et salgskontor som tilbyr annonseplass ved søkeresultatene. Domstolen fant at morselskapet Google Inc. sin søkemotorstjeneste var så tett sammenvevd med Google Spains salg av annonser at det spanske regelverket, herunder Personverndirektivet, også måtte gjelde for morselskapet.

Det andre spørsmålet gjaldt hva Google Inc. gjorde med informasjonen som ble fremvist ved søk. Regnes det som en form for behandling, eller som en nøytral fremstilling informasjon gjort tilgjengelig av andre? Domstolen kom til at søkemotorselskapets praksis med å samle inn informasjon om nettsider, analyseringen og indekseringen av denne og fremvisningen av informasjonen i form av søkeresultater medførte at de var å anse som databehandlere etter Personverndirektivet.

Å bli klassifisert databehandler fører til at søkemotorselskapet må oppfylle samtlige krav til behandling av personopplysninger i som oppstilles i Personverndirektivet.

Svarene på disse to spørsmålene gir to store endringer for søkemotorselskapet. For det første kan det anlegges sak mot det i alle land hvor det har salgskontor eller annen særlig tilstedeværelse. For det andre må det oppfylle de aktuelle lands personvernlovgivning.

Inngrep i retten til privatliv

En rettighet som gis i Personverndirektivet er retten til å få stoppet behandlinger av personopplysninger som ikke er i tråd med direktivet. Det siste spørsmålet den spanske høyesterett ba om å få bli avgjort, var om den registrerte i tråd med denne retten kunne kreve å få fjernet visse søkeresultat knyttet til hans navn.

EU-domstolen fant at søkeresultater i stor grad innvirker på spredningen av informasjon publisert på nett. Søkemotorene forenkler prosessen med å finne opplysninger om den enkeltes privatliv. Denne forenklingen, fremvisningen av søkeresultat, kan være ett inngrep i den enkeltes rett til privatliv.

Slike inngrep kan måtte tåles, men det vil avhenge av en konkret vurdering i den enkelte situasjon. Domstolen slo fast at dette inngrepet ikke kunne oppveies av søkemotorselskapets økonomiske interesse. Andre momenter vil være den enkelte brukers rett til tilgang til informasjonen (informasjonsfriheten), den registrertes rolle i samfunnet, hva slags informasjon det er tale om og hvor sensitiv informasjonen er.

Hva slags informasjon kan kreves fjernet

I tilfeller der et nettsøk på for eksempel personnavn gir resultater som kan anses å være utdaterte, irrelevante, overdrevne eller på andre måter gi et misvisende bilde av en sak, kan navnet på personen eller opplysningen som knytter det til personen fjernes.

I González’ tilfelle krevde han at navnet hans ble slettet fra koplingen. Resultatet ble at informasjonen i originale kunngjøringen kunne bli stående, men at søkemotortjenesten måte fjerne lenker til denne som var koblet til hans navn og/eller basert på hans navn som søkekriterium.  Dommen viderefører retten til å fjernes fra personregistre, en har også en rett til å bli «glemt» av søkemotorene.

Avgjørelsen slår fast at den det gjelder skal kunne klage til søkemotorselskapet. Dersom situasjonen tilsier det, må søkemotortjenesten fjerne de aktuelle personopplysningene fra søkeresultatet.

EU-domstolen presiserte at resultatet kunne kreves fjernet, til tross for at opplysningene i utgangspunktet var lovlig publisert og fremdeles er tilgjengelig hos den originale kilden. Dersom søkemotorselskapet nekter å behandle klagen, kan selskapet klages inn til sitt lands datatilsyn, eventuelt behandles av rettsvesenet.

Avgjørelsens betydning for Norge

Det følger av dommen at så lenge Google Inc via underselskaper har salgskontorer i Norge, må deres behandling av personopplysninger, være i tråd med personopplysningsloven. Personopplysningsloven bygger på Personverndirektivet.

Det meste tyder på at retten til å bli glemt vil bli ytterligere styrket. Den nåværende lovgivningen kom i 1995, og er på flere områder overmoden for reform. EU arbeider med å fornye personvernlovgivningen, og retten til å bli glemt er ett av flere punkt som foreløpig har blitt viet stor oppmerksomhet.

Artikkelen er skrevet av advokat/partner Jon Wessel-Aas og cand. jur. Svein Dale Soleng, Bing Hodneland advokatselskap DA.