Politikk

– Innvandringen har endret forholdet mellom Norge og Polen

NATO-toppmøte, handel og hundre tusen polske innvandrere står på dagsordenen når Polens president kommer til Norge og møter Erna Solberg (H).

Polens president Andrzej Duda. Foto: Ap

Artikkel av: NTB
22. mai 2016 - 13.38

President Andrzej Duda er offisielt invitert av kong Harald, og statsbesøket fra mandag til onsdag vil bli preget av sedvanlig pomp og prakt.

Sammen med kongen skal Duda besøke Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan og gravmonumentet i Narvik til minne om polakker som falt i Norge under andre verdenskrig.

Men en rekke tunge politiske saker vil bli drøftet når presidenten mandag ettermiddag møter Solberg i Oslo. Sikkerhetspolitikk, forsvar og NATO-toppmøtet i den polske hovedstaden Warszawa i juli blir sentrale temaer.

– De kommer også til å snakke om forholdet til Russland, som begge land er veldig opptatt av, sier forsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) til NTB.

– Helt ny situasjon

Den omfattende arbeidsinnvandringen fra Polen blir også et tema på møtet. I Norge bor det over hundre tusen polakker og personer med polsk bakgrunn, og de er vår desidert største innvandrergruppe.

På andre plass ligger innvandrere med bakgrunn fra Litauen, som utgjør rundt 40.000 mennesker. Omtrent like mange har bakgrunn fra Somalia og Sverige.

– Omfanget av innvandringen fra Polen til Norge har skapt en helt ny situasjon og endret forholdet mellom landene, sier Godzimirski, som selv er polakk.

I tillegg er handelen mellom landene økende, og Polen regnes som én av Norges ti viktigste handelspartnere. I fjor ble det eksportert mer norsk fisk til Polen enn til noe annet land.

En viktig forklaring på den omfattende eksporten er at mye norsk sjømat blir videreforedlet i Polen.

– Minner om statskupp

President Andrzej Duda tilhørte tidligere Lov- og rettferdighetspartiet (PiS), som har stått bak en rekke kontroversielle vedtak etter at det vant valget og dannet ny regjering i fjor.

En ny lov har gitt myndighetene sterkere kontroll over de statlige mediene, og statsminister Beata Szydlo har tatt til orde for totalt abortforbud.

PiS-flertallet i nasjonalforsamlingen har også vedtatt en lov som begrenser den polske grunnlovsdomstolens mulighet til å stanse lovgiving som strider med grunnloven.

EU-parlamentets president Martin Schulz hevdet i fjor at situasjonen i Polen minnet om et statskupp. EU-kommisjonen krever at lovendringene som angår grunnlovsdomstolen må oppheves innen mandag, men dette er blitt blankt avvist av Szydlo.

Flyktningkrisen

NUPI-forsker Godzimirski tror også kontroversene rundt PiS og Szydlos regjering vil bli diskutert på møtet mellom Solberg og Duda.

At Polen spiller en langt viktigere rolle i dag enn før landet ble EU-medlem i 2004, mener han er åpenbart. Landet har hatt langt høyere økonomisk vekst enn eurosonen, og dermed tatt igjen noe av «forspranget» til de vesteuropeiske landene.

Både i møte med flyktningkrisen og i klima- og miljøpolitikken har Polen andre standpunkter enn de gamle EU-landene i vest. Landet har vært lite villig til å ta imot flyktninger, og skeptisk til nye klimatiltak som kan ramme den store polske kullindustrien.