Politikk

Historisk folkeavstemning splitter Tyrkia

Tyrkia holder søndag en historisk folkeavstemning som vil kunne endre det politiske systemet og gi presidenten mer makt. Tyrkerne er splittet på midten.

Recep Tayyip Erdogan AP Photo/Lefteris Pitarakis

Recep Tayyip Erdogan AP Photo/Lefteris Pitarakis

Artikkel av: NTB
15. april 2017 - 10.35

Mens ja-siden håper at endringene kan gi landet mer stabilitet, frykter nei-siden at Tyrkia vil bli et autokratisk enmannsvelde styrt av president Recep Tayyip Erdogan.

Grunnlovsendringene som Erdogan og hans regjering har foreslått, innebærer at landets nåværende parlamentariske system skrotes til fordel for et presidentsystem. Statsministervervet forsvinner, og fullmaktene til regjeringssjefen overlates til presidenten.

Erdogan vil få makt til å både utnevne alle ministre og statssekretærer samt halvparten av landets høyesterettsdommere. I tillegg vil han kunne erklære unntakstilstand og utstede lovdekreter. Ifølge Erdogan vil dette gjøre Tyrkia til et mer stabilt, effektivt og velstående land.

Kritikerne frykter imidlertid at det politiske systemet vil miste balansen mellom den lovgivende, utøvende og dømmende makten, og at Erdogan vil få nærmest eneveldig makt.

Store utfordringer

Folkeavstemningen holdes idet Tyrkia står overfor store utfordringer, som terrorangrep, krig med den kurdiske PKK-geriljaen og kuppforsøket i fjor sommer.

Landet har også fått merke konsekvensene av krigen i nabolandet Syria. 3 millioner flyktninger har kommet til landet, og Tyrkia har dessuten involvert seg militært på den andre siden av grensen for å drive tilbake kurdisk-syriske styrker som tyrkiske myndigheter mener samarbeider med PKK.

For Erdogan innebærer lovendringene oppfyllelsen av en drøm han har hatt lenge. Siden 2003 har han enten vært landets president eller statsminister. Som president har han tatt en langt mer aktiv rolle enn sine forgjengere. Han har en finger med i det meste, selv om dagens system krever at han inntar en nøytral politisk rolle.

Populær på landet

Erdogan er fortsatt populær på landsbygda og i religiøse kretser, der han oppfattes som en sterk leder som tør å stå opp mot Europa, terrorister og kuppmakere. Mange gir ham også æren for å ha bedret helsevesenet og for å ha gitt en stemme til mange velgere som tidligere ikke følte at de ble hørt av de mer sekulære lederne.

Meningsmålinger tyder på et svært jevnt oppgjør, noe som har fått opposisjonen til å frykte valgfusk.

Den har også klaget på dårlig tilgang til medier og andre arenaer der det drives valgkamp. I tillegg har den registrert over 100 hindringer, deriblant trusler, vold og tilfeldige pågripelser.

OSSE-bekymring

Folkeavstemningen vil bli overvåket av observatører fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). De har påpekt at avstemningen holdes i en situasjon preget av unntakstilstand og mangel på grunnleggende friheter. Etter kuppforsøket i fjor sommer har tusenvis av mennesker blitt pågrepet eller avskjediget, deriblant embetsfolk, dommere. journalister og opposisjonspolitikere.

Erdogan brukte ett av sine siste valgmøter til å lange ut mot organisasjonen.

– De sier at det blir problemer her hvis det blir ja. Hvem er dere? Kjenn deres plass, sa Erdogan i en tale i byen Konya fredag.

(©NTB)