Politikk

Fascistsvin og bitches

Det er ikke alltid man er fornøyd med den behandlingen man får av det offentlige, og det kan være fristende å få utløp for frustrasjonen sin på Internett. Da må man passe på tastetrykkene.

Advokat/partner Jon Wessel-Aas i Bing Hodneland advokatselskap DA.

Advokat/partner Jon Wessel-Aas i Bing Hodneland advokatselskap DA.

Artikkel av: advokat (H)/partner Jon Wessel-Aas , Bing Hodneland advokatselskap DA.
12. mai 2018 - 09.40

Ytringsfrihet, men...

Selv om vi alle har ytringsfrihet, som til og med er beskyttet i Grunnloven, er den ikke ubetinget. Det finnes noen lovbestemte grenser, for eksempel for å beskytte andres personvern, som også er beskyttet i Grunnloven.

Det er for eksempel generelt straffbart å fremme trusler mot noen, eller til å oppfordre til å utføre straffbare handlinger mot noen. Det er også straffbart å krenke folks privatliv ved å offentliggjøre personlige opplysninger om dem uten samtykke eller uten at det har tilstrekkelig offentlig interesse i sammenhengen. Ærekrenkelser – rettstridige angrep mot noens omdømme – er ikke straffbare, men kan føre til erstatningsansvar.

Alle de nevnte reglene er generelle, og gjelder overfor og mellom alle mennesker.

Utskjelling og fornærmelser

Rene utskjellinger eller fornærmelser vil sjelden rammes av noen av disse bestemmelsene. Der er den juridiske terskelen ganske mye høyere enn hva mange vil oppfatte at folkeskikken tilsier.

Når det gjelder visse yrkesgrupper i samfunnet, har vi likevel regler som beskytter aktørene også mot det som ellers ville være lovlig utskjelling og fornærmelser.

Det gjelder særlig personer som utfører offentlige tjenestefunksjoner.

Jeg har tidligere, i artikkelen «Dommerslakt», skrevet om den særlige straffebestemmelsen som skal beskytte dommere og andre av aktørene i rettssystemet mot vold, trusler og andre rettsstridige handlinger og ytringer som kan påvirke eller som gjengjelder aktørens tjenestehandlinger. Denne bestemmelsen omfatter først og fremst ytringer som også vil være straffbare etter generelle bestemmelser, men den har skjerpet straff, fordi det dreier seg om angrep på sentrale samfunnsfunksjoner.

Vi finner tilsvarende bestemmelser også for offentlige tjenestepersoner generelt.

Men både dommere og andre offentlige tjenestepersoner er i tillegg gitt beskyttelse mot ytringer som normalt ikke ville være straffbare om de ble fremsatt mot eller om andre folk.

Forulemping av offentlig tjenestemann

Etter straffeloven § 156 annet ledd kan man straffes med bot hvis man «ved skjellsord eller annen utilbørlig atferd forulemper en offentlig tjenestemann under eller på grunn av utføringen av tjenesten».

Det er viktig å merke seg at bestemmelsen ikke bare gjelder forulempinger som skjer under utføringen av tjenesten. Den gjelder også når det skjer «på grunn av» utføring av tjenesten. Dette tillegget ble innført av Stortinget i nyere tid, og ble begrunnet med behovet for å  «kunne beskytte ansatte i barnevernet, dommere og andre offentlige tjenestemenn som på grunn av sin yrkesutøvelse blir grovt krenket for eksempel på internett».

Er man misfornøyd med hvordan saksbehandleren i NAV, Skatt eller en hvilken som helst offentlig etat har behandlet sine egen eller en annens sak, oppstiller Grunnloven § 100 om ytringsfrihet en svært høy terskel for å reagere rettslig mot selv svært krass kritikk av saksbehandlingen og/eller avgjørelsen som sådan. 

Sint på Facebook

 Om man derimot sitter hjemme og får lyst til å legge ut en melding på Facebook, der man vil beklage seg over den aktuelle dommeren eller saksbehandleren personlig, bør man vokte seg for hvordan man ordlegger seg. Det gjelder også om man holder seg lang unna trusler og andre mer åpenbart uholdbare ytringer. 

Etter denne bestemmelsen er det som nevnt nok med at ytringen i sammenhengen anses som en utilbørlig forulemping.

Noen eksempler på skjellsord eller andre forulempinger som folk har blitt dømt for etter bestemmelsen, er:

-      «Fascistsvin»

-      «Rasshøl»

-      «Drittsekk og møkkamann»

-      «Bitches»

-      «Du kommer til å bli anmeldt i morgen, din fitte»

-      «Du kan dra til helvete, jeg skal også til helvete så du kan få sitte på»

Disse eksemplene er gjengitt uten den videre konteksten i de aktuelle sakene. Konteksten vil alltid være viktig, men praksis viser at terskelen for straff er ganske lav.

Det gjelder særlig der ytringen fremkommer i en sammenheng som ikke ellers hovedsakelig dreier seg om saklig kritikk, men snarere fremstår som fremsatt i sjikanehensikt. Om det i tillegg – slik man ofte kan se eksempler på – påstås eller insinueres at en offentlig tjenestemanns handlinger er motivert av andre enn lovlige motiver, skal det mindre for å anse ytringer som utilbørlig forulempende.

Det øker alvoret ytterligere dersom ytringene også inneholder opplysninger om vedkommendes privatliv, så som privatadresse eller familieforhold.

Mange kan straffes

Etter fremveksten av sosiale medier, har det utviklet seg til et reelt problem for mange offentlige etater at de ansatte blir utsatt for til dels kampanjepreget sjikane på Internett. Det kan utarte til å bli et større samfunnsproblem, dersom utviklingen går i retning av at det rett og slett blir vanskelig å få folk til å jobbe i de mest utsatte etatene (som nok er NAV og barnevernet), fordi saksbehandlere blir forfulgt personlig på grunn av utføring av tjenesten.

Jeg har selv bistått flere offentlige etater med å håndtere slike saker, og det foreligger etterhvert en god del rapportering som viser at problemet øker i omfang. Mange etater har begynt å ta problemet på alvor på vegne av sine ansatte, gjennom anmeldelser til politiet. Bøteleggingene og domfellelsene har også begynt å komme.

Man skal heller ikke surfe lenge rundt på sosiale medier før man ser at det er mange folk, herunder i mer eller mindre organiserte grupper, som ville ligge svært dårlig an om de ble anmeldt.

Et tips til alle dem som vil benytte sin i utgangspunktet svært vide og grunnlovbeskyttede frihet til å kritisere offentlige myndigheters myndighetsutøvelse: Prøv å la kritikken gå utover myndigheten som sådan, og unngå å la frustrasjonen gå utover den enkelte saksbehandler personlig.

Artikkelen er skrevet av advokat (H)/partner Jon Wessel-Aas , Bing Hodneland advokatselskap DA.