Politikk

Elvestuen: – Vi nærmer oss enighet

Kun de siste bitene gjenstår før landene på klimatoppmøtet i Polen blir enige om felles utslippsregler, opplyser klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Artikkel av: NTB
15. desember 2018 - 16.33

Ved 14-tiden lørdag pågikk klimaforhandlingene i Katowice fortsatt, nærmere ett døgn på overtid.

Sentralt i diskusjonene sto et nytt avtaleutkast på 144 sider, som ved 8-tiden lørdag ble levert til representantene for de nær 200 landene som deltar på møtet. Elvestuen sier til NRK at utkastet ser lovende ut.

– Etter vår vurdering er dette et godt grunnlag for å få en beslutning og en sterkere Paris-avtale. Teksten inneholder et tydelig regelverk, både på det som dreier seg om utslippsreduksjoner, rapportering om utslipp og finansiering, sier statsråden.

– Nå venter vi på et møte i plenum. Jeg vil ikke bli overrasket om det blir diskusjon, men vi skal være nærme, og jobben nå er å få på plass de siste bitene så vi får gode regler for Parisavtalen og en verden som tar ansvar for utslippene, fortsetter han.

Stor uenighet

Avtalen etter klimatoppmøtet COP24 skal etter planen inneholde et felles globalt regelverk for hvordan Parisavtalen skal implementeres. Formålet er å holde den globale oppvarmingen under to grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.

Ifølge en nylig rapport fra FNs miljøprogram UNEP må innsatsen tredobles dersom målene skal nås, men uenigheten er stor blant verdens land om hvordan denne innsatsen skal fordeles. Dette har i aller høyeste grad kommet til syne under forhandlingene i Polen.

Fattigere utviklingsland mener de rikere utviklede økonomiene må ta mer av byrden ettersom det er de som har stått for mesteparten av de historiske utslippene. De mer klimasårbare landene mener også at verden må øke ambisjonene, kutte halvparten av klimautslippet innen 2030 og forplikte seg til å holde temperaturøkningen under 1,5 grader.

– Hvis vi ikke øker ambisjonene, kommer ikke vi til å overleve. Vi kommer i så fall til å dø. Jeg er sikker på at ingen mener dette er et passende utfall, sa Maldivenes president Mohamed Nasheed.

USA, Saudi-Arabia, Russland og Kuwait har imidlertid motsatt seg dette og vannet ut ordlyden i avtaleutkastet, skriver AFP.

Krever finansiering

I tillegg til krangel om de mer overordnede målene har det også vært intense diskusjoner om flere enkelttiltak.

Utviklingslandene har blant annet tatt til orde for såkalte «tap og skade»-tiltak. De innebærer ordninger for økonomisk støtte til klimasårbare land som har for svak økonomi til å håndtere konsekvensene av klimaendringene, som mange av dem allerede har blitt rammet av.

Utviklingen av et felles globalt system for såkalte karbonmarkeder, samt et regelverk for hvordan de enkelte landene skal innrapportere sitt faktiske klimautslipp, har også vært stridstemaer.

Målet er å hindre at klimakutt blir rapportert dobbelt. Det kan skje når et land tar grep for å redusere klimautslipp, for eksempel gjennom å investere i planting av skog i et annet land, hvorpå begge land tar æren for det og mener de er nærmere å oppfylle målene i Parisavtalen.

– Kompromiss

Avtaleutkastet som nå ligger på bordet beskrives som et «kompromiss». Detaljene i hva det inneholder er foreløpig ikke kjent, men også utviklingslandene ser ut til å være fornøyde.

– Jeg tror vi har funnet en landingssone. Det er et kompromiss, sa Gebru Jember Endalew, formann i forhandlingsgruppa som omfatter de minst utviklede landene, til nyhetsbyrået AFP ved 12-tiden lørdag.

– Men det er litt vanskelig å inngå kompromisser når over 190 land er samlet, slo Endalew fast.

(©NTB)