Politikk

Massivt nei til brexit-avtalen

Statsminister Theresa Mays brexit-avtale ble som ventet nedstemt i Parlamentet. Storbritannia går inn i en uviss tid framover (Oppdatert).

Photo: HO / various sources / AFP

Photo: HO / various sources / AFP

Artikkel av: NTB
15. januar 2019 - 20.40

Storbritannia går en svært usikker tid i møte etter tirsdagens avstemning i Underhuset, der et massivt flertall av de folkevalgte sa nei til utmeldingsavtalen Storbritannia har forhandlet fram med EU.

Alt i alt stemte 432 parlamentarikere mot, mens bare 202 stemte for.

– Underhuset har talt, og regjeringen vil lytte, sa May da resultatet var klart.

Hun inviterte umiddelbart til tverrpolitiske samtaler for å finne en løsning. Men det ville ikke opposisjonsleder Jeremy Corbyn høre noe om. Han reiste i stedet mistillit mot regjeringen.

– Dette er det største tapet noen regjering har lidd i dette huset siden 1920-tallet, sa Corbyn.

– Det er et katastrofalt nederlag for regjeringen, tordnet han.

Mistillitsforslag

Flere representanter tvitret bilder fra nei-lobbyen, rommet i Parlamentet der representantene går inn i for å stemme mot et forslag. Det var fylt til randen.

De folkevalgte skal allerede onsdag ta stilling til Labours mistillitsforslag. Får opposisjonen flertall, betyr det at Storbritannia kan bli kastet ut i valgkamp så tidlig som onsdag kveld.

Samtidig blir kravene stadig mer høylytte om en ny folkeavstemning om EU-medlemskap.

Men ifølge BBC har May fortsatt støtte fra det nordirske unionistpartiet DUP. Dermed har regjeringen gode sjanser til å overleve, trass i at mange av Mays egne partifeller stemte mot avtalen.

Tar initiativ til sonderinger

May selv ønsker nå sonderinger på tvers av partigrensene for å forsøke å nå fram til et kompromiss.

– Hver dag som går uten at dette løses, betyr mer usikkerhet, mer bitterhet og mer sinne, advarte hun i sin appell til de folkevalgte.

Men realiteten, glefset Corbyn tilbake, er at May i to år har avvist dialog og bare lyttet til sine egne. Ifølge ham er statsministeren kun ute etter å redde eget skinn.

Frykt for «no deal»

Hva som skjer videre, er dermed fullstendig i det blå.

Den uavklarte situasjonen har fått frykten til å øke for «no deal», det vil si et kaotisk scenario der Storbritannia krasjer ut av EU uten å ha noen avtale på plass.

– Med kveldens avstemning har risikoen økt for en uordnet uttreden, advarer EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker.

– Tida er nesten ute, sier han.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) uttaler at Norge er godt forberedt på et «no deal»-scenario.

– Men det er fortsatt mulig å få flertall for en løsning som innebærer at Storbritannia forlater EU med en avtale, sier hun.

«Overveldende»

Storbritannia-ekspert Øivind Bratberg betegner Underhusets nei som et piskeslag mot Theresa May og hennes regjering.

– Hun fikk et større flertall mot seg enn de fleste ventet. Tallene hørtes voldsomme ut på forhånd, men så ble de enda større. Det er ganske brutalt og ganske enestående. Det er overveldende, rett og slett, sier Bratberg, som er førstelektor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Han mener det er noe uvirkelig over situasjonen som nå har oppstått i britisk politikk.

– Den vitner om en vilje til å gå helt ut på klippekanten for å se hvem som faller i avgrunnen først.

Dette kan være alternativene

1. Nye forhandlinger 

May tolker Underhusets nei som et krav om en bedre avtale. Hun går tilbake til EU i håp om å sikre nye innrømmelser for å blidgjøre de folkevalgte. Nye samtaler kommer i gang, samtidig som dramatikken øker idet klokka ubønnhørlig tikker ned mot fristen. Utgangspunktet er at Storbritannia automatisk trer ut av EU ved midnatt norsk tid den 29. mars, med eller uten avtale.

2. Norge pluss

Tverrpolitiske sonderinger viser at et flertall av de folkevalgte er villige til å støtte en brexitavtale som legger opp til en tettere tilknytning til EU etter skilsmissen. May setter i gang en dialog med EU for å få justert avtalen med dette målet i sikte. Et alternativ som er blitt mye diskutert, er «Norge pluss», det vil si en modell der Storbritannia i likhet med Norge blir med i det indre marked, men der britene i tillegg blir med i EUs tollunion.

3. Nyvalg

May taper tillitsvoteringen og går av. Ingen ny regjering lar seg stable på beina, og nyvalg blir utlyst. Et slikt scenario vil høyst sannsynlig også innebære at Storbritannia må be EU om å gå med på å utsette utmeldingen for å gi neste regjering tid til å stake ut en ny kurs. Utsettelse er mulig, men krever enstemmighet blant EUs medlemsland.

4. Ny folkeavstemning

En fløy i Underhuset har lenge fremmet krav om en ny folkeavstemning om EU-medlemskap. May har blankt avvist dette alternativet, men kravet kan få fornyet aktualitet nå som Underhuset har forkastet brexitavtalen. En ny folkeavstemning vil neppe la seg gjennomføre før den 29. mars, så også dette scenarioet vil etter all sannsynlighet forutsette at EU går med på å utsette skilsmissen.

5. Styrt «no deal»

May blir sittende som statsminister. Hun konkluderer med at det ikke er mulig å oppnå mer i forhandlingene med EU, men hun er heller ikke villig til å utsette eller avlyse utmeldingen. I stedet tar hun en beslutning om å styre Storbritannia mot en mest mulig kontrollert skilsmisse uten avtale. Et slikt scenario vil trolig møte massiv motstand i Underhuset, men kan likevel bli sluttresultat hvis ingen andre alternativer får flertall.

6. Kaotisk «no deal»

De folkevalgte har sagt nei til Mays avtale, men ingen andre alternativer får flertall. Dermed er Underhuset lammet, og Storbritannia kastes ut i en kaotisk skilsmisse uten avtale, simpelthen fordi det er dette alternativet som automatisk blir utfallet hvis ingenting annet besluttes.

7. Ingen utmelding

EU-domstolen fastslo i desember at britene har rett til å avlyse utmeldingen dersom de skulle ønske det. Flere veier kan lede til et slikt utfall, for eksempel en ny folkeavstemning som gir flertall for å bli værende i EU, eller en beslutning i Underhuset om å avlyse utmeldingen i ellevte time.

Fakta om brexit

* EU og Storbritannia ble i november enige om en avtale om vilkårene for Storbritannias uttreden av EU den 29. mars 2019. Avtalen må godkjennes av Parlamentet i London samt av EUs ministerråd og EU-parlamentet før den kan tre i kraft.

* Avtalen legger opp til en overgangsperiode som skal løpe fra 30. mars 2019 til 31. desember 2020. I overgangsperioden vil det meste fungere som om Storbritannia fortsatt var med i EU, men uten at Storbritannia får være med i EUs beslutningsprosesser. Dette skal gi Storbritannia tid til å forhandle fram nye avtaler med EU og andre land før de praktiske konsekvensene av Storbritannias uttreden av EU trer i kraft.

* Avtalen sikrer rettighetene til borgere som innen utløpet av overgangsperioden har flyttet lovlig fra andre EU-land til Storbritannia eller fra Storbritannia til andre EU-land. Disse bestemmelsene skal også utvides til Norge.

* Storbritannia og EU er i tillegg enige om hvor mye Storbritannia skal betale inn til EUs budsjetter.

* Egne særordninger er forhandlet fram for Gibraltar, Kypros og Nord-Irland.

* Ordningene for Nord-Irland innebærer at overgangsperioden kan bli forlenget én gang i ett eller to år hvis EU og Storbritannia ikke klarer å forhandle seg fram til alternative løsninger i tide. Er det fortsatt ingen enighet ved overgangsperiodens utløp, vil en reserveløsning tre i kraft.

* Reserveløsningen innebærer at Storbritannia blir værende i EUs tollunion inntil alternative løsninger er forhandlet fram. For å sikre like konkurransevilkår må Storbritannia dessuten følge EUs konkurranseregler, regler for statsstøtte, miljøstandarder og arbeidslivsregler.

* Avtalen inneholder også detaljerte bestemmelser om hvordan tvisteløsning og håndheving av avtalen skal fungere.

* Sammen med avtalen er det lagt fram en felles politisk erklæring om rammene for det framtidige forholdet. Denne erklæringen er ikke juridisk bindende, men skal stake ut kursen for framtidige forhandlinger om en frihandelsavtale og andre samarbeidsavtaler mellom EU og Storbritannia.

(©NTB)