Politikk

Lekestreik for klima

Vi skjønner ikke helt hva det går om.

Foto: NTB / Scanpix

Foto: NTB / Scanpix

Artikkel av: Trygve Hegnar
26. mai 2019 - 00.01

Fredag 22. mars samlet 15.000 skoleelever seg på Eidsvoll plass foran Stortinget for å demonstrere for klimaet. På landsbasis skal det ha vært 40.000 som deltok i klimastreiken.

Det spesielle skal være at elevene streiker i skoletiden, og det skal være veldig modig.

Alle vil vel streike for klimaet (sånn cirka 5,3 millioner nordmenn er vel for klimaet), men ikke alle kan gjøre det i arbeidstiden. For skoleelever er det åpenbart morsommere å streike enn å pugge gloser.

Førstkommende fredag er det nye streiker foran Stortinget, og det er Natur og Ungdom som arrangerer og organiserer. Visstnok skal det på verdensbasis også streikes, og man venter 100.000 streikende i 100 land (ikke særlig mange pr. land).

Vi skjønner ikke helt hva det går om. Men Aftenposten viser til plakater med «Redd jorden», «Forandring krever handling» og «Ikke ødelegg fremtiden vår».

Lederen i Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord, sier at «målet er at Stortinget skal stemme over kravene de kommer med».

Dette er både søtt og naivt, men det er ikke slik det foregår. Stortinget stemmer ikke over forslag fra skoleelever på Eidsvolls plass. Tror skoleelevene det, kan de bare bestille Eidsvolls plass hele året, men da mister skoleelevene skoleplassene sine.

«Vi vil bruke denne streiken til å vise Stortinget hvor stort engasjementet er, hvor mange som bryr seg om jordkloden. Vi vil at de skal stemme for kravene vi kommer med under streiken og slutte å vende oss ungdommer ryggen» (Eiterjord).

Visvas.

Det grunnleggende problemet for skoleelevene og Natur og Ungdom er at et engasjement for et godt og bedre klima er en selvfølge, men vanskeligheten består i å finne de rette virkemidler for å redde verden. Noen mener gigantiske vindparker er løsningen, mens andre naturvernere protesterer mot dette. Noen vil avslutte olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen, mens andre vil stoppe flyene. Noen vil bare sykle og gå.

Stortinget kan ikke stemme over plakater med «Redd jorden» eller «Forandring krever handling».

Hele problemet består i å finne de beste og riktige virkemidler nasjonalt og internasjonalt, og det tar tid. Stortinget kan derfor ikke stemme over maset fra Eidsvolls plass.

Selvfølgelig blir det gøy med aktiviteter og torg, og massevis av dekning fra nasjonale fjernsynsstasjoner, og sikkert hilsener fra svenske Greta Thunberg som sparket det hele i gang, men det hjelper ingenting.

«De gule vestene» i Frankrike holder fortsatt på hver helg, men der streikes det mot høye bensinpriser og skatter, og kamp mot ulikhet.

Å redde jorden står norske skoleelever for, og de vil angivelig fortsette til de får en endring.

«Alle er velkomne. Alle er nødvendige» (Thunberg).

Men vi mener det i det minste bør bli en debatt om hva som virker best, og da er det nok slik at skolebarna har noe å lære. I klasserommet.