Politikk

Putin markerer 20 år ved makten

I 1999 utnevnte president Boris Jeltsin en ukjent, tidligere KGB-agent til statsminister. 20 år senere er Vladimir Putin en av verdens mektigste ledere. 

Foto: Alexei Druzhinin/Sputnik Kremlin Pool Photo via AP

Foto: Alexei Druzhinin/Sputnik Kremlin Pool Photo via AP

Artikkel av: NTB
10. august 2019 - 07.52

Ingen synes i stand til å utfordre Putin som vekselvis har vært statsminister og president i de to tiårene han har styrt Russland med seg selv i sentrum.

Men i sommer har opposisjonen igjen samlet store skarer til protest mot det toppstyrte autoritære systemet Putin har skapt.

Til tross for at Putin har en folkelig støtte som mange vestlige ledere bare kan drømme om, har oppslutningen dalt i senere tid. I sommer har harmen vokst over måten opposisjonen behandles på foran borgermestervalget i Moskva til høsten. 

Frykt for spredning

Demonstranter som har fylt gatene til tross for risikoen for pågripelse og fengsling, er møtt av det største politioppbudet siden 2011 og 2012, da lignende, men enda større demonstrasjoner fant sted.

– Det viser at man er veldig urolig for at dette skal spre seg, og at man vil kvele det i starten, sier Gudrun Persson som er russlandsforsker ved svenske Totalförsvarets forskningsinstitut.

Nå gjelder protestene et lokalvalg, selv om det dreier seg om selve hovedstaden, men i 2021 er det valg til nasjonalforsamlingen, og i 2024 utløper Putins presidentperiode. 

I henhold til grunnloven kan han ikke gjenvelges, og det hersker stor usikkerhet om hva som da skjer.

Autoritært system

– Det er et politisk autoritært system som har bygd seg opp gjennom 20 år, og det forutsetter på et vis en Putin på toppen, sier Persson.

– Hvordan skal man styre det for å sikre at man blir sittende ved makten? Og for Putins del handler det også om at han må sikre seg immunitet om han skal forlate politikken, sier hun.

Da Putin tiltrådte, var det tillatt for opposisjonen å stille til valg. Nå tillates bare den opposisjonen som systemet godkjenner, og all annen opposisjon har det svært vanskelig.

Siden han kom til makten, er også mye av økonomien kommet under statlig kontroll, og Putin har full kontroll over TV-kanaler som sender nasjonalt. 

Det gjør at han kan styre bildet av seg selv, og han framstiller seg gjerne som en kraftkar, gjerne i bar overkropp, en sportslig, energisk og veltalende leder, en president med stormaktsambisjoner som har trappet opp sin konfronterende retorikk mot Vesten i senere år.

Folk går lei

– Rett etter annekteringen av Krim var det populært på hjemmebane, men det har ebbet ut litt. Man ser av meningsmålinger at folk er blitt ganske lei av denne fiendtlige politikken. Men framfor alt er folk lei av at det går dårlig med økonomien, sier Persson.

Den russiske økonomien er hardt rammet av fallende oljepriser og Vestens sanksjoner, Husholdningsinntekten har sunket for femte år på rad, og særlig er folk sinte på høyere moms og at pensjonsalderen økes.

Annekteringen av Krim og støtten til ukrainske separatister har dessuten ført til dypfrosne relasjoner med Vesten, noe som begynte med Georgia-konflikten i 2008.

Kunne fått godt ettermæle

– Om han hadde gått av i mars 2008, slik det var tenkt, hadde han fått et veldig godt ettermæle, tror jeg. Det var før Georgia, mens økonomien gikk bra og forbindelsene til Vesten var gode, mener Persson.

Spørsmålet som melder seg, er hvilken plan Putin har for seg selv etter 2024. 

– Det er egentlig ikke noe annet enn grunnloven som sier at han må slutte. Ambisjonen er vel på en eller annen måte at han blir sittende, men spørsmålet er i hvilken rolle, sier Persson.

(©NTB)