Politikk

Trygve Hegnar: Fortsatt vindkraft-nei

Tre av vindturbinene i Midtfjellet vindpark i Fitjar kommune i bakgrunnen. Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpix

Tre av vindturbinene i Midtfjellet vindpark i Fitjar kommune i bakgrunnen. Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpix

Artikkel av: Trygve Hegnar
11. august 2019 - 00.01

Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen tirsdag 6. august 2019.

Vi er skeptiske til undersøkelser som angivelig viser at det er flertall i befolkningen for å bygge vindkraftparker på land. Dagbladet har lansert en ny meningsmåling (Ipsos i juni), og plutselig heter det at det er «flertall med visse forbehold». Et merkelig flertall.

39 prosent sier nemlig nei og 10 prosent vet ikke. Bare 25 prosent sier ja uten forbehold, mens 25 prosent sier «ja, men bare så lenge vindturbinene ikke er synlige fra turterreng eller boligstrøk».

Tolker man forbeholdet litt strengt, som man bør gjøre, er det bare 25 prosent for vindmøller.

Det er, tross alt, ikke lett å bygge flere hundre meter høye turbiner uten at de sees i naturen.

Det er derfor motstanden er så stor på Frøya.

Kanskje det ikke er så lett å se anleggsveier og driftsanlegg, men de går hardt ut over landskap og natur.

På landsbasis er det 21 nye vindkraftanlegg under bygging, og det blir flere.

Det ligger i de enkelte kommuners makt å si nei til vindkraftpakker, men det er ikke så lett å si nei heller. I Roan kommune i Trøndelag sier ordføreren at de får 20 millioner kroner i eiendomsskatt fra vindparken, og det samlede budsjettet er på 90 millioner kroner. Da sier det seg selv at inntektene blir satt opp mot nye sykehjemsplasser, nytt bibliotek og andre velferdsgoder.

Og så gir utbyggingen nye arbeidsplasser i selve byggeperioden (etterpå er det minimalt).

Noen har moret seg med å fortelle at de enorme rotorbladene må skiftes ut etter ti år, og fordi de ikke kan resirkuleres må de angivelig graves ned. Netto CO2-effekt tilsvarer visstnok 40 millioner sugerør (noen er veldig hissige på sugerør).

Avgjørende for oss er likevel at vannkraften i Norge gir oss all den private strømproduksjon vi trenger, og vannkraften kan også bygges ut med moderate midler. Vi har fossilfri energi!

Produksjonen fra vindkraften blir i denne sammenheng minimal, og må settes opp mot nedbygging og utbygging av uberørt natur. I den grad vindkraften blir eksportert, og det blir den jo (Norge kjøper og selger), mener vi naturen bør gå foran.

Den teknologiske utviklingen går raskt, og vindparker til havs kan kanskje bli en eksportindustri for Norge, men å rasere Frøya, mot store protester fra lokalbefolkning og naturvernere, virker svært unødvendig.

Og: Det er flertall mot gigantturbinene.

Marius Holm i Zero sier at vindkraften må til for å erstatte fossil energi (han har vært en god pådriver for elbiler), men da overser eller glemmer han potensialet i vannkraften, og det er vel ikke slik at vi i Norge må angripe uberørt natur for å erstatte kullfyrt elproduksjon i Tyskland.

Da må vi nemlig bygge veldig mange vindparker i Norge.