Reise

Dans deg gjennom verden

De fleste land har en tradisjonsrik dans. Hvis du tør, kan du berike reisen ved å lære deg noen trinn.

Artikkel av: Karen Thue / Kjersti Blehr Lånkan
7. april 2016 - 12.08

Fra salsa på Cuba til tango i Buenos Aires eller polka på ball i Praha: Reisen blir morsommere hvis du kan slenge deg med i lokal dans.

Noen særtrekk har dans som tilhører samme verdensdel, selv om det kan være vanskelig å generalisere, påpeker Egil Bakka, professor emeritus i dansevitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.

– I Asia danser man mye med hender og armer, som gjerne er mer sentrale enn fotbevegelsene. I Europa, derimot, er fotbevegelsene viktigst, og rytmene er ofte ikke så kompliserte, sier Bakka.

I mange land i Afrika danser man til flere rytmer på samme tid.

– Ulike deler av kroppen kan bevege seg til ulike rytmer: Skulder til én rytme, hofter til en annen, bein til en tredje. Det er ofte et komplekst rytmisk forhold mellom trommene, forteller Bakka.

I Nord- og Sør-Amerika blandet de europeiske dansene seg med danser tilhørende både afrikanske slaver og amerikanske urfolk, hvis dans man for øvrig vet lite om.

– Danser som er blitt populære fra 90-tallet, som tango, vals, foxtrot, rumba, rock'n roll, shake, disko og break, har røtter i Nord- og Sør-Amerika, sier Bakka.

Cubansk dans

José Arturo Leguén Lores er opprinnelig fra Cuba, men driver nå danseopplæringen Malecón i Oslo, der han jobber med kulturutveksling mellom Norge og Cuba. Han mener litt dansekunnskap definitivt kan berike reisen.

– På Cuba danser alle uansett, fest betyr dans og musikk. Vi trenger ikke å gå ut, man danser hjemme, i nabolaget, vi sitter og spiller litt domino, noen lager litt mat, vi drikker litt rom, noen setter på musikk, og vi danser.

Lores mener man kan forstå mye av Cuba gjennom dansen.

– Dans har spilt en kjempeviktig rolle på Cuba, uten den hadde vi ikke klart å leve. For når du er glad, hjelper det på alt. Tenk på alt Cuba har gått gjennom siden revolusjonen, med handelsblokade og dårlig økonomi. Da Sovjetunionen falt, ble Cuba veldig isolert. Hovedinntekten var sukker og frukt, vi måtte endre det, og åpnet for turisme. Dansen og musikken gjør at mange turister blir glad i landet, mener han.

I tillegg til cubansk salsa, som Lores påpeker at han på Cuba kaller casino, er også andre danser utbredt på øya.

– Rumba er eldre enn salsa, og begynte med slavene i kolonitiden, forteller Lores, og deler rumbaen inn i tre typer: rolig jambo, hurtig guaguancó og solodansen colombia.

Argentinsk tango

Ramón Giménes underviser i tango på Oslo Tango Club og er en av dem som har bidratt til å gjøre den argentinske tangoen populær i Norge. Han forteller også elevene sine om tangoens historie og filosofi.

– Tangoen oppsto på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, med den enorme immigrasjonen fra Europa, særlig Sør-Europa. Argentina er det mest europeiske landet i Sør-Amerika. Folk dro fra krise, fattigdom og arbeidsledighet, de hadde et behov for å være sammen, sier han.

Tango er for øvrig ikke lenger forbeholdt argentinske klubber.

– Du kan reise hvor som helst i verden. Med et par tangosko i vesken kommer du inn i et miljø med en gang, sier han.

Wienervals og polka

Noen steder i verden er spesielt knyttet til visse danser.

– Typisk er tango i Buenos Aires, wienervals i Wien, selskapsdans – men også capoeira, som er mer en kampsport – i Brasil, sier Bakka.

Tsjekkias nasjonaldans er polka.

– Det er vanlig at ungdommen lærer polka på videregående skole, og i Praha har de store ball der man danser polka, forteller han.

I Spania kan du oppleve flamencoen, dansen som ble til i møtet mellom andalusisk og islamsk kultur, iblandet sefardisk (jødisk) kultur og sigøynerkultur. Du kan for eksempel besøke flamencomuseet i Sevilla. Såkalt Bollywood-dans er blitt kjent over hele verden gjennom Indias Bollywood-filmer, og tilbys flere steder i Norge. I dag blandes imidlertid elementer fra vestlig dans inn, mens dansen i filmene opprinnelig var mer basert på tradisjonell indisk dans.

Vi kaller alt dette dans. Men hva er dans egentlig?

– Dans er et vestlig uttrykk som tas for gitt her, i andre deler av verden kan det bety ulike ting. Men de aller fleste land har en bevegelseskultur med bevegelser som har en estetisk eller magisk, religiøs intensjon, sier Bakka.

Slik danser de

* USA: Folkedansen square dance, med fire par, en turdans der man danser med hverandre på kryss og tvers og i firkant.

* Mellom-Amerika: Salsa/merengue/bachata.

* Argentina: Tango.

* Cuba: Salsa/Rumba.

* Afrika: En uendelig mengde ulike danser som man kan se dansegrupper danse i byene, iblant kan man delta også.

* Nord-Afrika/Midtøsten/Tyrkia: Magedans/orientalsk dans

* Kina: Enkle selskapsdanslignende pardansformer til boksmusikk, på åpne plasser i byene.

* Thailand: En rekke folkedanser, hvorav klassisk dans er kjent for å ha 108 basistrinn. Rett kroppsholdning. Fingerbevegelsene er spesielt viktige og fortellende.

* Irland: Solo/gruppedans, kjennetegnet av rett holdning, armene ved siden og raske fotbevegelser. Danseforestillingene «Riverdance» og «Lord of the dance» har bidratt til ny interesse for irsk dans.

* Færøyene: Kjededans som man synger lange kvad til, og danser med et nokså enkelt, stadig gjentatt steg. Slik kjededans kan man også oppleve på Balkan og i Bretagne i Frankrike, både til sang og instrumentalmusikk.

* Ungarn: Csárdás, som er både en sosial dans og folkedans, kan oppleves på dansehus. De ungarske sigøynerdansene har også vært del av tradisjonen.

* Østerrike: Vals.

* Spania: Flamenco.

* Tsjekkia: Polka.