HÅP: – Ubrukelige atferd- og tankemønstre kan endres i alle miljøer og på alle områder, sier coach Siri Spillum. Foto: Privat
– Men hvor går grensen for når man bør – og ikke bør – bry seg?
– Du må bry deg når du tenker: «Tenk om det var min datter», «Så grusomt å stå i dette!», «Så feig kan jeg ikke fremstå!», «Så egoistisk vil jeg ikke være!» Det er når du ser ting du ikke liker, noe du muligens kan avverge ved å bry deg.
- Siri Spillum har vært seniorkonsulent ved Varehandelens Høyskole og gründer. Hun reiser land og strand rundt med sine foredrag og workshops.
- Tilhørerne kommer fra ulike bedrifter og organisasjoner. De har til felles at de ønsker sunnere relasjoner og friskmeldt arbeidsmiljø.
- I disse dager er hun engasjert i et større prosjekt kalt: «Mot til handling», om vold i nære relasjoner.
- Hun skal skrive en bruksbok om å bryte mønstre knyttet til vold.
– Hva er etter din mening et overtramp – hvor går grensen?
– Det er mye som spiller inn, men når noen sier eller viser at hit, men ikke lenger, da er det nok.
Hun er likevel optimistisk:
– Ubrukelige atferd- og tankemønstre kan endres i alle miljøer og på alle områder, sier Spillum.
Hun jobber daglig både i bedrifter og med den enkelte.
Gruppe-psykologi
Filosof Øyvind Kvalnes ved Handelshøyskolen BI har tidligere trukket frem et vanlig fenomen som kalles «tilskuereffekten», som kan minne om unnfallenheten.
Jo flere som ser at noen trenger hjelp, desto mindre sjanse er det for at noen gjør noe Øyvind Kvalnes, Handelshøyskolen BI
– Jo flere som ser at noen trenger hjelp, desto mindre sjanse er det for at noen gjør noe. Vi får pulverisering av ansvar. Når mange er passive, begynner vi å tvile på egen vurderingsevne, og tenke at det kanskje ikke er så alvorlig likevel, sa han til Finansavisen.
I tillegg kan man rammes av «bekreftelsesfellen»:
– Hvis vi har bestemt oss for at en person er hederlig og grei, skal det mye til for at vi skifter mening, selv om personen har beveget seg inn i tvilsomme aktiviteter. Samtidig skal det mye til for at vi stoler på en vi har stemplet som en drittsekk.
Varsling
Frode Helmich Pedersen, ved Universitet i Oslo, er en av dem som fortalte om sitt syn på #metoo:
– #metoo har ført til endrede retningslinjer for håndtering av varsling i mange organisasjoner og bedrifter, sa han til Dagsavisen.
Pedersen mente at menn nå er mer bevisste både på hvor utbredt fenomenet er og hvor store og alvorlige skadevirkningene av trakassering og overgrep kan være.
Jeg fikk en ny forståelse av hvor ille det kan være å bli utsatt for relativt milde former for overtramp Frode Helmich Pedersen, Universitet i Oslo
– Jeg fikk en ny forståelse av hvor ille det kan være å bli utsatt for relativt milde former for overtramp. Atferd jeg tidligere anså som noe man til en viss grad måtte tåle, ser jeg nå på som uakseptabelt.
Samtidig oppfordret han til en ikke-fanatisk holdning, og at man ikke må henge ut uskyldige.
