<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Brann i Japans obligasjonsmarked

Japans sentralbank fortsetter å føre en ekstremt duete pengepolitikk med negative renter, og truer med å kjøpe «et ubegrenset antall» statsobligasjoner når investorene ser bedre muligheter andre steder.

Publisert 31. okt. 2022 kl. 11.33
Oppdatert 31. okt. 2023 klokken 09.20
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 612 ord
UKONVENSJONELL: Haruhiko Kuroda og Japans sentralbank går mot strømmen, og beholder negative styringsrenter. Det krever store støttekjøp i obligasjonsmarkedet. Foto: Bloomberg

Samtidig som så å si sentralbankene i alle andre industrialiserte land setter opp rentene insisterer Japans sentralbank (BoJ), ledet an av sentralbanksjef Haruhiko Kuroda, på å fortsette med en negativ styringsrente på minus 0,10 prosent.

Fredag annonserte Japans statsminister, Fumio Kishida, at det skal sprøytes inn mer penger i økonomien, gjennom en økonomisk stimuleringspakke på 265 milliarder dollar. Den mener han skal bidra til å øke BNP med 4,6 prosent og redusere inflasjonen med 1,2 prosentpoeng, i løpet av 2023.

«Vi skal sørge for at Japan ikke får den tosifrede inflasjonen som i USA og Europa», sa Kishida på pressekonferansen. «Vi ønsker å påvirke energiprisene, som er hovedkilden bak inflasjonen.» Inflasjonen i Japan var bare på 3 prosent i september, mot en amerikansk på 8,2 prosent.

Støttekjøp for å holde rentene nede

BoJ står i mot presset om å føre en haukete pengepolitikk med høye renter, blant annet gjennom en stram styring av rentekurven for statsobligasjoner. Kuroda og sentralbanken har kjøpt – eller truet med å kjøpe – et «ubegrenset volum» av statsobligasjoner, for å presse obligasjonsprisene opp og rentene ned.

Et selvpåført rentetak på 0,25 prosent for Japans tiåringe statsobligasjon styrer hva sentralbanken foretar seg i markedet. For å holde renten på 0,25 kreves det store kjøp av når investorer omplasserer kapital til andre steder. 

Blant annet er renten på den tiårige amerikanske statsobligasjonen over 4 prosent – 3,25 punkter over den japanske motparten på 0,25. Naturligvis velger investorer dermed å plassere pengene sine i det amerikanske alternativet som gir høyest avkastning. Dermed må BoJ støttekjøpe i markedet for å holde seg innenfor rentetaket. Styringen av rentekurven begynner å slå sprekker, ved at markedet har presset de andre rentene oppover.

Ved at Kuronda og sentralbanken kjøper så store volum av statsobligasjoner økes også risikoen for at markedet fryser fast. «Det ser ikke bra ut for en internasjonal reservevaluta», skriver Pete Sweeney i Reuters. Japan er den tredje største økonomien i verden, med i overkant av 5 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt. 

Dollargapet skaper problem

Japans problem koker ned til den store forskjellen mellom de amerikanske og japanske økonomiske forholdene. Vekslingsforholden mellom amerikanske dollar og japanske yen er på et nivå som ikke vitnet siden 1990.

For første gang siden 1998 grep sentralbanken aktivt inn i markedet i september. Da gjennomførte de støttekjøp av yen for nesten 20 milliarder dollar, ifølge Bloomberg. Den 21. oktober mistenkes det at Kuroda og sentralbanken gjennomførte det største støttekjøpet noensinne, hvor de kjøpte yen for 26,8 milliarder dollar. På fire timer falt verdien av dollar i yen fra 151,519 til 146,32. Mandag formiddag stod USDJPY i 148,28 yen per dollar.

Mengden utenlandske valutareserver BoJ sitter på tilsier imidlertid at det foreløpig ikke er problematisk å beholde rentetaket på tiåringen gjennom støttekjøp. Ved utgangen av september hadde BoJ 1.121.384 millioner dollar i utenlandske valutareserver på bok, ned 54.016 millioner dollar i forhold til beholdningen ved slutten av august, ifølge BoJ. Ved utgangen av august var beholdningen på 1.292.072 millioner dollar, etter en nedgang på 30.962 millioner fra juli.

Dystert makroøkonomisk bilde

Den svake yenen presser opp Japans importutgifter. I september steg de med 40 prosent for femte måned på rad. For å illustrere et enda dystrere bilde, falt Japans fabrikkproduksjon for første gang på fire måneder i mai, blant annet drevet av økte råvarepriser og global økonomisk stagnasjon.

Netto short-posisjoner i yen har skutt i været, og er på det høyeste nivået siden mai. Ifølge Reuters og U.S. Commodity Futures Trading Commision, er antallet oppe i 102.618 short-kontrakter.

Fed ventes å annonsere nok en trippelheving onsdag, som legger forholdene til rette for et økt gap mellom yen og dollar. Det prises inn en 82,2 prosent sannsynlighet for en trippelheving, og 17,8 prosent sannsynlighet for bare en dobbeltheving, ifølge CME FedWatch Tool. Det vil øke presset på Japans valuta ytterliggere.