<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 9. des. 2022 kl. 19.16
Oppdatert 10. des. 2022 klokken 08.23
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 486 ord
BANNER I KIRKEN: Mitt inntrykk er at det er viktig for de fleste aktive forvaltere å mene noe, slik at de fremstår som verdifulle, skriver Thomas Nielsen. Foto: Iván Kverme

Indeksfond og regelstyrte strategier er vinnerne

Vi er vår egen verste fiende fordi psykologien virker mot oss, skriver Thomas Nielsen i First, som selv forvalter et aktivt aksjefond.

Indeksfond har bred global diversifisering, lave kostnader og slår flertallet av aktive forvaltere over tid. Til tross for dette er kun 33 prosent av norsk fondskapital plassert i indeksfond, ifølge Verdipapirfondenes forening (VFF). Er dette nok et eksempel på såkalt overconfidence, som koster norske sparere og investorer dyrt?

Ofte er det mye selvfølgeligheter om å like selskaper med god ledelse, solid balanse, sterk markedsposisjon osv.

Statistikk fra de seneste ti årene viser at globale indeksfond gjør det bedre enn sine aktive konkurrenter. Av de 19 fondene med minimum ti års historikk som finnes på Nordnet, kommer de fire som er indeksfond alle på øvre halvdel, og har en årlig avkastning på 14,8 prosent, 1 prosentpoeng høyere enn aktive fond på 13,8 prosent. Med renters rente over en tiårsperiode, blir dette en forskjell på 34 prosentpoeng, der indeksfond har gitt 298 prosent mot aktive fond på 264 prosent.

Selv om andelen forvaltningskapital i indeksfond øker, er likevel to tredjedeler av norsk fondskapital plassert i aktive fond. Fondet Storebrand Global Multifactor har utvist den høyeste avkastningen av alle i perioden, med 339 prosent i sum, vesentlig over snittet av øvrige aktive fond, og også et godt stykke over indeksfond. Det som gjør dette ekstra interessant, er at det er et modellbasert faktorfond.

Noen aktive forvaltere vil klare å slå indeksen, det handler primært bare om statistisk fordeling

Mitt inntrykk er at det er viktig for de fleste aktive forvaltere å mene noe, slik at de fremstår som verdifulle. For eksempel «jeg tror gassprisen vil holde seg høy gjennom vinteren, og Vår Energi er lavt priset» eller «jeg tror markedet for bilannonser vil ta seg opp fremover, og Adevinta-kursen har falt mye» for å bruke et par norske eksempler. Bare les børsintervjuene i Finansavisen for å finne flere. Ofte er det mye selvfølgeligheter om å like selskaper med god ledelse, solid balanse, sterk markedsposisjon osv. Men fakta er at alle selskaper er 100 prosent eiet, også de 50 prosent som er den dårligste halvparten, for å illustrere litt flåsete. Historien viser at lønnsomme spådommer er sjeldne.

Noen aktive forvaltere vil klare å slå indeksen, det handler primært bare om statistisk fordeling. Kanskje noen reelt sett faktisk er flinkere enn markedet, men det er vanskelig å skille fra hverandre.

Vi er vår egen verste fiende fordi psykologien virker mot oss. Vi hater å ta tap, forankrer oss i irrasjonelle ting, søker bekreftende informasjon, legger for stor vekt på nylige hendelser (pandemivinnere/-tapere) og går i en rekke andre tankefeller. Samtidig påvirker støy oss til å ta dårlige avgjørelser. Samme forbrytelse får ulik straff, sykdom får ulik diagnose og viner og skolestiler får ulike karakterer.

Det kan kanskje virke litt underlig at jeg som aktiv forvalter forfekter indeksfond. Likevel har jeg uhyre tro på regelstyring for å skape langsiktige resultater, noe som er en dominerende del av strategien til First Veritas, som jeg selv forvalter.

Thomas Nielsen

Forvalter av First Veritas