<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Brennhet oljeindustri trosser sanksjonene

Russisk oppstrømsvirksomhet trosser vestlige oljesanksjoner, og ruller videre som før. Boringen var i fjor den høyeste på over ti år.

Publisert 14. feb. 2023 kl. 10.48
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 535 ord
HOLDER KOKEN: President Vladimir Putin kan glede seg over at russisk oljeboring i fjor var den høyeste på over ti år. Foto: NTB

Russland utløste et byks i oljeprisen sist fredag med sitt varsel om kutt i oljeproduksjonen med 500.000 fat pr. dag, og beskrev det som en reaksjon på vestlige sanksjoner.

– Dette var ikke frivillig, de ble tvunget til det. De har ikke evnen til å holde volumene oppe fordi de ikke har tilgang til nødvendig teknologi, uttalte EUs energikommissær Kadri Simson ifølge Bloomberg i etterkant.

Boret over 28.000 km 

Men nyhetsbyrået har fått tilgang til bransjetall fra Russland som forteller en annen historie. Disse viser at russiske oljerigger boret mer enn 28.000 kilometer i fjor, det meste på over et tiår. Antall brønner steg nesten 7 prosent til over 7.800, og de fleste store selskapene overgikk resultatene fra året før.

Etter at russisk oljeproduksjon nådde sitt laveste etter invasjonen på 10,05 millioner fat pr. dag i april, steg den til rundt 10,9 millioner fat pr. dag ved utgangen av 2022 og holdt seg nær dette nivået i januar.

– Oljeserviceindustrien jobber stort sett som før. Russland har vært i stand til å beholde det meste av kompetanse, eiendeler og teknologi, sier direktør Vitalij Mikhaltsjuk for forskningssenteret ved Business Solutions and Technologies (BST), tidligere en del av russiske Deloitte & Touche.

Ikke alle har rømt

Bakgrunnen for at russisk oljevirksomhet trosser vestlige sanksjoner og holder seg oppe er først og fremst at store internasjonale oljeserviceleverandører, ifølge Vygon Consulting, utgjør bare 15 prosent av markedet som domineres av de innenlandske produsentenes egne avdelinger – eksempelvis i Rosneft, Surgutneftegas og Gazprom Group. 

«Russiske selskaper tiltrekker seg utenlandske leverandører hvis de trenger høyteknologiske tjenester og utstyr, så vel som avansert programvare», går det ifølge Bloomberg frem av en rapport fra et Moskva-basert konsulenthus. Men slike leveranser trengs generelt ikke for å holde oljen flytende fra eksisterende felt.

Videre er noen av de største, vestlige oljeserviceleverandørene – dog med noen begrensninger – fortsatt i Russland. Dette gjelder både SLB og Weatherford. Sistnevnte uttalte i fjor at selskapet ikke lenger foretar nyinvesteringer i Russland, men landet var i seneste kvartalsrapport likevel listet opp som et av dem man opererer i.

Dessuten solgte de to oljeservicekjempene som faktisk forlot Russland – Halliburton og Baker Hughes – virksomhetene sine til lokale aktører. 

– Dette gjorde at de kunne beholde de ansatte og ekspertisen, sier oljeanalytiker Victor Katona i Kpler til nyhetsbyrået.

Kan ikke lagre stort

BST påpeker overfor Bloomberg at hovedproblemet for russisk oljeindustri har vært tilgangen på vestlig, avansert utstyr.

– Men disse problemene blir løst takket være import gjennom mellomledd i vennligsinnede stater eller ved å finne alternative leverandører i Kina, sier Mikhaltsjuk.

Vestlige sanksjoners effekt på russisk oppstrømsvirksomhet har altså vært begrenset, men samtidig har ikke Russland kapasitet til å lagre olje i stor skala. Hvis selskapene ikke får solgt, kan systemet hope seg opp, slik det gjorde da kjøperne uteble i ukene etter invasjonen i fjor.

Nyhetsbyrået har ikke sett det bevist at EU-embargoen på russisk oljeimport har forårsaket sammenlignbare problemer, ettersom russisk produksjon har holdt seg godt oppe i de to månedene siden den ble innført. 5. februar fulgte Europa opp med embargoen på raffinerte oljeprodukter som diesel, men den fulle effekten av denne er for tidlig å bedømme.