<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– De gjør Kina en stor tjeneste

Mens spenningen øker i Midtøsten, sitter Kina stille på sidelinjen. – De ser ikke mye å vinne på å ta en sterkere posisjon, sier en analytiker.

Publisert 15. jan. 2024 kl. 10.32
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 529 ord
LOVER HEVN: Jemenske menn viser frem portrett av houthi-lederen Abdul Malik al-Houthi under en protest 5. januar. Foto: NTB

Uroen i Midtøsten gikk inn i en ny fase fredag da USA og Storbritannia fredag utførte omfattende luftangrep mot Houthi-opprørere i Jemen som et svar på angrep på skip i Rødehavet.

Opprørerne var raskt ute med å love hevn, og uttalte i helgen at skipsangrepene vil fortsette . Natt til lørdag angrep USA igjen, og natt til mandag hevder USA å ha skutt ned en rakett sendt fra den Houthi-kontrollerte del av Jemen mot det amerikanske marinefartøyet USS Laboon som patruljerer sør i Rødehavet for å ivareta sikkerheten for sivil skipsfart.

Kina sitter på sidelinjen

Én part som hittil nøyer seg med å sitte stille på sidelinjen i den eskalerende konflikten er Kina, men det er ikke fordi det ikke står mye på spill. Tvert om importerer Kina halvparten av sin olje fra Midtøsten, og landet eksporterer mer til EU enn USA, melder Bloomberg.

– De ser ikke mye å vinne på å ta en sterkere posisjon. Dette ligner deres tilnærming til Russland/Ukraina-krigen, der de krever fred, men nekter å fordømme eller trekke seg tilbake fra Russland eller bidra betydelig for å fremme fred, sier Jennifer Welch, sjefanalytiker for geoøkonomi ved Bloomberg Economics.

SITTER STILLE: Kinas president Xi Jinping. Foto: NTB

En talskvinne for det kinesiske utenriksdepartementet, Mao Ning, uttrykte fredag en «dyp bekymring» for eskaleringen i Rødehavet – men sa samtidig ingenting om at Beijing vil foreta seg noe.

Kilder med kjennskap til saken hevder overfor nyhetsbyrået at flere land i Midtøsten de siste ukene har oppfordret Kina til å bruke sin regionale innflytelse for å forhindre en større krig. Men Kina står overfor begrensninger når det gjelder å overbevise både houthiene og den store oljenasjonen Iran.

– Kinas evne til å fremheve makt i Gulfen er veldig lav, og landet vil definitivt ikke bli involvert i en større konflikt. En sterk fordømmelse vil risikere å opprøre deres allierte i Teheran og ikke utrette mye, sier William Figueroa, førsteamanuensis og Kina/Midtøsten-ekspert ved Universitetet i Groningen.

Flere vil ty til jernbanen?

Enkelte i Beijing ser også på Houthi-angrepene i Rødehavet som fordelaktige for Kina.

«På en måte har houthiene ubevisst gjort Kina en stor tjeneste», skrev Xiao Yunhua, en professor ved den kinesiske hærens National Defense University ifølge Bloomberg på sosiale medier i desember.

Han hevdet at uroen i Rødehavet vil få flere handelsaktører til å bruke jernbanen, og derigjennom styrke president Xi Jinpings signaturprosjekt «Belt & Road Initiative» for å bygge infrastruktur i fremvoksende økonomier. 

«Utvidelsen av sistnevnte er nøyaktig vår internasjonale strategi for å bryte USAs hegemoni, undergrave amerikansk sjømakt og fremme global multipolaritet», fortsatte Xiao.

Henry Huiyao Wang, gründer av den Beijing-baserte forskergruppen Center for China and Globalization, hevder overfor nyhetsbyrået at Kina vil ta en helhetlig tilnærming til spenningen i Midtøsten – inklusive Houthi-angrepene. 

– Roten er Israels angrep på Gaza. Vi må virkelig se på dette som en helhet, heller enn en enkeltstående situasjon, sier han.