På tampen av hvert år hører vi gjerne at «neste år blir bedre», men i finansverdenen var slike spådommer fullstendig feil når det gjaldt 2022. Etter fredagens fall på nesten 1 prosent er Europas Stoxx 600-indeks ned med 13 prosent siden forrige nyttår. For USAs S&P 500 og Japans Nikkei 225 utgjør nedturene henholdsvis 19 og 9 prosent.
Disse tallene er i lokal valuta, og kronen har i år svekket seg betydelig mot mange store valutaer. Det medfører at avkastningen for norske investorer har vært bedre. KLPs globale indeksfond har likevel tapt nesten 9 prosent i år.
Man har heller ikke kunnet gjemme seg i «tryggere» obligasjonsfond. For eksempel er KLP Kort Horisont MSA, som kategoriseres som et defensivt internasjonalt kombinasjonsfond, ned med nær 7 prosent. Bare fire av 28 lignende produkter har gitt positiv avkastning i 2022.
Historikken fremstår som enda verre, når man tar i betraktning at Norges årlige konsumprisvekst i november var 6,5 prosent. Ingen av kombinasjonsfondene og bare noen få aksjefond klarte dermed å opprettholde eiernes kjøpekraft. Unntakene var hovedsakelig porteføljer med fokus på fremvoksende markeder som Tyrkia og Brasil eller sektorene energi og helsetjenester. Også fondene Storebrand Verdi, DNB Norge Selektiv, Fondsfinans Norge og SpareBank 1 Norge Verdi leverte imidlertid en avkastning som betydelig oversteg den årlige inflasjonen.
Nå kan det tenkes at «neste år blir bedre». S&P 500-indeksen ga en totalavkastning på minus 18 prosent eller verre i 2008, 2002, 1974, 1937, 1931 og 1930. I bare to av disse seks tilfellene, i 1930 og 1931, fortsatte børsfallet i det følgende året. Typisk førte nedturen til at Fed tråkket på stimulanspedalen, slik at penger igjen begynte å strømme inn i aksjemarkedet. I 2009 og 2003 økte S&P 500 følgelig med 26-28 prosent, I 1975 ble oppgangen enda mer dramatisk, hele 37 prosent. Selv i 1938, året før Tyskland invaderte Polen, steg det amerikanske aksjemarkedet.
