Ukens finansnyheter har blitt sterkt preget av meldingen fra Silicon Valley Bank som torsdag varslet om et tap på 1,8 milliarder dollar. Dette hadde store ringvirkninger i aksjemarkedet, og særlig ble amerikanske bankaksjer rammet.
Storbankindekser opplevde torsdag sine største fall på nesten tre år, mens de amerikanske storbankene JPMorgan og Bank of America falt henholdvis 5,41 og 6,20 prosent. Selv var Silicon Valley Bank ned 60 prosent torsdag, og ned ytterligere 60 prosent i førhandelen fredag.
Ved børsåpning ble det innført handelsstopp i aksjen, så rapporterte medier om at banken var i samtaler om et mulig salg etter at de ikke klarte å hente kapital. Nå er SVD stengt av finansmyndighetene.
«SVB er ikke en stor risiko i seg selv, men frykten er nok at tapene som ligger hos SVB også ligger hos andre større banker», forklarer sjefstrateg Eric Bruce og aksjestrateg Joachim Bernhardsen i Nordea i en ukesrapport.
De mener frykten nå er at flere banker er nødt til å selge obligasjoner med tap for å blant annet dekke innskuddene som ble gjort under pandemien da innskuddrentene var lavere. Samtidig påpeker de at det likevel er flere faktorer som peker mot at andre banker ikke vil rammes på samme måte.
«Problemene minner en på at rentene har steget mye på kort tid og at det kan ha uante konsekvenser» skriver Bruce og Bernhardsen.
«Banksektoren er også avhengig av tillit. Om mange nok tror problemene i SVB gjelder for større deler av sektoren kan uroen spre seg uavhengig av at det fundamentale bildet, med god kapitaldekning og lave utlån, er bra».
Arbeidsmarkedet kjølner
Fredag kom det som omtales som månedens viktigste nøkkeltall i USA, som viste at jobbveksten i landet var mye større enn ventet.
Sysselsettingen utenfor landbruket i USA økte med 311.000 stillinger i februar. På forhånd var konsensus en vekst på 205.000 stillinger, ifølge Trading Economics.
Bruce og Bernhardsen mener rapporten gir inntrykk av et mindre press i arbeidsmarkedet.
«Ledigheten steg litt hjulpet av sterk vekst i arbeidstilbudet. Gjennomsnittlig lønnsvekst var bare 0,2 måned-over-måned. Om utviklingen de siste tre månedene vedvarer impliserer det en årlig lønnsvekst på godt under 4 prosent. Disse lønnstallene svinger mye så en skal ta det med en klype salt, men de passer godt med bildet av mindre konkurranse i arbeidskraften» skriver de.
«I sum, tross sterke sysselsettingsvekst er det liten grunn til å øke takten i renteøkninger for Fed basert på denne rapporten».
