<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

H&M-tall gir grunn til håp

Motehuset overrasket positivt i sitt seneste regnskapskvartal, og fikk et kursløft på 16 prosent. Også andre kleskjeder steg.

Publisert 30. mars 2023 kl. 16.48
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 300 ord
VENTER BEDRE MARGINER: Også H&Ms guiding overrasket positivt torsdag. Foto: Bloomberg

Første kvartal avsluttes fredag, og snart starter en ny resultatsesong. Enkelte selskaper opererer imidlertid med regnskapsår som ikke følger kalenderåret, og flere av disse har allerede lagt frem ferske tall.

Et eksempel er H&M, som torsdag meldte om 12 prosent høyere omsetning og et overskudd på 541 millioner svenske kroner i de tre månedene frem til 28. februar. Meglerhusene hadde ventet et tap på 975 millioner svenske kroner, men konsensusestimatet tok ikke høyde for en ekstraordinær gevinst på 999 millioner svenske kroner.

Kleskjedens marginer krympet fra 49,3 til 47,2 prosent, grunnet høye råmaterial- og transportkostnader pluss den sterke dollaren. Ifølge ledelsen fortalte er disse faktorene imidlertid i ferd med å reverseres, og dette bidro til at H&M-aksjen steg med 10 prosent. Også planer om å kjøpe tilbake aksjer for opptil 3 milliarder svenske kroner skapte optimisme.

H&Ms rapportering gir håp om at også andre kleskjeder kan slå forventningene. Følgelig var Adidas-aksjen opp med nesten 6 prosent, mens Inditex, som blant annet eier merkene Zara og Massimo Dutti, la på seg 2 prosent.

Dessuten ble vi servert et knippe interessante makronyheter. I Spania stupte den årlige konsumprisvekst fra 6,0 prosent i februar til 3,3 prosent i mars. På forhånd hadde analytikerne ventet 3,8 prosent. Fallet skyldtes hovedsakelig billigere strøm og drivstoff. Kjerneinflasjonen, som ekskluderer energi og matvarer, sank med bare 0,1 prosentpoeng, til 7,5 prosent.

Samtidig avtok Tysklands konsumprisvekst fra 9,3 til 7,8 prosent. Konsesusestimatet var imidlertid bare 7,5 prosent, og matvareprisene var hele 22,3 prosent høyere enn for ett år siden. Markedet så umiddelbart et større behov for pengepolitiske innstramninger, og renten på tiårige tyske statsobligasjoner økte betydelig.

I USA har rentehevingene bare i liten grad påvirket jobbmarkedet. Antallet nye søknader om arbeidsledighetstrygd steg i forrige uke til 198.000, mens økonomene hadde spådd 195.000. Det samlede antallet amerikanere på arbeidsledighetstrygd var derimot noe mindre enn ventet.