Det fortsetter å rulle inn interessante og til tider urovekkende nyheter fra banksektoren i USA og Europa. Tirsdag la HSBC frem ferske tall for første kvartal. Bankens resultat før skatt økte til skyhøye 12,9 milliarder dollar, delvis grunnet to ekstraordinære poster på i alt 3,6 milliarder dollar. Aksjekursen steg med 5 prosent.
En annen finanskjempe, Morgan Stanley, varslet at 3.000 ansatte, rundt 5 prosent av bemanningen, skal sparkes. Grepet skyldes forventninger om verre økonomiske tider og færre lukrative megleroppdrag. Dette er Morgan Stanleys andre runde med masseoppsigelser, bare siden nyttår. Konsernets aksjekurs var ved firetiden ned med 2 prosent.
Store aktører som JPMorgan, UBS og HSBC har hittil dratt nytte av at en rekke banker har kollapset, ettersom dette har gitt muligheter til billig å plukke opp kunder og filialer. Deres små og mellomstore rivaler fortsetter imidlertid å slite, og i kjølvannet av hvert desperate salg av en kriserammet bank spekulerer investorene hvem som blir den neste til å bukke under.
For tiden er KeyCorp og Zions Bancorporation høyt opp på denne listen. Begge fikk dramatiske kursfall mandag, og tirsdag ettermiddag var de ned med ytterligere 9-10 prosent. De to har nå tapt henholdsvis 21 og 18 prosent på en måned, og er nå mindre verdt enn noen gang siden april 2020, da coronaviruset lammet verdensøkonomien. På den positive siden har KeyCorp og Zions en samlet børsverdi på «bare» 145 milliarder kroner, rundt 3 prosent av tilsvarende for JPMorgan.
Uansett er bankene blitt mer forsiktige med å dele ut penger til kreti og pleti. En undersøkelse gjennomført av Den europeiske sentralbanken viste tirsdag at det nå er vanskeligere å få lån enn noen gang siden 2009, under den globale finanskrisen. Den omfattet USA, Europa og Japan.
Utenfor finanssektoren gjorde BP det dårlig. Kursen falt mer enn 8 prosent, selv om selskapets inntjening i første kvartal slo analytikernes forventninger med god margin. Lavere olje- og gasspriser senket bunnlinjen fra 6,2 til 5,0 milliarder dollar, og utbyttet ble holdt uendret på 6,61 cent per aksje. I tillegg skuffet energigigantens planer for tilbakekjøp av egne aksjer.
Man skulle tro tegnene på problemer i verdens største økonomi ville skape mer pessimisme blant investorene, men slik er det ennå ikke. Tvert imot ligger CNNs frykt-og-grådighets-indeks på 54, noe som signaliserer en «nøytral» holdning. Dette er det samme som for en uke siden, men opp fra 49 tidlig i april.
