Gjestekommentar: Thomas Eitzen, kredittstrateg i SEB
Man kan tenke på kursen på investeringer som et utrykk for to ting; hva vi tror skjer og sannsynligheten for at det blir veldig mye dårlige eller bedre. Tror jeg det mest sannsynlig blir bra vekst, men er bekymret for at det kan gå helt galt, vil jeg betale mindre enn om jeg trodde på samme hovedscenariet, men mente at risikoen for krise var liten. Klarer vi å beskrive hva vi tror på i base case samt sannsynligheten for alvorlig trøbbel, har altså vi kommet langt i å bestemme hva kursen skal være.
Rentemarkedet sier at det null risiko for finanskrise. Aksjemarkedet er enig. Kredittmarkedet (de mest negative folkene) er også enig at dette går veien. Vel er man fremdeles litt skeptisk til eiendom samt de aller dårligste selskapene (kredittrating CCC), men selv her ser kredittinvestorene lys i enden av tunnelen. Markedets vurdering er altså at kriserisikoen er svært, svært lav.
Hva så med sentralscenarioet? Altså, hvordan det mest sannsynlig blir? Tilsynelatende er det priset fryd og gammen. Inflasjonen er i all hovedsak under kontroll og inntjeningen i selskapene er, aggregert sett, bra. Ettersom forventningen til inntjeningsvekst for det brede markedet er rimelig høy, ser det ut som det er lite oppside. Prises det at økonomien går bra, samt ingen risiko for krise, er det nesten bare nedside i kursene.
Men priser aksjemarkedet virkelig at økonomien skal gå som en kule? En måte å måle dette på er å splitte opp markedet i sektorer og se på hvordan inntjeningen har vært og hvordan den forventes å bli. Er det virkelig sånn at hele næringslivet går bra? Vi deler (det amerikanske) aksjemarkedet i 40 sektorer og undersøker. Første observasjon er at 18 av 40 sektorer (46 prosent) har hatt negativ vekst i inntjening siste året. Til vanlig pleier denne andelen å ligge rundt 20 prosent. At halvparten av sektorene har negativ vekst har vi kun sett tre ganger de siste 30 årene; under dot-com-krisen, under finanskrisen og til slutt under coronakrisen.
At inntjeningen det seneste året ble lavere enn året før, trenger ikke utelukkende skyldes at det går dårlig i økonomien. For mange var 2022 et fantastisk år – og satte dermed lista høyt for 2023. Vi går derfor videre og regner ut hvor mange av sektorene som forventes å tjene mindre i 2024 enn i 2023. Også her ligger tallet rundt 50 prosent!
Nok en gang er dette sifre vi kun har sett i de tre kriseperiodene. Justerer vi for at aksjeanalytikere er mer positive enn folk flest, ligger det an til at et sted mellom 60 og 70 prosent av sektorene faktisk kommer til å tjene mindre penger i 2024 enn i fjor.
Det ser ikke ut som aksjemarkedet mener veksten i økonomien er bredt basert. Velger man den negative tolkningen, betyr det at markedet (implisitt) tror den brede økonomien kommer til å gå dårlig i 2024. Og det er sjelden bra for markedene. Men her ligger også den positive muligheten. Tenk hvis det viser seg at økonomien blir helt ok? Og at 70–80 prosent av sektorene har vekst?
